Fakta og myter om ulv

Ulvedebatten er ofte preget av harde fronter. Her er svar på en del spørsmål og myter knyttet til ulv i Norge.

Publisert 04.01.2019 13:00 av Martin Ødegaard

1. Ulven hører ikke til i norsk natur – Feil.

Ulven har vært i norsk natur i tusenvis av år. Det har vært registrert ulv jevnlig i Norge de siste 120 år. Meldinger om ulveflokker (mer enn to dyr i lag) i vårt land kom i løpet av hvert tiår på 1900-tallet, noe som viser at yngling regelmessig må ha funnet sted. Fellinger av flere ulv i samme område viste det samme. I løpet av 1900-tallet ble det skutt rundt 1000 ulver i Norge og rundt 1000 ulver i Sverige. På 1960-tallet ble arten nesten utryddet i Sør-Skandinavia, men dyr ble skutt i Hedmark i 1964 og i Härjedalen i Sverige i 1965.

Sporinger av ulveflokker i sørskandinaviske grensetrakter på 1970-tallet viste at yngling må ha funnet sted i Åmot-Trysil i 1976 og Nyskoga i Värmland i Sverige i 1978. På svensk side av Finnskogen ble det påvist ulveyngling i 1983 og flere år senere på 1980-tallet. Dette tiåret var det skutt fem ulver i Norge – hvorav tre i Sør-Norge. Norge har et selvstendig forvaltningsansvar for å sikre ulvens langsiktige overlevelse i vår natur. Det gjelder for alle naturlig tilhørende arter, jevnfør naturmangfoldloven. Ulven er fredet og er i Norge rødlistet som kritisk truet. I tillegg til eget lovverk har vi for ulv og mange andre truede arter et selvstendig ansvar knyttet opp mot Bernkonvensjonens forpliktelser.

2. Norsk ulv er satt ut – Feil.

Noen få ulvemotstandere og deres organisasjoner påstår at ulven i Norge er satt ut av mennesker. I mange år har skogeierorganisasjoner hatt en «ulvedusør» pålydende mange hundre tusen kroner til den som kan dokumentere utsetting av ulv i Norge. Ingen har greid å bevise dette, men myten om utsetting holdes fremdeles i live av noen få personer og organisasjoner.

Vi minner om at det alltid har vært ulv i Norge, dog med veldig sporadiske dyr en periode fra 1950-1970. Det er skutt ulv i hvert tiår så lenge det har vært ført jaktstatistikk i Norge. Det betyr at det alltid har vært ulv her, men i perioder veldig få individer.

Solide forskningsdata, av både gamle museumsulver og nye ulver viser at de har samme avstamning og at bestanden etter all sannsynlighet har finsk-russisk opprinnelse og gjennom tidene har hatt en viss genetisk utveksling. Dagens skandinaviske ulvebestand kan spores tilbake til fem finskrussiske ulver.

3. Ulven har paret seg med hund (er en bastard) – Delvis feil.

Ja, det hender faktisk at ulv og hund parrer seg fordi dyrene er i svært nært slektskap. I nyere tid er ett tilfelle oppdaget i Norge, den såkalte Mosseflokken tidlig på 2000-tallet. På grunn av ulv-hund-bastardisering som er uønsket i naturen ble alle dyrene skutt. Høsten 2017 ble det oppdaget en flokk i Katrineholm kommune, 10 mil vest for Stockholm, som er bastarder. Miljømyndighetene har også vedtatt at disse skal skytes. Genetiske analyser viser at de verken er renraset ulv eller hund, men en mellomting. Slike dyr blir forsøkt skutt raskt for å hindre at slike gener sprer seg i de ville ulvepopulasjonene.

Utover dette er det ikke påvist bastarder i skandinavisk genmateriale fra ulv. Alle kjente norske ulver, både levende og døde samt mange svenske ulver blir gentestet.

(EDIT: Begrepet «hybrid» er erstattet med «bastard», som er det korrekte. «Hybrid» brukes ofte feilaktig for å beskrive krysninger mellom ulv og hund.)

