-Det er best å kunne mest mulig om en sak før man mener noe selv. Sånn er det med ulv også. 

Slik innleder fotograf Roger Brendhagen og journalist og forfatter Ole Mathismoen boka «Ulven – skogens smarteste». En vakker bildebok med imponerende fotografier av den sky skapningen, sammen med morsomme og interessante fakta du garantert ikke visste fra før. Målgruppa er barn og unge, men også voksne vil kunne ha glede av boka. For det er mye vi ikke vet om ulven. 

-Det florerer av myter om rovdyr, og det skaper unødig frykt. Det vi ikke kan noe om er ofte litt skremmende. Generelt er kunnskapen om natur lav. Mange vet ikke forskjellen på en dompap og en skjære. Det er derfor viktig å formidle fakta, sier Brendhagen, som i tillegg til å gi ut bøker holder foredrag og kurs. 

Roger Brendhagen

Nærkontakt med bjørn 

Som fotograf har Roger Brendhagen sittet utallige timer i skogen og ventet i stillhet på det rette øyeblikket. Det har bragt ham tett på naturen og mange flotte opplevelser.  

-Jeg satt en gang i skjul, leste en bok og spiste brødskive, da jeg plutselig fikk en følelse av at noe var nær. Da lå en bjørn rett ved meg i blåbærlyngen, forteller han om øyeblikket han omtaler som sitt «Nikon moment».  

Og dem har det vært mange av, med både ulv, bjørn, villrein og hval. Brendhagen er glad i all natur, både i inn- og utland. Drømmen om det perfekte bildet gjør det mulig å sitte inntil 70 dager i samme fotoskjul for å vente på en bjørn. Det krever tålmodighet når krypinnet er minimalt og utsikten nytes gjennom et hull i veggen, men belønningen er uforglemmelige øyeblikk og bilder i verdensklasse. 

-Jeg setter meg ut i god tid før jeg tror dyrene vil komme. Av og til legger jeg ut åte. Ofte lytter jeg til ravnen, den har opptil 80 ulike lyder og intensiteten i kan røpe om det er dyr på vei, forteller Brendhagen. 

Roger Brendhagen

India har klart det 

Oppvokst på Hedmarken, fikk Brendhagen tidlig høre at ulven var et farlig udyr, men selv har han aldri vært – eller hatt noen grunn til å være redd.  

-Mange i Østerdalen har hund, og den er i samme slekt som ulven. Likevel har det vokst frem en eventyrmytisk fremstilling av ulven som noe livsfarlig. Tidligere betalte staten penger til de som drepte ulv, og snart er den utryddet. Jeg tror ikke vi har ulv i Norge om 15 år, sier Brendhagen bekymret. 

Samtidig har han sett at det er mulig å snu en uheldig trend. Nylig tilbrakte han femti dager i India, der tigeren ble fredet i 1973. Da var det bare 268 dyr igjen i hele landet. I dag er det mer enn 3200 tigre, og dem er ikke lov å skyte – selv om de dreper både husdyr og mennesker.  

Ser resultatet av klimaendringer 

Men trenger vi egentlig ulv i Norge da? Spørsmålet setter fyr på fotografens engasjement. 

-Det som er feil med dagens naturforvaltning er at den ser på art for art, mens vi bør fokusere på hele økosystemer. Da trenger man også toppredatorer og åtselsetere for å rydde opp i skogen. Forsvinner for eksempel villreinen, går det ut over andre arter som lemen og villrev, sier Brenden.  

Bosatt på Dovrefjell, vet han hva han snakker om. Han har sett med egne øyne hvordan klimaendringer og arealinngrep har endret naturen de siste årene.  

-På Dovrefjell er det nå færre villrein, og lemenårene har blitt mer uforutsigbare. Fragmentering av natur og hyttebygging forsterker problemene. Naturen er under et konstant press, og det gjør meg bekymret. 

Sannhetens øyeblikk  

Som fotograf har Brendhagen fått erfare at et bilde kan si mer enn tusen ord. Dette ble spesielt tydelig da han for noen år siden fotograferte fuglefjellet på Runde. Ytterst i havgapet i Herøy hekker hundre tusenvis av havsuler. Brendhagen hadde fotografert dem ved flere anledninger, men i 2021 var endringen markant. 

-Det var skremmende mye døde fugl som hadde viklet seg inn i plast fra havet. Minst 90 prosent av reirene var forsøplet, forteller Brendhagen, som festet de tragiske skjebnene til fotolinsa. 

Bildene skapte sjokk og vantro langt utenfor landegrensene, og resulterte i at daværende statsminister Erna Solberg fikk iverksatt regler for panteordning i fiskerinæringen. Det var da Brendhagen bestemte seg for ikke bare å fotografere det vakre i naturen, men også vise den menneskeskapte skyggesiden. 

-Så nå tar jeg ikke lenger bare bilder av vakker naturskog, men ser på det som min oppgave også å formidle den brutale sannheten om naturens tilstand, sier han og legger til; 

-Jeg vet for mye. Derfor er jeg bekymret.