Økte ambisjoner for klimaregelverket fram til 2020

I Doha skal forhandlingene om en ny videreføring av Kyoto-avtalen ferdigstilles, slik at en rekke industriland gis nye forpliktelser om utslippskutt fra 2013. Samtidig skal forhandlingene i det såkalte Konvensjonssporet, som gjelder alle land, også avsluttes. Dermed avsluttes forhandlingene om klimaregelverket fram til 2020. De lovte utslippskuttene er for lave og det mangler fortsatt mye før finansieringen av klimatiltak i fattige land er på plass. Mye arbeid må derfor gjøres i Doha.

Kyoto-avtalen må fylles med ambisjoner og innhold, samtidig som industrilandene utenfor Kyoto-avtalen må gjøre mer. Disse avhopperne har blitt flere, og land som USA, Canada og Japan må presentere løfter om langt større utslippskutt, slik at de kan sammenlignes med det andre industriland gjør.

En klar vei videre for arbeidet med en ny klimaavtale innen 2015

I 2015 skal en ny internasjonal klimaavtale se dagens lys. Denne skal gjelde fra 2020. Dette ble man enige om i Durban i fjor. Arbeidet organiseres gjennom den såkalte Durban-plattformen (ADP). I Doha må forhandlere bli enige om en arbeidsplan som sikrer at vi får en ny avtale på plass i 2015. Denne må inneholde flere milepæler for å hindre at alle avgjørelser skyves til siste liten i 2015.

Norge må fokusere på rettferdigheten i en ny klimaavtale. Det er de rike landene som har hovedansvaret for klimatrusselen som vi står overfor. En rettferdig klimaavtale er avgjørende for å få utløst de nødvendige ambisjonene fra land både i nord og sør.

Også Durban-plattformens arbeid med å øke ambisjonene på kort sikt, før 2020, trenger en arbeidsplan, hvis gapet mellom utslippskuttene som trengs og de løftene som er presentert så langt skal kunne tettes.

Våre viktigste forventinger til årets klimatoppmøte

• Landene som deltar i Kyoto-avtalen må skjerpe ambisjonene for utslippskutt. FNs klimapanel anbefaler utslippskutt på 25 -40 prosent i perioden 1990 til 2020. Så langt er de fleste land langt unna dette, blant annet holder EU fast på et mål om 20 prosent. Hvis ikke ambisjonene skjerpes tilstrekkelig i Doha, og dersom en forpliktelsesperiode helt fram til 2020 velges, må det legges til rette for at ambisjonene kan skjerpes underveis i perioden.

• Klimakvoter som er til overs fra Kyoto-avtalens første forpliktelsesperiode må slettes. Disse kan undergrave nødvendige utslippskutt i åra framover, ikke minst i perioden etter 2020.

• Industrilandene som ikke blir med på videreføringen av Kyoto-avtalen må påta seg en sammenliknbar innsats fram til 2020, i tråd med lovnadene fra klimatoppmøtet på Bali i 2007. Dette gjelder store utslippsland som USA og Canada, muligens også Russland og Japan.

• I København ble det enighet om innen 2020 å sette av 100 mrd. dollar årlig til finansiering av klimatiltak i sør. I Doha må det komme på plass en plan som sier hvordan dagens overføringer skal oppskaleres fra 2013.

• Det må bli enighet om arbeidsplaner med tidsfrister for forhandlingene under den såkalte Durban-plattformen om en ny klimaavtale innen 2015, og for arbeidet med å øke ambisjonene før 2020. 

Naturvernforbundet tilstede

Naturvernforbundet følger hele forhandlingsmøtet i Doha tett. Ola Skaalvik Elvevold og Johanne Sæther Houge er tilstede under hele møtet, mens Lars Haltbrekken følger den andre forhandlingsuka.