4. Ulven er farlig for mennesker – Feil.

Erfaringer fra de siste 100 år tilsier at ulven er lite farlig for mennesker. Over 1000 ulver var drept i Norge i løpet av 1900-tallet. Ingen av dem hadde drept folk. Ulven er naturlig sky, men ungulver kan være nysgjerrige og urutinerte når de vandrer ut fra flokken sin. Slike dyr kan observeres i kulturlandskapet uten at de av den grunn har mistet sin skyhet. Noen oppsøker også slakteavfall, døde dyr og åter nært folk. Ulven et stort og kraftig hundedyr som er fysisk i stand til å drepe et menneske. Likevel er de aller fleste historier om at mennesker er drept av ulv knyttet til vandrehistorier og myter. Det er også kjent at rabiessyke dyr kan angripe mennesker – men det gjelder alle rabiessyke dyr, ikke bare ulv!

5. Ulven er en lystmorder – Feil.

Men enkelte, særlig ungulver, kan ta en del sau og tamrein hvis slike dyr er tilgjengelige. Samtidig kan ulver bli forvirret hvis de kommer inn i områder med store mengder lett tilgjengelige byttedyr. Her kan de da foreta overskuddsdreping. Mange sauer i et område vil utløse jaktinstinktene, slik at ulven ikke vurderer om den trenger et nytt bytte. Rev i hønsegården er et klassisk eksempel. Selv om både enkelte organisasjoner og stortingspolitikere hevder at ulven er en lystmorder så er dette biologisk sett helt feil.

I naturen er aldri ulv en «lystmorder». Særlig viser stabile ulveflokker artens måte å skaffe seg mat på. En flokk oppholder seg ved en drept elg i dagevis til hele dyret er oppspist. Ulv tar dyr som har dårlig kondisjon. Ulven spiser helst elg, og hos oss er omkring 90 prosent av dietten elg. Ellers tar ulven rådyr, hjort, bever, grevling, rødrev, smågnagere og fugler. Som en topp-predator i økosystemet er ulven helt avhengig av å utnytte den maten som finnes. Den kan ikke tillate seg å drepe for moro skyld, fordi det vil arten selv tape på ved at den fjerner sitt eget livsgrunnlag.

6. Ulveforskningen er ikke uavhengig – Feil.

All forskning, overvåking og genetiske undersøkelser på ulv i Skandinavia er offentlig publisert i fagfellevurderte og til dels svært prestisjefylte vitenskapelige tidsskrifter. Det har vært store internasjonale forskerteam på ulv i Skandinavia i flere tiår. Denne ulveforskningen, inkludert genetisk forskning er svært anerkjent internasjonalt, med norske forskere som Petter Wabakken og genetiker Øystein Flagstad helt i front på ulveforskningen.

7. Det er tvil om genene til norsk ulv – Feil

Dette er myter spredd av noen få ulvemotstandere, blant annet organisasjoner som har en vedtatt politikk om å utrydde ulven i Norge.

8. Det trengs ny forskning om ulven – Feil.

Vi har allerede svært mye kunnskap om ulv og andre store rovpattedyr i Norge. Ulv er sammen med bjørn, jerv og gaupe noen av de dyrene i hele verden som vi har best bestandsovervåking av og kunnskap om. Vi har allerede mer enn nok kunnskap til å forvalte de fire store rovpattedyrene på en biologisk best mulig måte, men mye av kunnskapen blir satt til side i debatten til fordel for særinteresser og politikk. Samtidig vil ikke nødvendigvis mer kunnskap om ulv være en konfliktdempende faktor.

9. Ulv vandrer langt og innvandring fra Russland er både naturlig og sannsynlig – Sant!

Ei ulvetispe født i Gråfjellflokken i Hedmark i 2002 ble skutt i Nord-Finland i 2005 etter å ha vandra 1100 kilometer! Flere andre langtvandrende ulver er registrert, blant annet ble en ulv med finsk-russiske gener skutt ulovlig i Trysil i 2015. Ulver født i Hedmark har vandret til Finnmark og Russland. Dette er grundig dokumentert fordi dyra har vært radiomerket. Faglig er det ingen tvil om at ulv kan vandre svært langt, og distansen Russland–Norge er uproblematisk. Ulvemotstandere hevder naturlig innvandring fra Russland til Sør-Skandinavia er utenkelig, men dokumentert kunnskap beviser det motsatte.

Ulven er en totalfredet, kritisk truet og svært fåtallig art. Likevel ble det drept 39 ulver i Norge i 2018 som vi vet om.

