Rødt lys for regjeringens klima- og naturpolitikk
Til tross for enkelte lyspunkter, viser regjeringen manglende evne og vilje til å bevare naturen og kutte klimagassutslipp på hjemmebane. Derfor gir Naturvernforbundet rødt lys til Regjeringens miljøpolitikk i 2024.
Hvert år lager Naturvernforbundet en statusrapport om oppfølgingen av Norges klima- og naturmål. Og selv om det gjøres en god jobb på enkelte områder, blir bildet ganske dystert. Norge er ikke i rute for å nå våre overordnede mål for klima og natur.
Vi ligger dårlig an til å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Norge vil nå klimamålet i 2030 ved å kjøpe klimakvoter i utlandet – men dette gir ikke en reell omstilling i Norge. Da blir vi dårligere rustet til neste steg – å kutte så godt som alle utslipp innen 2050.
Både Klimautvalget 2050 og Riksrevisjonen har kritisert at dagens system skaper uklarhet og svake styringssignaler.
Norsk forbruk er i stor grad basert på «bruk og kast» – ikke på gjenbruk og sirkulær tenkning. Nordmenn har (i snitt) et høyt råvareforbruk. Vårt private forbruk fører til bruk av 18 tonn råvarematerialer per person. Og forbruket stiger, samtidig som gjenbruks- og gjenvinningsandelen er lav.
En vanlig nordmann bruker 25 prosent mer materialer til privat konsum enn snittet i Europa. Dette gir klimagassutslipp, naturtap og skaper avfall, både i Norge og i andre land.
Nedbygging er hovedårsaken til at arter og naturtyper står i fare for å forsvinne i Norge. Natur bygges ned bit for bit, til fordel for hytter, næringsparker, bilveier og boligområder.
Høsten 2024 la regjeringen frem naturmeldingen. Den ble omtalt av regjeringen som «en historisk satsning på naturen», men inneholder få konkrete tiltak for hvordan vi skal nå målene .
Det er heller ikke klart hvordan regjeringen vil stanse bit-for-bit-nedbyggingen av norsk natur – som er godt dokumentert gjennom statusrapporter og medieoppslag.
Klimakrisen krever omstilling av samfunnet, både når det gjelder olje og gass, privat forbruk og bruk av natur.
Ulike deler av arbeidslivet konkurrerer om den samme kunnskapen og de samme folkene. Ressurser og arbeidskraft må fordeles slik at velferds-Norge opprettholdes, samtidig som vi når våre klima- og naturmål.
Norge er en forkjemper for internasjonalt klimaarbeid. Sett i lys av utslippene fra vår store olje- og gassektor gjør vi imidlertid ikke nok i den globale klimadugnaden.
Selv om det tas små steg, er det for lite.
På figuren ser du hvor norske utslipp kommer fra. Alle disse må kuttes frem mot 2050 – så langt ned mot null som mulig. Og det samme må skje i alle land, ikke bare i Norge. Da klarer vi å stanse den globale oppvarmingen.
Regjeringen har lovet at klima og natur skal være rammen for all politikk i Norge. Parisavtalen (om klima) og Naturavtalen forplikter Norge til å kutte klimagassutslipp og bevare natur. Vi skal, sammen med alle de 187 landene som er tilsluttet Parisavtalen, kutte nesten alle klimagassutslipp innen 2050. Samtidig skal vi verne 30 prosent av all natur på land og i havet, og restaurere 30 prosent av den delvis ødelagte naturen.
Vi er dessverre ikke i nærheten. Derfor blir det rødt lys fra oss til norsk klima- og miljøpolitikk i 2024.
Les hele statusrapporten her!
