Å produsere mat beslaglegger arealer. Det tar mye energi, bruker store mengder vann og krever gjødsel og næring fra lufta og jorda. Maten skal også transporteres, foredles, emballeres og selges – til sammen blir påvirkningen på natur og miljø stor.

Men vi må jo ha mat! Derfor bør vi faktisk spise maten som produseres, ikke kaste den. Jo mer unødvendig matsvinn, jo flere råvarer må produseres, foredles, lagres, transporteres og selges for å mette oss. Da blir påvirkningen på naturen og miljøet større enn den ville ha blitt om vi klarte å spise mer av den maten vi allerede har.

Ikke alt matavfall er matsvinn

Du spiser jo ikke beina i fårikålen, eggeskall, kaffegrut eller teposer. Det er derfor ikke all matavfall som kan defineres som svinn.

Da er det viktig at vi har systemer for å ta vare på matavfallet så godt som vi kan. Alle kommuner er pålagt å sikre at matavfall blir sortert ut fra annet avfall. Da kan det enten komposteres og bli til ny, næringsrik jord som kan brukes til dyrking, eller bli omdannet til biogass (drivstoff) og biogjødsel (som kan erstatte kunstgjødsel).

Naturtapet skjer i stor grad i andre land

I følge NIBIO var selvforsyningsgraden i Norge i 2024 bare 35 prosent. Det betyr at det meste av maten vi kjøper, er produsert i utlandet. Arealtap, overgjødsling og bruk av plantevernmidler påvirker derfor natur langt utenfor våre egne grenser.

Faktisk er det bare seks prosent av all frukt og bær vi spiser som er norskprodusert. På den andre siden er nesten alle egg som spises i Norge, produsert i Norge. Men, en del av fôret kommer fra utlandet. Også for meieriprodukter og kjøtt er andelen norskprodusert stor, men med betydelig innslag av importert fôr.

En av grunnene til import er at vi ønsker å spise alle frukt og grønnsaker hele året. Når det ikke er sesong for produksjon i Norge importerer vi fra andre land. Vi kan for eksempel kjøpe jordbær og tomater i nær sagt alle dagligvarebutikker hele året. Andre matvarer kan ikke dyrkes i Norge, som tropisk frukt, ris og en del belgvekster. Samlet så er halvparten av grønnsakene importerte.

Effekten på natur

En rapport Naturvernforbundet la fram i 2023 viste at matforbruket vårt står for 71 prosent av potensielt artstap, om vi fortsetter som nå.

Dette skyldes flere forhold. Mange mennesker betyr at det må produseres mye mat. Arealene som brukes til å produsere mat, enten det er mat som dyrkes, beiteland for dyr, sjøareal til oppdrett, areal til lokaler for bearbeiding, behandling, produksjon, lager og salg inngår også.

Ofte brukes store, sammenhengende arealer til å dyrke én sort. Slike monokulturer er en stor trussel mot artsmangfoldet i naturen. Overgjødsling av lett oppløselig fosfor og fosfat, skylles ut i bekker, elver, fjorder og til slutt i havet. Forsuring av havet er en av de store utfordringene forskerne peker på. Oppblomstring av lurv i Oslofjorden er en negativ effekt av overgjødsling.

Matsvinn skjer i alle ledd

Matsvinn skjer ikke bare på kjøkkenet hjemme! Mat som kunne blitt spist, går tapt i alle ledd, fra råvare til butikk. Helt uten matsvinn er det vanskelig å komme, men tapet betyr dyrere varer og større belastning på naturen. Matsvinnutvalget kom i 2024 med 35 forslag til tiltak for å redusere matsvinn.

Vi kaster hver sjette handlepose

Forskere har sett på hvor mye mat – og hvilken mat vi kaster. NORSUS oppgir at det vi kaster mest av er måltidsrester, frukt og grønt samt brødvarer. I tillegg tømmes det ut en del melk, te og kaffe.

Grovt regnet kaster vi i gjennomsnitt hver 6. handlepose med mat som kjøpes inn. Større bevissthet og økte priser har gitt en nedgang i matsvinn, men de fleste har mer å gå på.

De fem matsvinnøyeblikkene:

• Mangel på planlegging. Vi sjekker ikke hva som finnes i skap og skuffer og legger ingen plan for måltidene i dagene foran oss. Dermed ender vi opp med for mye av mat som ikke holder seg.
• Vi impulskjøper uten plan. Går vi inn i butikken uten en plan, kommer vi fort ut med matvarer vi allerede har, eller som ikke passer sammen i måltider. Vi får god samvittighet når vi kjøper frukt og grønt, men uten en plan for når det skal spises ender det fort opp som svinn.
• Vi tilbereder for store måltider. Er det 16 kjøttkaker i posen, så varmer vi alle, selv om vi vet at det bare blir spist omkring 10 av dem. Vi sjekker ikke om vi har allerede åpnede pakker, men åpner alltid en ny. Vi følger oppskrifter slavisk istedet for å benytte råvarer som ellers blir ødelagte. Vi lager alltid nye måltider istedet for å bruke opp rester fra tidligere. Vi kaster alt hvor datoen «er dårlig».
• Vi lagrer ikke riktig. Vi holder ikke oversikt over hva som er i kjøleskap og fryser. Vi oppbevarer ikke maten så den holder seg. Vi bruker ikke de eldste varene først, og vi mellomlagrer rester i kjøleskap- hvor de blir dårlige, istedet for i fryseren.
• Vi avslutter omtanken for tidlig. Når vi tilbereder for mye, spises det sjelden opp. Vi har ikke egnet emballasje til å ta vare på rester – og vi har ingen videre plan for det som blir til overs.