10. Ulven tar stadig større områder (den er ute av kontroll) – Feil.

For 150 år siden fantes det ulv over hele Norge fordi hele landet har naturlige habitater som tilfredsstiller ulvens levevis og økologi. Nå er yngling i bestandene politisk avgrenset til ei ulvesone i sørøst-Norge, som utgjør 5 prosent av Norges landareal. Utenfor denne ulvesonen finnes enkelte streifulver, de fleste nært sonens grenser. Men enkeltindivider på jakt etter revir kan vandre langt, både til Agder, Møre og Trøndelag. De vil, om de ikke skytes, vandre tilbake til artens kjerneområder øst i Norge og i midtre deler av Sverige, der hoveddelen av bestanden finnes i dag.

11. Det er for mange ulver i norsk natur – Feil.

Ulven er definert som kritisk truet i norsk natur. Den har vært fredet i hele landet siden 1973. Det er svært lite ulv i Norge. Vinteren 2017/18 ble det registrert 70–71 helnorske ulver. Disse var fordelt på 8 helnorske flokker. Dette er biologisk sett alt for lite til å sikre langsiktig overlevelse av ulv i norsk natur, slik naturmangfoldloven krever og slik vi er forpliktet til gjennom Bernkonvensjonen. I tillegg hadde fem flokker reviret sitt både i Norge og Sverige (grenseflokker), og de utgjorde til sammen 45 ulver. Ettersom valpekull i grenserevir teller som et halvt kull, tilsvarer dette 10,5 kull i Norge. Kilde: Rovdata

12. Ulven har ikke naturlig plass i norsk natur – Feil.

Den har vært her siden isen forsvant for tusenvis av år siden og har alltid vært en naturlig art hos oss på linje med furu, elg, villrein og fjellrev. Ulven er en del av vårt biologiske mangfold, noe all forskning og kunnskap underbygger. Bare innenfor den minimale ulvesonen mener forskerne at det er plass til mer enn ti helnorske ynglinger

13. Det er andre arter som trenger vern mer enn ulv – Feil spørsmål.

Det er svært mange arter, inkludert ulv, og natur generelt som trenger bedre beskyttelse. Dette arbeider Naturvernforbundet for hver eneste dag. Naturvernforbundet ønsker å bevare alle arter som hører naturlig til i Norge.

Det samme er slått fast i naturmangfoldlovens §5 (forvaltningsmål for arter) som sier: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av».

Dette gjelder for ulv og alle andre arter. Naturvernforbundet setter ikke en art opp mot en annen. Ulven er kritisk truet, med kun noen titalls levende helnorske individer.

14. Det er ikke Norges ansvar å ta vare på ulven – Feil.

Norge har som selvstendig nasjon en egen lov, naturmangfoldloven, som slår fast vårt ansvar for bevaring av ulv og alle andre arter i norsk natur. Samtidig har vi internasjonale forpliktelser til å bevare blant annet ulv i tråd med Bernkonvensjonen, som Norge har ratifisert. Der står ulven på listen over de artene som vi har aller størst ansvar for å bevare. Skyting av ulv for å redusere skader på bufe og tamrein skal bare kunne gjøres som en aller siste utvei når alle andre tiltak er prøvd ut. Derfor mener Naturvernforbundet at vilkårlig skyting av ulv som ikke har gjort skade eller svært liten skade på bufe og tamrein er i strid med Bernkonvensjonen. Vi har også forpliktet oss til å stanse tapet av arter i Norge gjennom ratifisering av konvensjonen for biologisk mangfold (CBD).

15. Ulven ødelegger norsk landbruk og sauenæring – Feil.

Det har vært en betydelig økning av antall sau og lam på utmarksbeite de siste årene, og antallet nådde historiske høyder i 2017. Derfor er dette en feilaktig påstand. Når det i tillegg er en massiv overproduksjon av sauekjøtt i Norge så kan ingen påstå at verken ulv eller de tre andre store rovpattedyrene kan være ødeleggende for norsk landbruk. Bondelaget, Sau og Geit og Norges Bonde- og Småbrukarlag uttaler 27.08.2015 «Det er et paradoks at nettopp klima- og miljøministeren ikke ser at rovdyra utraderer den kjøttproduksjonen i landet som har to åpenbare fordeler».

