• Det er lansert mange spennende initiativer og samarbeidsprosjekter. Mange snakker om stort og økende klimaengasjement verden over.
• I forhandlingene er de vanskelige temaene som byrdefordeling, klimarettferdighet, tap og skade og finansiering fortsatt ikke løst.
• Formålsparagrafen for avtalen har fått mye oppmerksomhet.
• Avtalen foreslår å skjerpe togradersmålet til enten «godt under 2°C» eller «under 1,5°C»

Ny forhandlingstekst og videre prosess

Lørdag 5. desember ble den første uken med forhandlinger avsluttet. Forhandlingene har kommet frem til et nytt utkast til avtale som sendes videre til det franske presidentskapet og den neste uken med forhandlinger. Dette markerer slutten på fire år med forhandlinger før ministerne skal konkluderer den siste uken.

Klokka 18 lørdag kveld vil Frankrike presentere sine planer for den videre prosessen. Frankrike har på forhånd snakket med alle land for å skape eierskap for deres plan, noe som skiller seg fra prosessen i København.

Viktige diskusjoner den første uken

Klimarettferdighet

Forhandlingene har brukt mye tid på diskusjoner om hva som skal være formålet til en ny klimaavtale. Norge og mange andre vestlige land ønsker at formålet til Paris-avtalen skal referere til Klimakonvensjonens formål om å stoppe farlig menneskeskapte klimaendringer. Dette innebærer at Paris-avtalen ikke blir en videreføring av Klimakonvensjonen i sin helhet, noe som er viktig for mange utviklingslandene.

I klimaforhandlingene er det enighet om at alle land skal kutte i sine utslipp etter 2020, også utviklingslandene. Sammenlikner du hvordan utslippene ville vært hvis landene fortsetter som i dag, har utviklingslandene faktisk lovet å kutte mer fram til 2030 enn hva den rike delen av verden har lovet. Spørsmålet er derfor ikke om noen skal ”slippe unna” – det er allerede avklart at utviklingsland skal bidra langt mer enn de har gjort til nå. Spørsmålet er om kravene til rike land samtidig skal nedjusteres, noe som kan være resultatet dersom de rike landene får gjennomslag for å fjerne referansene til Klimakonvensjonens prinsipper om rettferdighet.

2°C eller 1,5°C?

For de mest sårbare landene er det viktig at klimaforhandlingene tar mål av seg å begrense den globale temperaturen til maksimalt 1,5°C. For disse landene er klimakonsekvensene ved en to graders oppvarming for stor, og for noen vil deres land være druknet eller helt ulevelig.  

Før Parismøtet hadde 106 utviklingsland sagt de ønsker maksimalt 1,5°C global oppvarming. Under møtet i Paris har både Frankrike og Tyskland sagt at de ønsker en henvisning til dette målet da 2°C er for lite.

I det nye utkastet til klimaavtale (fra lørdag 5.des) foreslås det å skjerpe det såkalte togradersmålet. Ministrene har nå valget mellom å holde den globale temperaturøkningen «godt under 2°C» eller «under 1,5°C».

Forankring av urfolks rettigheter, arbeideres rettigheter og menneskerettigheter

I det nye avtaleutkastet er henvisinger til arbeideres rettigheter og urbefolkning flyttet ut av formålet til avtalen, mens hensynet til menneskerettigheter og likestilling fortsatt ligger inne som et alternativ i avtalens formål. Norge har fått mye internasjonal kritikk for å ønske å ta henvisningene til disse rettighetene ut av avtalens formål. Denne teksten ønsker ikke Norge å ha med, og har fått mye kritikk for det internasjonalt (link her). Norge får på bakgrunn av dette tildelt Fossil of the day i dag, fredag ( 2. plass i kåringen). 

