Uansvarlige ulvekvoter

Regjeringen har vedtatt at inntil 18 ulver i tre stabile familiegrupper inne i ulvesona skal skytes.  Dette kommer i tillegg til at 31 ulver utenfor ulvesona også skal kunne skytes i vinter.

Ulv med snø på ansiktetKjekol
Kjekol

Naturvernforbundet klagde på den faglig uansvarlige ulvekvoten inne i ulvesona (vedlegg), men vi vant dessverre ikke fram.

– De 18 ulvene som skal skytes inne i ulvesona lever i tre forskjellige, stabile og forutsigbare ulvefamilier. Skyting av disse dyra er kritisk for den svært truede ulvebestanden, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Sist år var det en nedgang på hele 31 % i bestanden på grunn av alt for hard jakt. Nå fortsetter myndighetene nedskytingen av ulv i Norge stikk i strid med internasjonale avtaler, konvensjoner og faglige råd. Det var rovdyrnemnd 4 og 5 som vedtok skyting av tre ulvefamilier og inntil 18 ulver inne i ulvesona, noe Naturvernforbundet klagde på.

-Stortinget har sagt at rovdyra skal forvaltes på en økologisk og bærekraftig måte, men Miljøstatsråd Bjelland Eriksen opprettholder vedtaket selv om det ikke  ivaretar ulven. Vedtaket er svært alvorlig fordi ulven er en kritisk truet art som ikke har en biologisk levedyktig bestand i Norge. Etter jakt sist vinter og før yngling i sommer fantes det  faktisk bare 37-38 ulver i hele Norge!  påpeker Gulowsen.

Sammen med ulver som levde i grenseflokker var det 63-66 ulver som hadde helt eller delvis tilhold på norsk jord våren 2023.

Etter jakt sist vinter og før yngling i sommer fantes det  faktisk bare 37-38 ulver i hele Norge!

– Likevel åpnes det for å skyte tre ulvefamilier inne i ulvesona, i tillegg til at 31 ulver kan skytes på utsiden av ulvesona. Det betyr at til sammen 49 ulver kan skytes i vinter. Dette er ekstrem naturforvaltning og en særdeles dårlig naturpolitikk, slår Gulowsen fast.

Derfor er det særdeles ille når overordnede miljømyndigheter med statsråd Bjelland Eriksen i spissen ikke tør å ta naturansvar men bare stadfester denne hasardiøse forvaltningen av truet natur.

Bakgrunn:

Nemndenes vedtak i høst og vår klage er basert på den offisielle sluttrapporten (01.06. 2023): Inventering av varg vintern 2022-2023. Bestandsovervåking av ulv vinteren 2022-2023 (nina.no)

14. desember kom nye, foreløpige oppdateringer: Tre ulvekull er påvist hittil i vinter (rovdata.no)

Forskernes statusrapport for vinteren 2022-2023 per 01.06. 2023 viste at vi hadde en betydelig nedgang i antall ulver i Norge.

Sist vinter ble tre grenserevir ødelagt gjennom jak og til sammen ble det i registreringsperioden skutt 26 ulver, 13 i Norge og 13 i Sverige i svensk-norske grenseflokker.

Etter jakt vinteren 2023 var ulvebestandene redusert  til tre helnorske ulvefamilier samt tre grenseflokker, noe som gav 4,5 ulveynglinger  i registreringsperioden. Dette er helt i nedre del av Stortingets vedtatte mål om 4-6 årlige ynglinger, hvorav minst tre helnorske ynglinger.

Antall levende ulver var våren 2023 på 63-66 ulver når både grensedyr og helnorske ulver regnes med. Dette er en reduksjon på 29-30 ulver, noe som utgjør 31% nedgang av kjent antall ulv i Norge siden året før.

Bestandssituasjonen for ulv i Norge er derfor i kraftig nedgang og situasjonen er kritisk for den rødlistede arten. På tross av dette vedtar rovdyrnemndene at inntil 49 ulver kan skytes i Norge i vinter.

Jakttiden utenfor ulvesona varer i 6 måneder, fra 1. desember og ut mai 2024. Her kan det skytes inntil 31 ulver

Inne i ulvesona er det vedtatt at tre familiegrupper på inntil 18 ulver kan skytes i det helnorske reviret Rafjellet samt i de to grenserevirene Rømskog og Fjornshöjden. Lisensjakta inne i ulvesona starter 1. nyttårsdag og varer til 15. februar.

Bryter naturmangfoldloven

Ulvesona utgjør knappe 5 % av Norges fastlandsareal og dette er ulvens prioriterte leveområde. Men selv her foregår en knallhard bekjempelse. Her får bare tre norske ulvetisper lov til å føde valper. Hvis noen til får valper blir disse familiegruppene skutt. Tre ulvefamilier og omkring 40 levende syr er faglig sett selvsagt langt fra å være en genetisk levedyktig bestand slik naturmangfoldloven krever.

– Det er trist at rovdyrnemndene og miljøforvaltningen gjentar samme konfliktdrivende prosess år etter år. Det er en skammelig forvaltning av en fredet og kritisk truet art. Dette setter norsk naturforvaltning i et særdeles dårlig lys internasjonalt, avslutter Gulowsen .

Sett i lys av ulvens kritiske bestandssituasjon hadde det eneste riktige vært  at statsråd Andreas Bjelland Eriksen avlyste ulvejakta inne i ulvesona, slik Naturvernforbundet ba om i vår klage.

ulver

– Særlig er vedtaket alvorlig sett i forhold til Regjeringens uttalte ambisjoner om at Norge skal følge opp den ambisiøse verdensdugnaden for å stanse naturtap i tråd med Naturavtalen. Ulvevedtaket følger ikke på noen som helst måte opp naturambisjonene, og det er bare trist og provoserende at denne ansvarsløse forvaltningen av en av våre aller mest trua arter fortsetter, legger Gulowsen til.

Vedtaket avsier dødsdom for alle ulvene, både voksne dyr og årsvalper, i det helnorske reviret Rafjellet samt i de to grenserevirene Rømskog og Fjornshöjden.

Naturvernforbundet klagde fordi det ikke er grunnlag for ulvejakt i ulvesona i 2024 ut fra blant annet følgende forhold:

  • Vedtaket bygger på brutto registrerte ulver vinteren 2022-2023 uten fratrekk av alle de døde ulvene som ble skutt sist vinter. Tre grenserevir ble skutt og netto antall ynglinger er 4,5 i registreringsperioden, ikke 6 som nemndene hevdet i sitt vedtak. Til sammen ble det registrert 26 døde ulver i Norge og i grenserevir skutt sist vinter. Dette har ført til en kraftig bestandsnedgang på 31 % av kjent antall ulv i Norge.
  • Nemndenes vedtak er betydelig endret fra sekretariatets innstilling. Nemndenes vedtak om å skyte to grenseflokker er ikke faglig vurdert. Dette er en alvorlig forvaltningsfeil og i strid med naturmangfoldloven.
  • Det har vært et møte med svenske myndigheter der det opplyses om at svenskene ikke skal jakte på grenseflokker i 2024.  Konklusjonen fra dette møtet var at «Länsstyrelsen kommer med en skriftlig tilbakemelding til rovviltnemndene snarlig. Denne tilbakemeldingen vil følge med i videre prosess på norsk side». De svenske vurderingene og denne skriftlige tilbakemeldingen ligger ikke med i saksdokumentene for endelig vedtak. Oppsplittede familier og mange flere streifdyr kan bli resultat av en slik uansvarlig jakt.
  • Vedtaket bryter derfor på en rekke punkter med naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen samt med ambisjonene i Naturavtalen.