Verdensmestre i oppussing
Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.
Ved å bytte ut, rive ned og pusse opp skaper vi store mengder avfall. Vi kaster mange fullt brukbare møbler og legger fungerende elektronikk i skuffa til fordel for nye spennende produkter som er omtrent helt like. Men med litt innsats kan spisebordet få et nytt liv etter en overflatebehandling, kanskje i eget hjem eller til glede hos noen andre? Med litt nøkternhet kan smarttelefonen bli brukt noen år til om man rydder litt lagringsplass, selv om den nyeste modellen har et bittelitt bedre kamera. Det er verken miljøvennlig eller økonomisk å fortsette bruksmønsteret vi har i dag, og noen ganger handler oppussing og utskiftning mer om et behov for forandring enn nødvendighet. Heldigvis finnes det enklere og mindre miljøbelastende måter å oppnå samme resultat på. Man kan rett og slett ommøblere litt eller forandre på gardiner, puter og bilder på veggen for å få en ny stue. Et nytt deksel på telefonen gjør at den føles som ny.
Høy terskel?
Det kan for mange føles som en høy terskel å skulle reparere selv. Lar det seg reparere? Får jeg til å reparere det selv? Er det ikke enklere å kjøpe nytt? Det meste lar seg reparere, i alle fall av en håndverker. Det som ikke lar seg reparere er ofte dårlige produkter som i utgangspunktet gjerne går i stykker fordi det ikke var ment å vare over lang tid. Det er derfor viktig at vi alle ser etter kvalitet når vi handler nytt. Virker det som et produkt som vil holde så lenge som forventet? Lar det seg lett reparere? Kan det vedlikeholdes? Om det ikke tilfredsstiller disse kravene, så bør man tenke seg om og se etter bedre alternativer. Er det for billig og godt til å være sant? Ja, da er det ofte det.
Ta vare på det du har
Hvorfor bør man reparere? Det er helt klart best for miljøet at alle ressurser man tar i bruk blir holdt i omløp så lenge som mulig. Klarer man ikke det, så ender man opp med å utvinne unødvendige ressurser, skape større avfallsmengder og enda høyere utslipp fra produksjon og transport. Dette har igjen påvirkning på både dyre- og menneskeliv. Ved å ta vare på det du har istedenfor å kjøpe nytt bidrar du til; redusert press på verdens landarealer, mindre forurensning, lavere energiforbruk, redusert vannbruk, redusert press på verdens ikke-fornybare naturressurser, laver klimagassutslipp og mindre avfall. For å nevne noe. Listen over gode argumenter er lang, men blir ofte overskygget av pris og beleilighet. Og det er nok ikke tilfelle at det er så dyrt å reparere, men heller at det er så urimelig billig å kjøpe nytt. Skal man se på tiden og arbeidet det legges i å produsere, vedlikeholde eller reparere et plagg eller et møbel, vil ikke det reparatøren eller håndverkeren tar være så dyrt likevel.
Nullsats gir bedre kår
Vi må innse at det er vanskelig å konkurrere med store internasjonale selskaper som selger masseproduserte artikler for så å si ingenting.. Derfor er det viktig at Norge nå blir mer sirkulær og at norske myndigheter iverksetter en rekke tiltak for å få dette til. Naturvernforbundet har foreslått å innføre nullsats for merverdiavgift på reparasjoner. Da kan det bli lettere for håndverkere å tilby reparasjoner fremfor nysalg. Naturvernforbundet foreslår også utvidet reklamasjonstid for flere produktgrupper. Da vil det bli mindre lønnsomt å lage eller selge dårlige produkter. Salg av importerte produkter må også bli dyrere gjennom for eksempel avgifter. Dyrere produkter vil også gjøre reparasjon lønnsomt, for mange sammenligner prisen for reparasjon med prisen for å kjøpe nytt.
Og er det noe man ikke kan sette en prislapp på, så er det gleden over å ha reparert sine egne ting.
Her får du tips til hvordan du selv kan fikse ting og en oversikt over reparatører som kan hjelpe deg.
Og her kan du lese mer om hvordan forbruket påvirker natur og artstap