Myr består av torvmoser som stadig vokser oppover, samtidig som det dannes et lag med delvis nedbrutt «torv» under overflaten. Uttak av torv til bruk som hagejord er en av flere trusler mot myrene – en trussel som egentlig er helt unødvendig. I hagen vil man nemlig fått minst like frodige planter ved å bruke kompostjord og annen torvfri jord.

Rebecca Biong

Lag komposten selv

Mange kvitter seg med løv og kvist, og kjøper jord og gjødsel fra hagesenteret. Men det beste for hagen og miljøet er å lage egen kompostjord – hageavfallet kan forvandles til en verdifull ressurs.

Både matavfall og grøntavfall fra hagen kan brukes til å lage kompost, og det finnes en kompostmetode som passer for de fleste, til og med for de med liten leilighet og balkong. Kaldkompost, varmkompost, bokashi og markkompost er noen av metodene.

Komposterer du matavfall det næringsrik kompost som kan brukes som gjødsel, mens kompost av hageavfall blir mer næringsfattig.

Slik gjør du det – kompostering av hageavfall

Kompostering av hageavfall tar fra ett til flere år, avhengig av hvor grovt avfallet er og hvor gode forhold komposten får.

Hageavfallet kan komposteres i en haug eller en kompostbinge. Haugen bør være omtrent en meter høy, og en meter bred. En åpen kompostbinge kan være laget av tre, netting eller plast. Er du plaget av brunsnegler, er det en fordel å ha komposten i en kompostbinge.

Snekrer du en kompostbinge selv, kan du dele den i to deler; en til ferskt materiale og en til modning. Den bør ikke være høyere enn en meter.

En kompostkvern som kutter opp grener og kvister kan være greit å ha.

Steg 1 – oppstarten

Plasser komposten på et skyggefullt sted – direkte sol vil tørke ut komposten. Legg et tykt kvistlag i bunnen. Dette fungerer som en ventilasjonskanal som gir luft til massen nedenfra.

Legg så på lagvis grovere og finere materiale og gammel kompost eller litt jord. Råkompost av matavfall kan med fordel ettermodnes sammen med hageavfallet. Jo mer oppdelt avfallet er, desto raskere vil det nedbrytes til jord.

Steg 2 – vedlikehold

Komposten bør spas om to ganger i året. Gjør du det oftere, går omdanningen enda raskere. Pass på så det ikke blir lufttett.

Hvis komposten er tørr, bør den vannes. Dekk til komposten hvis det regner mye siden dette kan vaske ut næringstoffene. Legg halm eller langt gress som et stråtak, eller dekk komposten med presenning eller lokk.

Steg 3 – bruk jorda

Når avfallet er helt omdannet til jord, er komposten klar til bruk. Pinner, kongler og andre ting som ikke er nedbrutt kan du legge tilbake til kompostering.

Prøv gjerne å så litt karse i en skål med kompostjord – hvis den spirer fint, er komposten moden.

Så er det bare å slå seg løs og starte hagesesongen med hjemmelagd kompost!