Forbruket vårt kveler naturen og dyrene våre

Det ser ikke sånn kjempebra ut. Men vi kan gjøre noe med det.

Koblingen mellom nordmenns forbruk, naturtap og nedgangen i artsmangfoldet er tydeligere og mer oppsiktsvekkende enn vi har vært klar over. Det viser en fersk rapport skrevet av Sintef i samarbeid med Naturvernforbundet.

Tidligere har Fremtiden i våre hender regnet ut klimaavtrykket fra det norske forbruket, men vi har manglet en oversikt over naturavtrykket fra de norske husholdningenes forbruk.

Det har vi nå fått, og tallene er helt klare: Forbruket vårt påvirker artstapet. Jo mer vi kjøper, jo mindre blir artsmangfoldet.

Artstapet forbruket vårt forårsaker, tredoblet seg fra 1995 til 2015.

For å forstå hvorfor forbruket vårt har så negativ effekt på dyra våre, må vi først snakke litt om volum.

Selv om det kanskje er litt ubehagelig.

Vi nordmenn er nemlig i verdenstoppen når det gjelder forbruk.  

I gjennomsnitt bruker én nordmann 18,6 tonn råvarer for å dekke sitt årlige forbruk. Det vil si vekten av fire afrikanske elefanter.

Til sammenligning er verdensgjennomsnittet per person 4,9 tonn – vekten av én elefant.

De siste 30 årene har det private forbruket i Norge tredoblet seg.

Forbruket til hver av oss krever årlig 33.900 m2 areal – nesten fem ganger Ullevaal stadion. Til sammenligning klarer en gjennomsnittlig EU-borger seg med under halvparten.

Vi har også høyere forbruk enn resten av Skandinavia.

Forbruks-kampanje infographics

Tallene peker på en klar sammenheng mellom forbruk, råvarebruk, arealbeslag og naturtap.

Artstapet har økt i takt med forbruket.

I Norge er over 2 300 arter og 40 naturtyper i dag truet. De fleste av disse er truet fordi leveområdene deres blir ødelagt av menneskelige inngrep.

Globalt står hele én million arter i fare for å dø ut.

Ifølge WWF har verdens dyrebestander stupt med gjennomsnittlig 69 prosent siden 1970, og én tredjedel av verdens skoger er borte.

Så for å være helt ærlig, så haster det litt å få ned forbruket.

Og vi trenger ikke vente på at noen andre skal gjøre det før oss.

I de fleste andre europeiske land gikk husholdningenes påvirkning på artstapet noe ned midt på totusentallet. Hva skjedde med norske husholdninger?

Vi skjøt rett i været. Og selv om vi ser en nedgang fra 2012, ligger vi fortsatt langt over de fleste. Og forbruket vårt har fortsatt å øke etter 2015.

I tillegg viser tallene at det norske forbrukets effekt på biologisk mangfold i størst grad skjer der råmaterialer utvinnes og produksjon foregår.

Med andre ord skjer de fleste konsekvensene av forbruket vårt på områder så langt unna at de fleste av oss ikke ser dem. Det betyr altså ikke at det ikke skjer. For det gjør det.

Så hva nå?


Vi kan vel alle kjenne på at det i en hektisk hverdag er lett å glemme at alle tingene vi kjøper, krever sitt av jordas ressurser.

Selv om vi vet at disse ressursene etter hvert begynner å bli ganske knappe

Trekk pusten helt ned i magen

Vi tror at mye er gjort hvis flere av oss trekker pusten litt oftere. Helt ned i magen.

Mange av de tingene vi tenker at vi trenger, trenger vi egentlig ikke. Behovet kommer ofte utenfra.

Fra butikkvinduene, reklameskiltene og reklamene som tikker inn på mobilen og TV-en. Fra alle de som sloss om å skape følelsen av at noe mangler.

Trenger du egentlig én ting til?

Du og jeg kan endre mye ved å endre vaner.

  • Om du bruker tingene dine dobbelt så lenge, halverer du omtrent naturavtrykket. Ta vare på det du allerede har.
  • Jo flere som vet om effekten av vårt forbruk, jo flere trekker pusten før de drar kortet. Del denne artikkelen, eller post kampanjen i dine sosiale medier!
  • Naturvernforbundet har utviklet en side full av tips og triks til hverdags-tiltak, les og lær her.
  • En sirkulær økonomi vil ta ned trykket på nykjøp, som igjen vil spare dyrebare ressurser. Her er en liste over arrangementer du kan delta på og bidra til.
  • Vi jobber hver dag med å påvirke myndighetene, for å få dem til å endre systemet. Bli med på laget:

Tenk om vi om noen tiår kan se tilbake på da vi fikk denne kunnskapen, og handlet?

Vil du vite mer?

Les hele rapporten her:

Her kan du lese om FIVHs klimaregnskap.

Her kan du lese WWFs rapport om naturens tilstand.

LES MER: Den norske overforbruksdagen