– Gruveindustrien er på jakt etter nye områder, og verdiene i nord er enorme. Det er anslått at det kan finnes mineraler for tusen milliarder på Nordkalotten, forteller Gunnar Reinholdtsen, leder i Naturvernforbundet i Finnmark.

Kreftene som arbeider for å utnytte mineralressursene i nord er sterke. Mektige internasjonale selskaper tråler nå Finnmark på kryss og tvers på leting etter mineraler, og de har norske myndigheter i ryggen. Leteområder er delt ut med rund hånd, og det er bevilget 100 millioner kroner til å kartlegge og bygge opp kunnskap. Som en motvekt har Naturvernforbundet i Finnmark vært med og startet Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver.

– Ny oljealder
– De snakker om en ny oljealder. Vi står fremfor en gigantisk utbygging over svært mange år. Naturvernforbundet kan ikke takle dette alene. Der for har vi gått sammen med reindriftsnæringen, Vest- Finnmark Jeger og fiskeforening, Norges Fiskarlag og flere politiske partier. På sikt ønsker vi en allianse med organisasjoner i de andre landene på Nordkalotten, forteller Reinholdtsen.

Finnmarksaksjonen er en paraplyorganisasjon som skal koordinere informasjon, mediedekning og politisk press fra medlemsorganisasjonene. Målet er å hindre at gruveindustrien får ødelegge for mye av finnmarksnaturen.

Frykter store miljøødeleggelser
Finnmarksaksjonen frykter at miljøkonsekvensene vil bli store.

– Flere steder ønsker gruveselskapene å dumpe gruveslam i sjøen. Det vil få alvorlige følger for livet i fruktbare fjorder. Det er også planer om å åpne store dagbrudd som kan gi tap av naturmangfold og verdifulle beiteområder for beitenæringen, sier Anne Greve i Naturvernforbundet i Finnmark.

Bøkfjorden, Repparfjorden og Biedjovággi
Forurensning fra gruver er ikke noe nytt tema i Finnmark, og flere steder er kampen mellom næringsinteresser og naturvernere i full gang.

Sydvaranger Gruve har nylig tatt opp driften igjen etter å ha ligget nede siden 1996. Det har medført store utslipp av slagg blandet med farlige kjemikalier til Bøkfjorden. I Kvalsund er det også planer om å starte driften igjen med en kraftig utvidelse av kobbergruvene. Det vil gi store naturinngrep, med utslipp til Repparfjorden eller et gigantisk landdeponi. I Biedjovággi i Kautokeino er det planer om gull- og kobberutvinning. Gruvedrift her vil legge beslag på viktige områder for reindriften og kan føre til forurensning av elver og innsjøer. Alle steder er Naturvernforbundet sterkt engasjert.

Sier ikke nei til alt
– Vi sier ikke nei til alt, men det er vår oppgave å si fra når det er fare for alvorlige konsekvenser mot natur og livsmiljø. I bunn og grunn handler dette om at vi skal levere en levende jord videre til de neste generasjoner, sier Reinholdtsen.

Gull, kobber og de andre mineralene det letes etter utgjør en mikroskopisk liten del av jordsmonnet eller berget. Gruvedrift krever derfor ofte store inngrep, og det blir produsert enorme mengder gruveslam. Finnmarksaksjonen har tre hovedkrav:

■ Nei til gruvedrift som forgifter land eller vann

■ Stopp arealtap – gruvedrift skal ikke ødelegge for bærekraftige næringer

■ Stopp sjødumping

Forbud mot sjødeponi
– Vi har jobbet med å løfte disse sakene fra lokalt hold. Mange vet ikke hva som er i ferd med å skje og hvilke konsekvenser det kan få. Derfor må vi bringe informasjon ut til folk, sier Anne Greve.

Kampen mot forurensende gruver var også tema på Naturvernforbundets landsmøte, som fant sted i Trondheim. Der ble det vedtatt en uttalelse med krav om forbud mot sjødeponi. «Naturvernforbundet tar sterk avstand fra gruvedrift som baserer seg på å dumpe gruveslam i fjordene og krever at det må bli innført et nasjonalt totalforbud mot sjødeponi for å verne det marine naturmiljøet.»

Støtter gruvemotstandere i Sverige
Det er ikke bare i Norge det er planer om gruvedrift. I Jokkmokk i Sverige er det storstilte planer om malmbryting. Får de grønt lys vil dagbruddet bli minst to kvadratkilometer stort og cirka 350 meter dypt. Naturvernforbundets landsmøte kom med følgende støtteerklæring:

«Naturvernforbundet vil uttrykke sin ubetingede støtte til det tverrpolitiske nettverket «Gruvfritt Jokkmokk» som akkurat i disse dager har stått bak flere fredelige demonstrasjoner i området der det nå prøvebores etter malmforekomster.»