Gulowsen trakk spesielt fram statsbudsjettet og framleggingen av naturmeldingen som tapte muligheter til å ta opp kampen mot natur- og klimakrisen.

– Regjeringens nylige statsbudsjett og framlegging av Naturmelding er en skremmende bekreftelse på regjeringens manglende vilje og evne til å følge opp sitt eget mantra fra Hurdal, om at «natur og klima skulle være rammen om all politikk», sa Gulowsen.

– CO2-utslippene går opp, naturbudsjettene går ned, og det foreslås ingen tiltak for å snu trenden. Regjeringen har til og med sendt forslag til nye klimamål på høring, som er så lave at de selv erkjenner at de vil bryte mot Parisavtalen, sa Gulowsen.

Landsmøte i Trondheim

Naturvernforbundet er samlet til landsmøte i Trondheim denne helgen for å stake ut en kurs for hvordan Norge kan møte natur- og klimakrisa. 150 delegater fra 70 fylkes- og lokallag er til stede. Landsmøtet er Naturvernforbundets øverste og viktigste organ. Det er her organisasjonen bestemmer sin politikk og hvem som skal sitte i organisasjonens ledelse.

Gulowsen viste til den massive støtten fra natur- og klimaforskere om at det haster for naturen og klimaet. Minst 30 prosent av land og hav må vernes, og det trengs nå kraftfulle og raske tiltak for å hindre katastrofale klimaendringer.

– Vi har en regjering som kutter i naturbudsjettene, påstår at vi ikke har nok kunnskap til å sette vernemål for havområdene våre – selv om vi tydeligvis har nok kunnskap til å tillate både nedbygging, oljeboring, bunntråling, havvind og gruvedrift, og ikke tør å sette arealnøytralitet som ramme for kommunalt selvstyre, sa Gulowsen.

–Til tross for massiv støtte fra klimaforskere om at klimakrisa er alvorlig og trenger kraftfull politikk raskt, går utslippene knapt ned, CO2-avgiften står på stedet hvil og oljenæringen får fortsette som den vil, sa han.

Roste Trondheim

Gulowsen viste til at det skjer mye god miljøpolitikk på lokalt nivå og trakk blant annet fram Trondheim som et godt eksempel.

– Ved å løfte en rekke miljøsaker under valgkampen her i fjor, fikk Naturvernforbundet gjennomslag i bystyret selv med Høyre-regjering, for både bynaturpark, Tillermarka, blant annet. Mange kommuner har også sagt nei til nye hyttefelt, gjennomført planvask og kastet ut både naturødeleggende vindkraftplaner og oppdrettsplaner, som følge av mer miljøvennlige flertall. Nå trenger vi desperat det samme på Stortinget, sa Gulowsen.

Han understreket at det er en rekke tegn på at miljøbevisstheten i folket er langt større enn hos politikerne som styrer landet.

– Min påstand er at det er vesentlig større naturkriseforståelse i folket enn hos dagens maktpolitikere, som både gir oss grunnlag for vesentlig flere medlemmer, men også mye større politisk gjennomslag i tiden som kommer, sa Gulowsen.

Mye positivt

Han trakk fram en rekke positive trender:

▪ NRKs saker og serier om bit-for-bit-nedbygging, blant annet i Oppsynsmannen og «Norge i rød, hvitt og grått».

▪ Oppdrettsnæringa går fra krise til krise, og vi har endelig har klart å stoppe landbasert oppdrett mange steder, senest i Fleinvær i Nordland.

▪ Avsløringene av skognæringas selvjustis har kommet på løpende bånd det siste året, naturskog er endelig på dagsorden.

▪ Klimautvalget 2050 har kommet med en fantastisk offentlig utredning (NOU) som viser hvordan en samordnet natur- og klimapolitikk kan ta oss til lavutslippssamfunnet innen 2050.

▪ I Oslofjorden er kriseforståelsen nå så stor at selv Fiskeridirektoratet har foreslått nullfiske i de marine nasjonalparkene som vernetiltak, dette gir tro på at vi også kan få det til andre steder.

▪ Stadfesting av planplikt for skogsbilveier i Akershus og Hordaland, seirene ved Veavågen skole i Rogaland og Bunestoppen i Grenland, arealnøytralitet nevnes av stadig flere.

▪ Demonstrasjonene etter Fosendommen som satte samiske rettigheter ettertrykkelig på dagsorden.

▪ Planer om vindkraft i Davvi og Innvordfjellet er endelig avvist, og de aller flest vindkraftprosjekter som har vært til kommunal behandling i år har blitt avvist av kommunestyrene, de to siste var avslagene på Skreå og Bergheia i Sirdal forrige uke.

▪ Naturvernforbundet har eget samepolitiske råd, Naturvernforbundet har et samisk samarbeid i naturvernsaker.

▪ Mer interesse om ENØK enn tidligere, blant annet gjennom at regjeringen har lovet at Enova skal få tilbake et strømspare-mandat, at LO omtaler strømsparing som «lisence to operate», og at Aps programkomite har foreslått å doble regjeringens enøk-mål for 2030 til 20TWh.

▪ Fjordsøksmålet, vi har anket saken til Lagmannsretten og fikk den fremlagt for EFTA-domstolen, hvor vi har sterke grunner til å forvente solid støtte. Vi har uansett bidratt til innstramming av Norges tolkning av dette svært viktige europeiske miljøregelverket.

– Sett miljøet først

Gulowsen hadde denne oppsummeringen av hva det betyr å sette miljøet først:

– Hvertfall at man holder Lofoten, Vesterålen, Senja, Mørebankene og Iskanten fri for oljeboring. Utrolig nok er selv dette punktet fjernet fra Senterpartiets nyeste partiprogram, og er fortsatt ikke inne i Høyres. Andre åpenbare minimumskrav er selvsagt en plan for utfasing av oljeavhengigheten, å ta klimamålene på alvor, sikre vern til lands og til vanns i tråd med Naturavtalens mål, arealnøytralitet for alle kommuner, forbud mot flatehogst i naturskog, en energipolitikk som setter strømsparing på topp framfor hensynsløs vindkraftutbygging i naturområder og mer av alt raskere, og gjenreising av Miljøverndepartementet som fagdepartement, sa Gulowsen.