Villreinen er en rødlista art som vi har et internasjonalt bevaringsansvar for. Arten er arealkrevende, avhengig av forskjellige arealer gjennom året og den er særlig sårbar for klimaendringer. Alvorligste trussel på både kort og lang sikt er likevel arealtap og oppsplitting av leveområder. Men det er også flere andre miljøfaktorer som bidrar til økt press på våre villreinbestander.

Det er avgjørende at gode, fagbaserte tiltak knyttet til alle villreinens utfordringer implementeres i helhetlig økosystembaserte forvaltningsplaner. Inngrepsstans i alle villreinområder samt restaurering av viktige arealer vil være helt avgjørende grep om vi skal greie å bevare villreinbestandene.

Politikerne må stanse nye inngrep og restaurere villreinfjellene

I april 2022 ble «Klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnorm for villrein» publisert (NINA Rapport 2126). Ingen av de ti områdene hadde god tilstand. Seks av områdene hadde dårlig tilstand, fire var middels. De resterende 14 områdene der det lever villrein vil bli klassifisert i løpet av 2023.

Utfordringene for villreinen er godt kjent, både gjennom klassifiseringen samt annen kunnskap etter lang tid med mye god forskning. Det er kjent mange konkrete tiltak for å restaurere villreinfjellene.

Men vi trenger politisk vilje til å stanse inngrepene og ta i bruk den økologiske kunnskapen til beste for villreinfjellene. Vi er inne i FNs restaureringstiår og et særlig viktig grep vil være ambisiøse restaureringsprosjekter for å gjenskape arealer og trekkveier i villreinområdene. Restaurering er også viktig for hele økosystemet og alle andre arter som lever der og er derfor viktig for bevaring av biologisk mangfold genrelt.

 Her er noen grep:

• Den største utfordringen er mangel på politisk vilje til å prioritere natur generelt og villreinfjellene spesielt. Viljen må finnes både lokalt, regionalt og nasjonalt.
• Villreinfjellene er særlig ødelagt og blir fortsatt ødelagt av bit- for bit-politikk gjennom kommunale vedtak, men også statlige prosjekter. Skrekkeksempler er Eidsfjord resort og gondolbanen til fjelltoppen Rossnos ved Odda samt en rekke hytte- og veibygging i villreinområder.
• Vi mener det er avgjørende at KLD tar et overordnet ansvar og ledelse og viser handlekraft i dette arbeidet. Mange andre departementer sektorer som må innrømme og ta sitt ansvar om vi skal lykkes.
• Det må etableres overordna, kunnskapsbaserte retningslinjer forankret i politiske ambisjoner og vilje for å sikre villreinfjellet mot inngrep og for å få restaurert og forsterket villreinens leveområder.
• Det må innføres kunnskapsbasert og helhetlig økosystembasert forvaltningsplaner for alle villreinområdene som sikrer en fagbasert og langsiktig god forvaltning.
• Ferdsel og forstyrrelser samt sykdom og parasitter er også alvorlige utfordringer som må adresseres tydelig i arbeidet.
• Alle eksisterende infrastrukturer og inngrep må vurderes opp mot restaureringsbehov. Alle muligheter for biotopforbedrende tiltak må vurderes og tiltak for biotopforsterkning må prioriteres.

Tre trinn som raskt kan igangsettes:

1. 1. Totalforbud mot alle nye inngrep i og inntil villreinområder. Dette må ha tilbakevirkende kraft på prosjekter som er vedtatt, men ikke påbegynt.
2. 2. Rask igangsettelse av konkrete og faglig baserte tiltak innenfor alle de 24 forskjellige villreinområdene.
3. 3. Planvask i alle villreinkommuner for å fjerne vedtatte planer for inngrep, særlig fritidsboliger, som påpekt i NINA-rapport 2117.