Står samlet mot gruvedrift i dyphavet
Til tross for massiv kritikk, går Norge nå videre med den planlagte åpningen av kontroversiell gruvedrift på havbunnen.
Regjeringen foreslår å åpne et område nesten like stort som Italia for gruvedrift på havbunnen. Området ligger i Arktis, mellom Svalbard, Grønland, Island og Jan Mayen. Det vil si at gruvedrift på havbunnen vil skje lenger nord og lengre fra land enn Norges kontroversielle olje- og gassvirksomhet. Etter forhandlinger på Stortinget går man nå videre med leteaktivitet, men sikrer at de første planene for utvinning og drift må godkjennes av Stortinget før utvinningen kan begynne.
– Dette vedtaket beviser nok en gang Stortingets største partiers motvilje mot å la råd fra forskning og forvaltningen komme først, og faktisk la føre-var-prinsippet komme naturen til gode. Kunnskapsmangelen er så omfattende at selv med Høyres endringer til åpningsmeldingen, er det fortsatt som å sende barna sine på tivoli for å sjekke om det er trygt, sier leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen.
En åpning for mineralvirksomhet på havbunnen har fått klare advarsler, til og med fra statens egne aktører inkludert Norges Geologiske Undersøkelse og Miljødirektoratet. Sistnevnte skrev i sitt høringsinnspill til 27. januar at “Konsekvensutredningen (KU) gir, etter Miljødirektoratet vurdering, ikke beslutningsgrunnlag for å åpne for mineralutvinning til havs” på grunn av vesentlige kunnskapsmangler.
Dårlig for Norges omdømme
Internasjonalt har oppmerksomheten rundt den norske åpningsprosessen vokst. I begynnelsen av november skrev 119 EU-parlamentarikere brev til Stortinget hvor de uttrykte bekymring for de store manglene ved grunnlaget for åpning, og kom med oppfordring til moratorium for mineralutvinning på havbunnen. På Klimatoppmøtet i desember, COP28, fikk Norge pallplassering i versting-kåringen “Fossil of the day” for behandlingen av åpning for havbunnsmineraler.
– Dette er et stort steg i feil retning. Vi må verne om de sårbare økosystemene på havbunnen, ikke rasere dem i spekulativ mineraljakt. Dette kan bli begynnelsen på et svært mørkt kapittel i norsk forvaltningshistorie, påpeker Gulowsen.
518 000 sier NEI
Til nå er det samlet hele 518 000 underskrifter gjennom organisasjonen AVAAZ. Disse ble samlet inn på kun seks uker, og er et opprop som krever at Norge stanser planene for gruvedrift på havbunnen og heller jobber for et internasjonalt moratorium for en slik industri. Underskriftene ble overlevert til representanter for Energi- og miljøkomiteen ved leder Marianne Sivertsen Næss (Ap) utenfor Stortinget i forbindelse med avstemningen over gruvedrift.
Norges planer for gruvedrift på havbunnen har vært gjenstand for kraftig internasjonal kritikk. Tirsdag stod utenlandske aktivister og den norske miljøbevegelsen samlet utenfor Stortinget der voteringen tok sted.
– Gruvedrift på havbunnen kan gjøre uopprettelige skader på livet i havet. Det er sjokkerende å se at Norge ignorerer advarsler fra sine egne vitenskapelige institusjoner, nasjonale og internasjonale forskere. Norge har gravlagt sin egen troverdighet som en ansvarlig havforvalter, sa Gytis Blaževičius, leder i Natur og Ungdom.
En god del utenlandsk presse møtte opp på Eidsvolds plass da Stortinget votere over gruvedrift på havbunnen, og også den franske skuespilleren Lucas Bravo var til stede som et vitne om den globale interessen for temaet.
-Stortinget kommer ikke til å få gå gjennom med et så hodeløst prosjekt uten sterk motstand fra miljøbevegelsen, forskningen og sivilsamfunnet generelt. Vi kommer til å fortsette å ta denne kampen, noe annet kan vi ikke tillate oss i en så viktig sak, avslutter Gulowsen.
