Støtter reindriftas kamp i Øyfjellet
I Hålogaland lagmannsrett behandles nå en prinsipiell sak om vindkraftutbygging, naturinngrep og samiske rettigheter. Reindrifta i området rundt Øyfjellet ved Mosjøen har tatt opp kampen mot kraftselskapet Øyfjellet Wind, og saken kan få betydning langt utover Helgeland.
– Vi i Naturvernforbundet støtter reindrifta i denne kampen, og mener anlegget aldri skulle vært bygget, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Fra et naturvernperspektiv handler rettssaken ikke bare om ett vindkraftverk, men om hvordan natur, urfolksrettigheter og energipolitikk veies mot hverandre når store utbygginger planlegges.
Rettssaken: Strid om reinens trekkveier
Kjernen i rettsforhandlingene er spørsmålet om vindkraftverket på Øyfjellet blokkerer reinens tradisjonelle trekkveier over fjellet.
Under rettsforhandlingene har reindriftsleder Torstein Appfjell vitnet om en lang og krevende prosess der reindrifta har opplevd et stort maktpress fra utbyggere og myndigheter. Ifølge reindrifta er flyttleiene gjennom området avgjørende for å kunne flytte rein mellom vinter- og sommerbeiter.
– Dette har vært en svært krevende prosess over mange år, preget av stor usikkerhet og et tydelig ubalansert maktforhold. Reindrifta har måttet kjempe for å bli hørt i møte med sterke økonomiske interesser, sier Gulowsen.
I retten er det vist drone- og helikoptervideo fra området. Statens representanter og kraftselskapet har blant annet presentert bilder av turbinene i landskapet og andre deler av distriktet. Samtidig har advokater forsøkt å stille spørsmål ved hvordan reindrifta drives i dag – blant annet ved å vise til bruk av biltransport i driften.
– Det oppleves paradoksalt at reindrifta kritiseres for å bruke moderne hjelpemidler. Nettopp utbygginger og inngrep fra storsamfunnet gjør slike tilpasninger nødvendige.»
Fakta: Vindkraftverket på Øyfjellet
▪ Øyfjellet vindkraftverk ligger ved Mosjøen i Nordland.
▪ Anlegget er et av Norges største landbaserte vindkraftverk.
▪ Vindkraftverket ble bygget etter at myndighetene ga utbygger rett til forhåndstiltrede, altså starte byggingen før alle rettslige spørsmål var endelig avklart.
▪ Området ligger midt i et reinbeitedistrikt med viktige flyttleier mellom kyst og fjell.
Fakta: Reindriftas bruk av området
▪ Reinbeitedistriktet har vinterbeite delvis på kysten av Vefsn-halvøya.
▪ En annen del av vinterbeitene ligger mot Brønnøysund.
▪ Sommerbeitene ligger i fjellområdene mot svenskegrensa.
▪ Trekket gjennom området der vindkraftverket står, er viktig for å flytte rein mellom disse beitene.
Et økende press på reindrifta
Under vitneforklaringene ble det også trukket fram at reindrifta i regionen allerede er under sterkt press fra andre inngrep i naturen. Blant faktorene som ble nevnt er E6, Nordlandsbanen, vannkraftreguleringer og klimaendringer. I tillegg kommer en rekke nye foreslåtte vindkraftprosjekter i regionen.
– Når man ser alle inngrepene samlet, blir belastningen enorm. Hver enkelt utbygging kan framstå som liten, men summen av dem gjør det stadig vanskeligere å drive reindrift, sier Frode Solbakken, leder i Naturvernforbundet i Nordland.
Paralleller til Fosen-saken
Saken ved Øyfjellet har klare paralleller til den mye omtalte Fosen-saken. Også der ble vindkraftverk bygget før spørsmålet om menneskerettighetsbrudd var endelig avklart. Naturvernforbundet mener dette viser behovet for strengere regler for utbygging i sårbare naturområder og i områder som brukes av samisk reindrift. Et sentralt krav fra naturvernhold er at utbygginger ikke bør få starte dersom det finnes en reell risiko for brudd på rettigheter som er beskyttet av menneskerettighetene eller grunnloven.
– Tenk at staten tillater slike enorme anlegg etablert mens det enda pågår rettssaker! Da ender det nødvendigvis opp med problemer når det viser seg at staten har gjort feilvurderinger og taper 11-0 i høyesterett, sier Solbakken med henvisning til dommen i Fosensaken.
Krever «no-go»-områder
Naturvernforbundet peker på at konfliktene kunne vært unngått med tydeligere planlegging.
Forslag som trekkes fram er klare «no-go»-områder for vindkraft, særlig i inngrepsfrie naturområder og i sentrale reindriftsområder. Også tidligere og mer reell medvirkning fra samiske brukere trekkes fram som avgjørende.
Samtidig reises spørsmål om hvem som bør stå bak utbyggingene. Enkelte mener regionale kraftselskaper kan bidra til større åpenhet og tillit enn internasjonale selskaper med kompliserte eierskap og kontrakter.
En sak med stor betydning
Utfallet av saken i lagmannsretten er fortsatt uavklart. Men allerede nå peker mange på at den illustrerer et større spørsmål: hvordan Norge skal balansere behovet for ny kraft med hensynet til natur, urfolksrettigheter og lokalsamfunn.
– Denne saken viser hvorfor kampen om arealene blir stadig viktigere i årene framover, sier Solbakken.