Klimafinansiering

Utviklingslandene blir stadig mer opprørt over forslag fra USA og andre om å endre forpliktelsen til å bidra med klimafinansiering fra å gjelde «utviklede land» til å gjelde «utviklede land og andre land som er i stand til å gjøre det». Denne misnøyen bør sees i sammenheng med den overordnende diskusjonen om Paris-avtalen skal bygge videre på Klimakonvensjonen eller kun henvise til Klimakonvensjonens formål.

Globalt mål for utslippskutt

Det er mye debatt om hva som skal være avtalens langsiktige mål. Dette har blant annet ført til at Norges forslag om «klimanøytralitet i 2050» er endret til kun klimanøytralitet (evt «i løpet av dette århundret», eller «så raskt som mulig etter midten av århundret»). Naturvernforbundet er skeptiske til klimaeffekten av et mål om klimanøytralitet, men skulle henvisningen til 2050 forsvinne blir dette forslaget betydelig mindre ambisiøst.

Økte klimamål etter Paris

Det er stor enighet om jevnlige vurderinger av landenes samlede klimainnsats (Global Stocktake). Den rike del av verden ønsker en vurdering av de samlede utslippsreduksjonene, mens utviklingslandene ønsker en vurdering den overordnende oppfyllelsen av landenes forpliktelser i henhold til Klimakonvensjonen (utslippskutt og tilpasning). I det nye utkastet heter det at vurderingen skal gjøres i henhold til avtalens formål. Spørsmålet om hvorvidt formålet til Paris-avtalen er utslippskutt, eller om det er en videreføring av Klimakonvensjonen blir igjen sentralt.

Avtaleutkastet foreslår også at den første formelle gjennomgangen skal skje i 2024 og deretter hvert femte år. Det foreslås også at det foretas en uformell gjennomgang (facilitative dialogue) i 2018 eller 2019. Denne gjennomgangen skal finne måter å øke landenes klimamål (INDCer).

Juridisk forpliktelse for landenes klimabidrag (INDCer)

Det er ingen fremgang på spørsmålet om juridisk form for landenes klimabidrag. I kompromissforslaget ligger fremdeles alle muligheter på bordet.

Statsledernes nyheter

Mandag 30. november så den største samlingen med statsledere på et klimamøte noensinne. 150 statsledere ga sine taler og kom med noen nyheter.

USAs president Barack Obama lovte å fortsette sin støtte til et fond for de mest sårbare landene, og snakket om viktigheten av forsikring mot klimaskade. Dette blir sett på som en oppmykning fra USA på spørsmålet om tap og skade fra klimaendringer, noe USA tidligere har vært sterkte motstandere av. Obama sa også at Paris-avtalen burde ha en ambisjon om jevnlige oppdaterte mål.  

Xi Jinping fra Kina konkretiserte hvordan de tenker å bruke 3 mrd amerikanske dollar i klimastøtte til land i sør som landet annonserte i september. De vil blant annet lansere 100 prosjekter for utslippskutt og tilpasning i utviklingsland. Han varslet også at den nye 5-årsplanen, som skal ferdigstilles i mars til neste år, skulle gi økologiske spørsmål en fremtredende plass.

Nerendra Modi lanserte International Solar Alliance sammen med Frankrikes president Francois Holland. Alliansen har som mål å mobilisere mer enn 1000 milliarder i investeringer innen 2030. India skal bidra med 62 millioner amerikanske dollar over fem år for å bringe solenergi til landsbyer som ikke er koblet på strømnettet.

Nye rapporter og analyser

• Regnskogfondet, Naturvernforbundet og den Europeiske organisasjonen FERN lanserte torsdag en ny rapport om hva som bør forventes av opptak i skog- og landsektoren, og hvorfor klimanøytralitet er et dårlig mål. (link her)
• En rekke miljø-, utviklings-, og trosorganisasjoner presenterte sin vurdering av de innmeldte klimamålene og kom med felles innspill til klimaforhandlingene (link her)
• Den Europeiske organisasjonene Transport & Environment lanserte nye beregning og innspill til behandlingene av utslippene fra skips- og flyfart (link her)