Norge har i mange år hatt kraftutveksling med våre naboland. Norge er avhengig av vannkraftproduksjon, og den kan bli nokså liten i år med lite nedbør. Da er det lurt å kunne importere kraft fra andre land som kanskje har overskudd av for eksempel vindkraft.

Mest netto eksport, men også netto import: I år med lite nedbør i Norge har vi tidligere importert mye kullkraft fra Danmark og atomkraft fra Sverige. Nå er det lite kullkraft i Danmark. I stedet importerer vi vindkraft når det blåser mye i andre land.  Norge er i økende grad en del av et europeisk kraftmarked. Det betyr at vi har kraftutveksling også med mange andre europeiske land.

Statistisk sentralbyrå.

Avgjør pris og retning

I det europeiske kraftmarkedet er det kraftprisen som bestemmer om vi skal eksportere eller importere. Noen ganger blåser det så mye at prisen på vindkraft blir svært lav. Da importerer vi, selv om det er mye vann i de norske vannmagasinene. Det forklarer en stor del av kraftimporten.

Det foregår også en såkalt døgnutveksling. Vannkraft er lett å justere, slik at anleggene kan levere mer eller mindre energi på svært kort varsel. Det er derfor praktisk og lønnsomt for kraftselskapene i perioder der mange maskiner slås på samtidig. Om nettene er ofte andre energikilder billigst – det kan for eksempel blåse mye samtidig som forbruket er lite – og da er det gjerne sånn at Norge importerer.

Eksporterer også vindkraft

Norge har de siste årene fått kraftkabler både til Tyskland, Nederland og Storbritannia. Det gjør at vi har langt større muligheter for å importere kraft enn det vi faktisk trenger for å klare oss, selv i år med lite nedbør.

I praksis brukes derfor disse kablene mest til eksport av kraft.

Eksporten kan utgjøre en stor del av kraftproduksjon. Eksport av vannkraft dominerer, men vi eksporterer også vindkraft.

Økt press på naturen

Økt eksport av elektrisk kraft legger press på utbygging av mer vannkraft og vindkraft i Norge. Dette kan ramme sårbar natur, i strid med Naturavtalen. Noen argumenterer med at eksport av fornybar kraft til andre europeiske land reduserer klimagassutslippene i Europa, men dette er omdiskutert.

Men uansett har Norge for liten kraftproduksjon til at fornybar kraft fra Norge kan erstatte kraft fra kullkraft og gasskraft i de andre europeiske landene. For å nå klimamålene er energieffektivisering viktigst, men det trengs også utbygging av noe mer fornybar energi for å erstatte de fossile energikildene.

Videre utbygging av fornybare energikilder må ta hensyn til at vi også må ta vare på naturverdiene.