Vil ha null utslipp fra oppdrett
Lakselus og rømming fra lakseoppdrett er et kjempeproblem. Nå foreslås en ordning for å redusere oppdrettsindustriens miljøpåvirkning. Her er våre innspill om den.
Dagens lakseoppdrett foregår i all hovedsak i åpne anlegg, hvor lakselus, miljøgifter og slam sprer seg til omgivelsene. Oppdrettsfisken klarer å rømme fra de åpne anleggene, og sprer genene sine til villaksen. Rømming og spredning av lakselus gjør det vanskelig for villaksen å overleve. I 2021 ble arten rødlistet. Dessuten fører utslippene til dårlig miljøtilstand langs kysten vår.
Naturvernforbundet mener at all oppdrett må over i lukkede, utslippsfrie anlegg. Det vil gi null lus, null rømming og null forurensing. Regjeringen forventes å legge fram ny havbruksmelding før påske, og har dermed en gyllen mulighet til å knesette dette målet, og presentere konkrete grep for å oppnå det.
Miljøordning på høring
Stortinget har bedt regjeringen om å fremme et forslag om en såkalt miljøfleksibilitetsordning, som gir oppdrettere mulighet for å øke produksjonen hvis de bytter ut åpne anlegg som sikrer lavere miljøpåvirkning og mindre lakselus. Regjeringens forslag («forslag om bruk av nedjustert kapasitet på særskilte miljøvilkår») var nylig på høring, og vi mener at forslaget ikke følger opp anmodningen fra Stortinget og ikke vil bidra til å redusere oppdrettsindustriens enorme miljøpåvirkning. Regjeringens forslag til ordning må derfor ikke innføres.
I den kommende havbruksmeldingen bør departementet foreslå en miljøfleksibilitetsordning som fører til at oppdrettsindustriens miljøpåvirkning reduseres i betydelig grad, som er i tråd med forskernes, Havbruksutvalgets og Stortingets anbefalinger. Ordningen må redusere produksjon av oppdrettsfisk i åpne anlegg, og samtidig legge til rette for vekst i nullutslippsteknologi.
Det er riktig og viktig at en miljøfleksibilitetsordning skal omfatte kun nullutslippsteknologi. Definisjonen på nullutslipp må være anlegg som ikke slipper ut lakseluslarver og/eller lakselusegg, har null rømming, og samler opp slam og næringssalter.
Ekspertgruppa for trafikklyssystemet la i sin siste rapport frem en vurdering som viser at kun tre av 13 produksjonsområder hadde lav lakseluspåvirkning på vill laksesmolt i 2024.
I 2017 ble det etablert et regime der kysten er delt inn i 13 produksjonsområder, der oppdrettsproduksjonen styres etter et trafikklyssystem basert på lusepåvirkning på villaks. Ved rødt lys må oppdretterne redusere produksjonen, mens gult lys er status quo. Er det grønt, kan produksjon økes i området. Lysene blir oppdaterte annethvert år, og det legges opp til at den totale produksjonen kan øke med 6 % ved hver oppdatering.
Dette viser at hele kysten for alvor er på vei mot gult eller rødt trafikklys, og
at ingen produksjonsområder tåler økt produksjon i åpne merder. Det viser også at bæreevnen allerede er overskredet mange steder, og at antall oppdrettslaks i åpne merder må reduseres. En miljøfleksibilitetsordning som gir incentiver til å gjøre åpne merder om til nullutslippanlegg, i kombinasjon med virkemidler som gjør det mindre lønnsomt å produsere videre i åpne merder, vil være i tråd med Stortingets bestilling, og forskernes anbefalinger.
Svarer ikke ut Stortingets bestilling
Forslaget om bruk av nedjustert kapasitet på særskilte miljøvilkår er ikke i tråd med flere av prinsippene som Stortinget har bedt regjeringen legge til grunn for arbeidet med en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning for havbruk.
Prinsippene Stortinget ba regjeringen legge til grunn ser du i punktlista under. Trykk på pilene for å lese våre kommentarer om hvordan vi mener regjeringens forslag svarer ut Stortingets bestilling.