I 2017 ble snaue 47 millioner kroner utbetalt i erstatning for husdyr tapt til rovvilt. Dette er erstatning for 18 405 sau og lam. Cirka 10 prosent av disse er dokumentert tatt av rovdyr, 90 prosent er utbetalt/erstattet ut fra skjønn. 18 405 sauer og lam utgjør grovt regnet 400 tonn kjøtt (snittvekt på lam 20 kg og sau 30 kg) som igjen er 30 prosent av den overproduksjonen av sauekjøtt som lå på norske fryselagre per november 2018.

Naturvernforbundet anerkjenner at tap av sau og rein til rovdyr kan være en stor belastning for enkelteiere, men ikke for næringen som sådan. For å minske enkeltpersoners tap og utfordringer mener Naturvernforbundet at samfunnet skal stille opp med penger, omstillingsmidler og forebyggende tiltak og hjelp.

16. Ulven ødelegger for elgjakten – Delvis feil.

Helt lokalt kan bestanden av elg bli redusert fordi naturen (ulven) skal ha sitt. Men jegerne skal alltid bare høste av det overskuddet som naturen gir, uavhengig av hvilke årsaker som har betydning for størrelsen på elgbestanden. Når ulven spiser elg gjør dette at vi mennesker kan jakte litt mindre.

På samme måte vil en ekstra rik snøvinter eller svært sein vår føre til mindre elg å jakte på høsten etter. Dette er naturlig. I tillegg har vi mennesker de siste 40 årene «dyrket fram» en kunstig høy bestand av elg, som både er svært uheldig med tanke på biologisk mangfold, skogproduksjon og elgbestandens egen kondisjon.

Elgskader på spesielle treslag er stedvis så høyt at det truer det biologiske mangfoldet, blant annet svært sjeldne lavarter i Midt-Norges kystregnskoger. I Glommen skog sine arealer i Hedmark er det estimert elgskader på skogen til en verdi av over 100 millioner kroner årlig. Mange steder på Sør- og Østlandet er gjennomsnittlig vekt på elg betydelig redusert, sykdom har stedvis spredt seg og andre naturlige begrensende miljøfaktorer som slår inn i alt for høye dyrebestander er påvist. Biologisk sett er det bra at ulv reduserer en kunstig og kritisk høy elgbestand i Norge.

17. Ulven koster det norske samfunn store penger hvert år -Riktig.

Rovdyrpolitikken er lagt opp slik at beitenæringen får erstattet dyr som tapes på beite. Av omkring 120 000 sau og lam som årlig blir borte fra utmarksbeite, så ble det i 2017 betalt ut erstatning for cirka 15 prosent – altså 18 405 sauer og lam. Av de som ble er erstattet var omkring 10 prosent dokumentert tatt av rovdyr. Hele 90 prosent er i tillegg erstattet som «antatt» tapt til rovdyr. En relativt rundhåndet erstatningsordning koster penger. I tillegg brukes mye penger på forebyggende tiltak og en del på forskning.

Naturvernforbundet mener flere midler burde brukes på omstilling fra sau til kjøttfe-produksjon eller annen landbruksproduksjon. Særlig må det prioriteres i områder der det tas relativt mye sau. Samtidig er rovdyr en rammebetingelse for utmarksnæring og det må påregnes et normaltap av sau og rein til rovdyr når utmarksbeitet drives slik vi gjør i Norge. Tap til rovdyr er like naturlig som at sauer dør av ryggvelt, flått, forgiftninger, fall og drukning.

18. Ulven er den som tar flest sauer og lam – Feil.

Ulven er den arten som tar færrest sau på utmarksbeite. I 2017 ble bare 1850 sauer og lam erstattet registrert som tapt til ulv. Det utgjør 10 prosent av alt som ble erstattet som tapt til rovdyr, og utgjorde 1,5 prosent av alle sauene som forsvant på utmarksbeite! Derfor er ikke ulv en reell trussel mot norsk sauenæring. Ulven er i stedet blitt en metafor for en generell negativ utvikling for landbruksinteressene i samfunnet.

Kilder:

https://www.coe.int/en/web/conventions/full-list/-/conventions/treaty/104

Artikkelen ble sist oppdatert: 14.01.2020

Engasjer deg!

Det finnes mange måter å bidra! Under kan du klikke deg videre til påmelding av medlemskap til Naturvernforbundet og aktiviteter som blir arrangert i løpet av året.

Bli medlem

Bli medlem på våre aktiviteter