Høyreregjeringen satte i sin siste periode i gang en åpningsprosess for mineralvirksomhet på havbunnen, som dagens regjering og Olje- og energidepartementet har fulgt opp. Prosessen har gått altfor fort, og møtt kritikk fra flere hold, men regjeringen presser på. Stortingsmeldingen som vil åpne opp norsk kontinentalsokkel for mineralvirksomhet kom i juni i år, og behandlingen vil skje nå i høst.

Det vi vet best om havbunnen, er at vi nesten ikke vet noe som helst om alt det som finnes der nede i dypet. Derfor er det helt avgjørende at vi tetter de store kunnskapshullene som er før vi tar slike avgjørelser.

Det er hårreisende at regjeringen vil åpne for både leting og utvinning allerede nå. Derfor er det helt avgjørende at miljøbevegelsen og partier som ønsker å opprettholde sin miljøprofil får denne stortingsmeldingen stanset før vi står overfor en potensiell katastrofe for naturen.

Kort oppsummert – Hva er saken, og hva er problemene? 

Regjeringen vil åpne opp for mineralvirksomhet på havbunnen på norsk kontinentalsokkel. Dette er et område vi har svært dårlig kjennskap til, noe som betyr både at vi ikke har grunnlag til å gjøre en vurdering på om havbunnsmineraler er noe som ganger samfunnet, eller hvor store og omfattende konsekvenser inngrep kan føre til. Regjeringen ønsker ikke bare å åpne opp for leting og kartlegging av havbunnen for å prøve å fylle kunnskapshull, men åpne opp for leting og utvinning på samme tid. 

Argumenter 

Kunnskapsgrunnlaget holder ikke mål. Statens egne eksperter på feltet kritiserer faktagrunnlaget, der blant annet Miljødirektoratet har kommet med en av historiens sterkeste uttalelser om at konsekvensutredningen ikke har juridisk hold. Åpnes det på dette grunnlaget har det potensial til å bli en miljøkatastrofe i sårbar arktiske natur som vi må kjempe mot lisens for lisens i all overskuelig fremtid. Forurensningen fra en dyphavsgruve er estimert å kunne spre seg over flere hundre kilometer. I tillegg vil en åpning på svakt grunnlag svikte tilliten folk har til energimyndighetene. Vi trenger ikke grønn splid, men et samlende grønt skifte. 

Gruvedrift på havbunnen skaper ikke grønne arbeidsplasser, og er ikke nødvendig for det grønne skiftet. Industrien, med unntak av et veldig lite mindretall, vil ikke ha det. Ingen av de store offshoreselskapene er interessert, inkludert Equinor. Ingen av aktørene til det grønne skiftet er interessert, og batteriselskapene har ekskludert disse mineralene fra sine verdikjeder. Bildet regjeringen maler av etterspørselen er altså helt feil. 

Norge risikerer sitt omdømme internasjonalt og potensielt også søksmål. Norge går mot strømmen internasjonalt, der nå 21 land ber om en pause eller forbud på gruvedrift på havbunnen. EU parlamentet, EU kommisjonen og EUs investeringsbank er negative til havbunnsmineraler. I tillegg er området regjeringen ønsker å åpne i områder der Norges rettigheter er bestridt gjennom Svalbardtraktaten. Grenseoverskridende forurensning ikke utredet godt nok, og heller ikke konsekvensene for natur og fiskeri. Norge risikerer internasjonale søksmål og sitt omdømme som ansvarlig havforvalter med denne åpningen.  

Hva må gjøres? 

Om Stortingsmeldingen vedtas, og havbunnen åpnes for mineralvirksomhet, ligger i politikernes hender. Stortingsmeldingen må stanses og sendes tilbake, og det er avgjørende at det legges press på regjeringen fra resten av Stortinget ved å stille kravet: 

• Regjeringen stopper åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen, og går inn for et moratorium på minimum 10 år på all mineralvirksomhet til havs. Moratoriet skal opprettholdes frem til det er tilstrekkelig kunnskap om det marine miljøet og det er bevist at mineralvirksomhet til havs ikke vil skade naturen.  

Les mer utfyllende om saken HER.