Det er en sterk naturopplevelse å få en sprek sjøørret på kroken eller å se store fisker stå i elva og lage gytegroper på senhøsten. Men våre ville laksefisker sliter og bestandene er mange steder sterkt svekket.

Mengden villaks som kommer tilbake til elvene for å gyte er mer enn halvvert de siste 50 åra. Sjøørreten er mange steder i sterk tilbakegang. Det samme gjelder også for den tredje ville laksefisken vår, sjørøya. Villaksen er en art vi har et internasjonalt ansvar for å bevare. Nå er den satt på rødlista over truede arter i Norge. Mange lakseelver er stengt for fiske fordi det er alt for lite fisk og ikke et høstbart overskudd. Også sjølaksefisket er sterkt begrenset. Det er trist hvordan vi behandler våre naturskatter.

Pendler mellom elv og hav

Sjøørret fødes i elver og bekker og vandrer etter noen år ut i havet. Da er de 8-10 cm lange og kalles smolt. De gjennomgår fysiologiske endringer for å klare seg i et nytt miljø og lever kystnært i fjordene før den vandrer tilbake til fødeelva for å gyte. Noen bestander er helt borte, andre er truet mens noen er i brukbar tilstand. En del gytebekker er ødelagt av forurensing, sperret av veier og andre fysiske inngrep. I områder med fiskeoppdrett er sjøørreten sterkt negativt påvirket av lakselus siden den lever hele sjølivet sitt inne i fjordene.

Sjørøye finnes bare i de tre nordligste fylkene og på Svalbard. Den fødes og vokser seg til smolt i elva og vokser seg stor og gytemoden i fjordene.  Både sjøørret og sjørøye vandrer mellom hav og ferskvann, også når de ikke gyter, og sjørøya overvintrer i elva. Den lever i fjordene om sommeren og blir sterkt påvirket av lakselus. Andelen store individer ser ut til å minke.

Villaksen fødes i elva og går ut i havet når de er omkring 11-12 cm lange. De vokser seg store og kjønnsmoden langt til havs, før de etter noen år kommer tilbake til fødeelva for å gyte. Antall gytelaks er betydelig redusert og i mange elver er bestanden kritisk truet. Mange lakseelver stenges for fiske fordi det ikke kommer nok fisk. Derfor er det viktig at de som er reproduktive får leve og gyte  slik at bestandene kan forsterke seg.

Luka Tomac

Juksevern

I 2003 vedtok Stortinget et spesielt vern for å gi de viktigste laksebestandene særlig beskyttelse. 52 elver er blitt nasjonale laksevassdrag og 29 fjorder er vedtatt som nasjonale laksefjorder. Bare i 14 av laksefjordene er det forbud mot oppdrett. Av de 52 nasjonale laksevassdragene er det bare seks som når gytebestandsmålet. 45 % av de nasjonale laksevassdragene er i dårlig eller svært dårlig tilstand.

Oppdrettsnæringen er en hovedtrussel og påfører alle tre artene store belastninger. Særlig er masseproduksjon av lakselus et hovedproblem som dreper svært mye villfisk. Rømt oppdrettslaks medfører genetisk farlige endringer i villaksbestander. Også andre aktører påvirker gjennom fysiske inngrep. Kraftutbygging har sterkt bidratt til å redusere mange bestander. I nord er den fremmede arten pukkellaks en stor utfordring. Nye fysiske inngrep er også et problem i tillegg til forurensing. Myndighetene tillater til og med dumping av gruveavfall i de nasjonale laksefjordene Førdefjorden og Repparfjorden.

Vi kan løse problemene!

Det viktigste grepet for å redde artene er å få utslippsfrie fiskeoppdrettsanlegg. Det vil løse luseproblemet, rømming- og genetikkproblemene, forurensingsproblemet og det vil hindre sykdomsspredning. Det vil forbedre overlevelsen for ville laksefisker og annet liv i fjordene våre og det vil redusere det økologiske fotavtrykket fra næringen i betydelig grad. 

Vi er inne i FNs restaureringstiår. Restaurering i vassdrag er viktig og økologisk forbedring må prioriteres. Mange tiltak kan hjelpe, som for eksempel;

• påfyll av gytegrus
• fjerne vandringshindringer og til å gjenskape toveis økologisk fungerende fiskepassasjer forbi kraftstasjoner
• få mer vann i elvene og innføre reelle økologiske forbedringer gjennom de pågående miljørevisjonene av konsesjoner i utbygde vassdrag.
• reetablere naturlige elve- og bekkeløp, gjenskape naturlige økologiske forhold i elva, åpne vassdrag som er lagt i rør og å fjerne fysiske inngrep.

I tillegg er det viktig at

• jord- og skogbruket må sette igjen bredere kantsoner mot vann og vassdrag for å redusere erosjon, avrenning og forurensing. Høstpløying må forbys og flatehogst må reduseres betydelig for å begrense avrenning av nærings- og humusstoffer.
• Det må legges mer vekt på miljøtiltak i alle næringssektorer som berører vassdrag og kystvann gjennom arbeidet med vannforvaltningsplaner.  
• I tillegg til å få fiskeoppdrett inn i lukkede anlegg er det aller viktigste å forby alle nye inngrep i vår verdifulle vassdragsnatur.

Vi har mange flinke forskere og nok kunnskap til å forvalte artene og deres levesteder  mye bedre enn det vi gjør i dag. Den politiske viljen til å bruke denne kunnskapen mangler. Naturvernforbundet forventer at det gjennom regjeringens naturmelding om oppfølging av naturavtalen vil komme ambisiøse tiltak for også å redde våre laksefisker.