I høringsnotatet og i utkastet til forskrift stilles det krav til anleggene som kan oppfattes som teknologikrav, for eksempel at anlegget skal ha tett barriere mellom oppdrettsvolum og omkringliggende miljø, og at produksjonsenheten har minimum én fysisk barriere som hindrer direkte utveksling av vann mellom produksjonsenheten og det ytre miljøet. Vi mener at teknologinøytrale funksjonskrav om null utslipp av lakselusegg og/eller lakseluslarver, null rømming og oppsamling av slam er tilstrekkelig for å sikre
lav/akseptabel miljøpåvirkning fra anleggene.
Forslag om bruk av nedjustert kapasitet på særskilte miljøvilkår reduserer ikke
oppdrettsindustriens miljøavtrykk, snarere tvert imot. En tilbakeføring av nedjustert kapasitet er ensbetydende med økt MTB, og selv om den nye biomassen skal holdes i nullutslippanlegg, er det ikke realistisk å samle opp alt slam, fôrrester og næringssalter. Ordningen vil derfor føre til en kraftig netto økning i utslipp.
Den foreslåtte ordningen vil ikke redusere produksjonen av lakselus som allerede skjer på oppdrettslaks i åpne merder, og dermed ikke redusere lusepresset på oppdretts- og villfisk. Forslaget vil ikke gi miljøgevinst, men tvert imot bidra til å øke miljøpresset fra oppdrett til villfisk og kystmiljø.
Dette er stikk i strid med Stortingets intensjoner og forskernes
anbefalinger. Biomassen som her tilbys brukt med særskilte miljøvilkår, vil komme i tillegg til eksisterende MTB. Ordningen inneholder ingen krav eller mekanismer som vil føre til at produksjon som skjer i åpne merder overføres/konverteres til nullutslippanlegg. I beste fall kan ordningen føre til teknologiutvikling som på lang sikt kan bidra til redusert bruk av åpne merder.
Vi tror imidlertid at forslaget, slik det er presentert, hovedsakelig vil stimulere til utvikling av anlegg for produksjon av storsmolt, og ikke til produksjon av slaktefisk. Ordningen kan således føre til mer flytting av fisk som øker rømningsfaren og risikoen for spredning av sykdommer.
Den viktigste intensjonen med den foreslåtte ordningen er å løse lakselusproblemet. Stortingets anmodningsvedtak gir i sine premisser et mulighetsrom til både å tilbakeføre nedjustert kapasitet som vil gi vekst i næringen, og til å redusere lakselusproblemene i de områdene som trenger det mest. Hvis dette skal bli mulig må en del av produksjonen i åpne merder overføres til nullutslippanlegg. Våre organisasjoner foreslår derfor at Departementet inkluderer i ordningen at selskapene som velger å ta i bruk nedjustert kapasitet, samtidig tillegges et krav om å konvertere tilsvarende MTB fra konvensjonelle åpne merder til produksjon i nullutslippanlegg. MTB-en som konverteres til nullutslipp må tas fra samme produksjonsområder som der biomassen ble nedjustert i trafikklyssystemet. Dette vil føre til en reduksjon av biomasse i åpne merder i produksjonsområder hvor det haster mest med å redusere utslippene.
Ordningen bør samtidig legge opp til at tilbakeført biomasse og konvertert MTB defineres som «miljø x MTB» eller «Nullutslipp-MTB». Det vil si at den økte biomassen (tilbakeført biomasse) og den konverterte MTBen må holdes i nullutslippanlegg fra og med utsett i sjø, og frem til slaktefisk, og at den ikke kan blandes med eksisterende MTB. En slik ordning vil sikre innovasjon og utvikling av nullutslippanlegg for slaktefisk, og sikre at det blir færre
oppdrettslaks/verter for lakselus i åpne merder.
