Skuterlovendring utraderer friluftsliv
Fem år etter at H, FrP og SP sikret at fornøyelseskjøring med snøskuter ble tillatt, er motorferdselloven i praksis snudd opp ned. I regelverket står det at friluftslivet er en nasjonal verdi, at friluftslivet skal stå i en særstilling, at det skal hensyntas spesielt, at kommuner derfor ikke bør legge skuterløyper i viktige viktige friluftsområder. Men det er nettopp det kommunene gjør, og det i stor stil.
Stortinget vedtok i forbindelse med endringen i motorferdselsloven i 2015, at «effekten av endringen» for bl a natur og friluftsliv burde evalueres, slik at ny kunnskap kunne benyttes «i den videre utviklingen av regelverket.»
Nå foreligger evalueringen, utført i regi av anerkjente Norsk institutt for naturforskning (NINA). Den viser at friluftslivet som «nasjonal verdi» er vekslet inn i lokal valuta: To av tre snøskuterkommuner har foreløpig lagt skuterløyper i viktige områder for friluftslivet. I praksis har loven sikret snøskuterinteressene denb særstillingen som friluftslivet skulle hatt: Dyrebare friluftsområder overkjøres nå bokstavelig talt i det meste av Snøskuter-Norge. Flere av løypene har vært klaget inn til Fylkesmannen, og en helt til sivilombudsmannen, da med henvisning til at dette må være lovstridig?Ikke en eneste klage har fått medhold.
Hvordan er det mulig?
Forklaringen er at lovendringen ble markedsført som om friluftslivet fortsatt skulle prioriteres., og regelverket utformet slik at det bygget opp under inntrykket. Men velgerne ble lurt, miljøbevegelsen ble lurt, advokater ble lurt, et ukjent antall politikere likeså. Også Fylkesmannen ga i første omgang medhold til flere klager fra natur- og friluftsorganisasjonene. Men etter nærmere veiledning fra Klima- og miljødepartementet, måtte også de innse: Lovens intensjon var ikke det samme som lovens intenderte virkemåte!
Når «skal» blir til «bør» blir til kan – gi blaffen
I § 4 i loven er det to slags bestemmelser med konsekvenser for hvordan loven skal virke: Forpliktende bestemmelser og ikke-forpliktende bestemmelser. Det siste kalles også hensyns-juss. Og hensynsjuss er slik innrettet at selv om det står «skal ta hensyn til», eller «skal stå i en særstilling», så betyr ikke «skal» lenger skal. Når det kommer til selve beslutningen, dvs hvordan loven skal virke, betyr «skal» i praksis «bør», eller «kan».
Intensjonene gruses
Med ett unntak, er alt som har med favorisering av friluftslivet å gjøre havnet i avdeling for ikke-forpliktende juss. Det vil si at når kommunene «skal» ta hensyn til friluftsliv, betyr det at de «bør» ta hensyn til, som betyr at de til slutt «kan» ta hensyn til – eller la være. Da ender det opp i det som kalles «kommunalt skjønn». Og hvis kommunens politiske flertall, ved skjønn, kommer til at dokumentert viktige friluftsområder er mindre viktige enn en ny skuterløype, så er løpet kjørt – for friluftslivet. For den forrige regjeringen bestemte også at kommunens skjønn er noe Fylkesmannen, nå Statsforvalteren, ikke skal legge seg opp i. Og mens «hensynet» til friluftslivet er oppfylt ved at viktigheten er taksert og klassifisert, behøver ikke behovet for nye skuterløyper begrunnes nærmere.
Stortingets forutsetninger om å gi friluftslivet en særskilt beskyttelse gruses dermed av kommunal praksis. Loven gir ikke et eneste «viktig friluftslivområde» i landet et faktisk vern mot å bli gjennomboret av snøskuterløyper. Igjen: Med ett unntak.
Unntaket
Oslofolk ville trolig gått mann av huse i protest dersom skuterløyper ble foreslått tillatt som mulighet inn over i skogsmarkene rundt byen, og massiv politisk motstand herfra ville satt hele lovendringen i akutt fare. Oslomarka ble derfor omfattet av «forpliktende juss», med et blankt forbud mot skuterløyper. Ironien ligger i at den viktige nasjonale verdien som loven skulle sikre, kun ble sikret i et eksklusivt belte rundt beslutningtakerne i Oslo.
Loven som sparker bein under seg selv
I okt. 2020 avviste Statsforvalteren i Troms/Finnmark klager fra friluftshold på et vedtak Rana Kommune gjorde om en svært kontroversiell skuterløype. I utdraget nedenfor kan du lese statsforvalterens oppsiktsvekkende kommentar til sitt eget vedtak (om å avvise klagene):
Å anlegge denne løypa «vil sannsynligvis medføre at områdets kvaliteter reduseres og muligens også at friluftsfolket fortrenges, i strid med lovgivers ønske. Det er betimelig å sette spørsmålstegn ved om friluftslivsinteressene, med dagens ordlyd, har et tilstrekkelig rettsvern i loven. Også vi vil, i likhet med Fylkesmannen i Nordland og andre sentrale høringsparter, sterkt fraråde kommunen å etablere løyper i slike viktige og svært viktige friluftslivsområder. Dette er i tråd med lovgivers intensjon.»
Hele vedtaket kan leses her
Turistforeningen, Norsk Friluftsliv og Naturvernforbundet har sendt brev til Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn om saken. Brevet kan leses her
For mer informasjon, kontakt:
Rådgiver Christian Børs lind tlf 90 57 71 82, cbl@naturvernforbundet.no
Generalsekretær Maren Esmark, tlf 97 18 33 79, me@naturvernforbundet.no