–  helt sprøtt! Humlebol er ikke emballasje, sier Atle Mjelde, biolog og humleekspert.

I løpet av det siste året er oppdrettshumler fra Belgia tatt i bruk i gartnerier over store deler av Norge, som en følge av en endring i en EØS-forskrift.

Mattilsynet måtte snu
Foran seg har Mjelde et brev han knapt kan tro. Mattilsynet må oppheve sitt eget avslag på Norgros søknad om import av mørk jordhumle (Bombus terrestris) fra Belgia. Etter instruks fra Landbruksdepartementet skal saken behandles etter andre regler. Humlebolene skal ikke vurderes som «smitteførende gjenstander», men behandles som «emballasje».

«Slik emballasje vil ikke være forbudt, og det kreves heller ingen søknad for å kunnegjennomføre transporten», skriver Mattilsynet i brevet til Norgro 15. mars i år. Dermed er det fritt frem for humleimportørene.

– Skremmende, sier Mjelde. – I USA er to humlearter utdødd og ytterligere én er i ferd med å bli det som en direkte følge av importerte humler. Forskere i en rekke land advarer mot dette, men det synes som departementet lar kortsiktige økonomiske interesser gå foran, sier Mjelde.

Politianmeldt
Torsdag 25. april anmeldte Naturvernforbundet og Sabima humleimportøren Norgro til politiet

– Innførsel av mørk jordhumle er i strid med naturmangfoldloven § 6, generell aktsomhetsplikt. Vi mener Norgro AS opptrår uaktsomt og forsettlig ved å importere og distribuere mørk jordhumle på bakgrunn av foreliggende fagkunnskap og klare faglige advarsler mot import av denne arten, står de i anmeldelsen fra de to miljørganisasjonene.

Mer effektive
Humler er flittige pollinatorer, og de brukes blant annet til å bestøve tomatplanter i gartneriene. Hittil har bransjen brukt norske humler, men i fjor begynte gartnerier å ta i bruk de utenlandske oppdrettshumlene fra Belgia. Slike humler er billigere og mer effektive enn de norske, særlig i vinterhalvåret. Derfor får veksthus som bruker dem et konkurransefortrinn. Nå har mange norske tomatprodusenter gått over til de utenlandske superhumlene.

Problemet er at veksthusene ikke er tette, slik at tusenvis av importhumler kan rømme. Humler på rømmen kan utkonkurrere lokale humlearter, spre smitte og gener til norske artsfrender.

– I USA har humlebestanden gått ned med opptil 96 prosent som resultat av slik import. Det samme ser man i Canada, Japan, Europa, Sør-Amerika og overalt hvor humler er tatt i bruk. Amerikanske forskere sier vi må lære av de tabbene de gjorde på 1990-tallet. Skadene blir bare verre og verre. Også i Danmark og Sør-Sverige forsvinner de lokale humlene i stort monn, sier Mjelde.

Høy risiko
Saken kom opp i fjor sommer, da Mjelde fikk tips om at gartnerier i Stavanger hadde begynt å bruke importhumler. I en risikovurdering fra oktober i fjor slår Norsk institutt for naturforskning (NINA) fast at humleimport medfører høy risiko.

«Innført mørk jordhumle har stort potensiale for etablering og spredning i Norge og stor negativ økologisk effekt» står det i rapporten.

NINA fraråder norske myndigheter å tillate import av humletypen, og i november følger Direktoratet for naturforvaltning opp NINAs råd rapport med en klar advarsel mot importen.

Ingen kommentar
Natur & miljø har vært i kontakt med daglig leder hos humleimportørene Norgro og Vekstmiljø, men ingen av dem har villet kommentere saken overfor oss. Heller ikke fra daglig leder i Miljøgartneriet, en av Norges store tomatprodusenter, får vi noen kommentar. Vi blir henvist til generalsekretær Kathrine Røed Meberg i Norsk Gartneriforbund. Da Natur & miljø ble sendt i trykken hadde hun ikke svart på våre henvendelser. I et brev til Mattilsynet 5. mars skriver Norgro at det er innført rutiner og tekniske innretninger som skal hindre at humlene rømmer.

«Vi vurderer at risikoen for spredning til naturen ikke er til stede med mindre bolene aktivt settes ut og ødelegges fysisk. I tillegg mener vi at de fytosanitære tiltak gjort av Biobest i Belgia er så sikre at det ikke foreligger trussel på innførsel av sykdom med disse humlene».

– Har ikke instruert
Overfor Stavanger Aftenblad avviser ekspedisjonssjef Gunnar Hagen i Landbruks- og matdepartementet at departementet formelt har instruert Mattilsynet. Hensynet til biologisk mangfold har imidlertid ikke vært en del av Landbruksdepartementets vurdering, fordi dette ikke er en del av det aktuelle EØS-regelverket Mattilsynet har ansvar for å forvalte, forteller Hagen til Stavanger Aftenblad.

Humler på retrett
Ville humler, bier og veps er på retrett verden over. I Norge er 15 arter utryddet, mens ytterligere 85 er utrydningstruede, ifølge Norsk rødliste. Et stort antall plantearter blir bare bestøvet av humler. Lushatthumla vil ikke bestøve noen andre enn tyrihjelmen, også kalt lushatten. For å få tak i nektaren trengs en svært lang tunge, og det er det bare to norske humler som har. Blir de borte, vil også tyrihjelmen forsvinne. Årsakene til humlenes tilbakegang er mange, og alle handler om de store endringene i kulturlandskapet de siste hundre årene. Færre blomster, tap av bolplasser, fragmentering av leveområder, sprøytemidler, parasitter og sykdommer er blant de viktigste. Med importen av superhumler fra utlandet har de fått en ny truende fiende.