I 2008 startet prosjektet «Framtidens byer» i Norges 13 største byer, der målet er å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Tre år før prosjektet skal være ferdig, har Naturvernforbundet vurdert byenes innsats og gitt karakterer til alle. Lars Haltbrekken, som leder organisasjonen, sier ingen byer er i mål med arbeidet for å få ned biltrafikken nok, men sier trønderne fortjener skryt for innsatsen.

– Trondheim skal ha skryt for å ha satset på kollektivtrafikken, samtidig som byen har tatt tak for å begrense bilbruken. Forskning og erfaring viser at når vi skal få størst miljøgevinst i trafikken, må vi både satse kollektivt og samtidig gjøre det vanskeligere å kjøre bil, sier Haltbrekken, og viser til at i Trondheim er tidligere bilfelt nå blitt kollektivfelt. I tillegg har byen innført en bomring hvor det er dyrere å kjøre i rushtiden.

De ni byene som ble vurdert, fikk alle terningkast på en skala fra null til seks, og Trondheim ble beste med terningkast fem. Flest poeng fikk de som ikke bare hadde gode mål, men som også hadde satt i verk tiltak for å nå målene.

Oslo nummer to, Fredrikstad, Sarpsborg, Bærum og Tromsø på jumboplass
Naturvernforbundet gir Oslo ros for areal- og transportpolitikken og god kollektivtransport, og ender med en svak firer. Haltbrekken sier hovedstaden har flere tiltak som enkelt kan settes i gang for å sikre en bedre og mer miljøvennlig by.

– Det er ingen tvil om at Oslo allerede har et bra kollektivtilbud, så nå bør politikerne i hovedstaden ta neste skritt og innføre tiltak som begrenser bilbruken. De har dessuten ikke fulgt opp løfter om å gjøre det enklere og tryggere for byens innbyggere å velge sykkelen framfor bilen. Det er på tide med en storsatsing på sykkel, som er en god måte for folk flest å leve både mer miljøvennlig og sunnere, sier Haltbrekken.

Bergen kom på tredjeplass og greide seg noe bedre enn Kristiansand og Stavanger, selv om alle tre endte opp med terningkast tre. De havner dermed midt på treet i Naturvernforbundets undersøkelse.

Nederst ligger byene Fredrikstad, Sarpsborg, Bærum og Tromsø – alle med terningkast to. Felles for flere av dem er at det ikke er planene det står på, men gjennomføringsevnen.

Mens Fredrikstad har flere overordnede planer for areal- og transportbruk, har byen få konkrete tiltak å vise til. Nabobyen Sarpsborg har gode overordnede planer for areal- og transportpolitikken, men gjennomføringsevnen er så dårlig at også denne byen får bunnplassering.

Bærum har ikke fornyet politikken sin på området på lenge, og de gamle prinsippene følges heller ikke alltid opp.

– Fine ord og gode intensjoner har aldri fått ned utslippene. Tromsø har et svært ambisiøst mål for kollektivandelen, men det trengs trolig flere tiltak for å få det innfridd. Det trekker betydelig ned at veiprising ble forkastet av kommunestyret, sier Haltbrekken, og trekker fram manglende gjennomføring og for få konkrete tiltak også her.

Store byer forurenser mye
Naturvernforbundet mener satsing på de store byene er avgjørende, men håper at de om to år også kan dele ut toppkarakter til flere norske byer. Lars Haltbrekken sier potensialet for å skape mer miljøvennlige byer er stort. Han oppfordrer folk som bor i byene til å engasjere seg for å få en bedre by både for miljøet og helsa.

– Det trengs flere miljøhelter i norske kommunestyrer. Det er i folketette områder at det er lettest å erstatte forurensende biltrafikk med miljøvennlige alternativer, og de politikerne som tør å satse på både gulrot og pisk, bør heies fram og stemmes inn ved valget i høst, sier Lars Haltbrekken. 

Framtidens byer er en samarbeidsavtale mellom staten, KS og 13 norske byer for å skape mer miljøvennlige og grønne byer basert på tiltak innenfor fire ulike områder: arealbruk og transport, stasjonær energibruk i bygg, forbruk og avfall samt tilpasning til klimaendringer.

Naturvernforbundets undersøkelse knyttet seg kun til temaet om arealbruk og transport, og kun de ni byene som valgte å svare på Naturvernforbundets spørsmål er vurdert i undersøkelsen.