For det første vil vi påpeke at 10 av 13 produksjonsområder har moderat eller høy lakseluspåvirkning på vill laksesmolt3, og at det dermed er nødvendig å redusere utslippene av lakselus langs store deler av norskekysten for at akseptabel miljøpåvirkning skal oppnås. Ordningen burde derfor vært laget for å gjelde alle produksjonsområder, slik at den bidrar til å redusere industriens uakseptable miljøbelastning.
For det andre vil ikke den foreslåtte ordningen sikrer at det tas i bruk nullutslippteknologi i områder hvor lakselusproblemene er størst, og der det haster mest med å redusere utslippene.
Hvis utslippene av lakselus skal reduseres, må ordningen stimulere til at noe av produksjonen som foregår i åpne merder overføres til nullutslippanlegg. Det hjelper ikke at nullutslippanlegg tas i bruk på ny, økt biomassen hvis denne MTBen kommer som et tillegg til eksisterende produksjon, slik ordningen foreslår.
I forslag om bruk av nedjustert kapasitet på særskilte miljøvilkår stilles det ikke engang krav til at den tilbakeførte kapasiteten skal produseres i samme området som der nedtrekket ble effektuert. Vi forstår ordningen slik at selskaper som har fått nedtrekk i produksjonsområder 3, 4 og 5 kan produsere nedjustert kapasitet i valgfrie produksjonsområder, der de har konsesjoner og lokaliteter.
Det er uklart for oss om ordningen tillater at nedjustert kapasitet kan realiseres i gule og røde områder, eller om biomassen må produseres i grønne produksjonsområder . Vi gjør oppmerksom på at alle områder som får økt produksjon som følge av denne ordningen vil få økt miljøbelastning i form av økte utslipp av slam og næringssalter. Departementets forslag vil derfor begunstige oppdrettsselskaper til å øke produksjonen, som vil føre til en ytterligere og uakseptabel miljøpåvirkning, framfor å bidra til å redusere næringens miljøbelastning.
Ordningen kan derfor defineres som en grønnvasking av kapasitetsøkning, som ikke reduserer miljøbelastningen. Departementet leverer verken på Stortingets anmodning om miljøforbedringer eller på forskningens alvorlige varsko knyttet til oppdrettsindustriens store miljøpåvirkning.
Ordningen vil kun omfatte tillatelser der biomassen har blitt trukket ned som følge av for stor miljøpåvirkning, det vil si tillatelser i produksjonsområder 3, 4 og 5. Et forslag om bruk av nedjustert kapasitet vil derfor ikke omfatte alle eksisterende tillatelser, og svarer dermed ikke ut Stortingets anmodningsvedtak. Det er stort behov for å redusere påvirkningen fra akvakultur på miljøet generelt og på vill anadrom laksefisk spesielt i 10 av 13 produksjonsområder. En miljøfleksibilitetsordning må derfor innrettes slik at den gjelder for alle produksjonsområder, og den må gi en rask, reduserende effekt på miljøpåvirkningen.
Det er noe uklart for oss hva som menes med «Det vil i de tilfellene ikke være mulig å eventuelt konvertere tilbake til tradisjonell teknologi før dette volumet er retildelt som følge av grønt trafikklys» .
Vi mener bestemt at nedjustert kapasitet som tilbakeføres i nullutslippanlegg ikke skal være konverterbar. Å konvertere betyr å omforme, omvende eller omdanne. Nedjustert kapasitet som tilbakeføres er ikke konvertert fra åpne merder til nullutslipp, og kan derfor ikke konverteres tilbake. Hvis selskaper ønsker å avvikle produksjon av tilbakeført kapasitet, så må dette innebære en
reduksjons i MTB, tilsvarende volumet som er tildelt gjennom ordningen.
Teksten er basert på Høringssvar – Forslag om bruk av nedjustert kapasitet på særskilte miljøvilkår, sendt 20.03.2025 på vegne av Norske Lakseelver, Norges Jeger- og Fiskerforbund, WWF Verdens naturfond, BirdLife, Reddvillaksen, SalmonCamera, Natur og Ungdom, Norsk Friluftsliv, Sabima, Norges Bondelag og Naturvernforbundet.
