Solenergi
Solenergi er blant de energikildene som kan ha minst negative natur- og miljøkonsekvenser. Det krever at vi bygger smart. Her kan du lese om Naturvernforbundets syn på solkraft.
For å nå klimamålene må energiforbruket kraftig ned. En skikkelig satsing på energieffektivisering vil frigjøre mye kraft, men det vil også være nødvendig å bygge ut noe mer elektrisk kraft for å få erstattet fossil energi. Solenergi er blant de energikildene som kan ha minst negative natur- og miljøkonsekvenser.
Takmonterte og bygningsintegrerte solkraftanlegg og solfangere har få negative konsekvenser, mens bakkemonterte solkraftanlegg kan ha en rekke negative konsekvenser for natur og miljø.
Hva mener Naturvernforbundet om solenergi og solkraft?
Fra Naturvernforbundets arbeidsprogram 2022-2024: “Me skal jobba for at det vert lagt til rette for å ta i bruk småskala energiproduksjon slik som solenergi, berg- og jordvarme i bustadar, bygg og industri. Me skal synleggjera korleis dette også reduserer presset for utbygging av fleire kraftlinjer.»
Naturvernforbundets syn på solkraft og solenergi:
- Bygningsintegrerte solceller, takmonterte solkraftverk og solfangere er bedre enn mange andre alternativer for kraftproduksjon og må prioriteres. Der de erstatter andre byggematerialer, som takstein, er dette et spesielt godt miljøtiltak.
- For bygningsintegrerte og takmonterte anlegg bør saksbehandlingen være enkel og rask.
- Bakkemonterte solkraftanleggs direkte miljøkonsekvenser er avhengige av hvor kraftanlegget blir plassert.
- Bakkemonterte solkraftanlegg plassert på «grå arealer», langs veier og jernbane, kan ha færre negative natur- og miljøkonsekvenser.
- Arealendringer må ses i sammenheng med at bit-for-bit-nedbygging utgjør den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Fragmentering av natur har negative konsekvenser for naturmangfoldet.
- Naturvernforbundet fraråder bakkemonterte solkraftanlegg som forutsetter arealendring som hogging av skog, drenering av myr, planering eller nydyrking. Dette vil kunne ha et negativt karbonregnskap og føre til naturødeleggelse.
- For at solkraft og annen ny fornybar kraftproduksjon skal redusere utslipp, må den erstatte fossil energi.
- Etter endt levetid må solceller fra solkraftanlegg gå til mest mulig gjenbruk og gjenvinning.
- Norge bør bruke mindre elektrisitet til oppvarming, og bruk av solfangere kan bidra til dette.
Teknisk info om solenergi
Solceller omdanner energien i solstråler til elektrisitet ved hjelp av den fotovoltaiske effekten. Solceller benevnes derfor ofte PV etter uttrykket PhotoVoltaics. Et solcellepanel er satt sammen av flere solceller, og flere paneler som er koblet sammen utgjør et solcelleanlegg. Solceller kan benyttes direkte på bygg, som bakkemonterte solcelleparker for elektrisitetsproduksjon eller som strømkilde der det ikke er kraftnett.
Utfordringer med solkraftverk er at det produseres mye kraft om sommeren midt på dagen (når sola skinner maksimalt). Det er ikke da det er størst etterspørsel etter elektrisk kraft.
Solkraften kan utnyttes i elektriske apparater i hus som belysning, oppvaskmaskin og vannkoker. Solkraft kan også utnyttes ved at solcellepanelene monteres for eksempel på tak av lagerbygninger og brukes til å lade busser og lastebiler. Batteriene på kjøretøyene blir da energilager.
Takmonterte solcelleanlegg kan bli en del av takstein eller annen taktekking. Da vil solcellene bli en del av byggekostnadene og vil kunne bli økonomisk fordelaktig.
Solceller kan plasseres på tak over parkering eller ladestasjoner, nær inngangspartier av tunneler som kraftkilde til tunnelbelysning, i støyskjermer, på veioverbygg, langs veistrekninger og veiskjæringer, på bygninger i tilknytning til vei og bane samt på lysstolper.
Solfangere omdanner energien i solstrålene til varme, som kan brukes til oppvarming av rom og/eller tappevann. I likhet med solceller kan solfangere integreres i bygningsfasaden eller taket og slik erstatte andre bygningsmaterialer, eller de kan plasseres utenpå tak, vegger eller på mark.
