Regjeringen har snakket varmt om vedlikehold av veiene og skinnene vi har, men leverer fra seg en plan full av unødvendige, dyre og naturødeleggende motorveiutbygginger, basert på fortidas tenkemåter heller enn framtidas behov. Veksten i pengepotten til store veiprosjekter er overraskende høy – selv om flere profilerte storprosjekter, som Hordfast, heldigvis er lagt i fryseboksen.

Som helhet er Nasjonal transportplan 2025-36 «business as usual» og ikke endringsplanen transportsektoren trenger for å nå våre natur- og klimaforpliktelser: 30 prosent vern av naturen og 55 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030. Stortinget har muligheten til å korrigere kursen når planen skal opp til behandling senere i vår. 

• Les Nasjonal transportplan 2025-36 her!
• Les vårt innspill til Storingets transport- og kommunikasjonskomité! 8. april 2024 – pdf

– Store motorveiprosjekter raserer enorme mengder natur  

– Politikerne må lytte til forskerne: Vi må bygge transportsystemet for framtida vi vil ha, og ikke basert på prognoser om evig vekst i bil- og flytrafikk. Det er oppskriften på økte utslipp, dramatiske naturødeleggelser og galopperende misbruk av fellesskapets ressurser, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. 

Før valget i 2021 gjennomførte Naturvernforbundet en kampanje for å sette lys på naturødeleggelsene fra norske motorveiprosjekter. Siden har regjeringen lempet på kravet om at det skal bygges firefelts motorvei med fartsgrense 110 km/t på de fleste stamveier, men vil ikke instruere Nye Veier om å redusere omfanget av sine prosjekter.  

– Vi er skuffet over at regjeringens framtidsplan er full av store motorveiprosjekter som vil rasere enorme mengder natur og legge til rette for økt trafikk. Blant verstingene er nye motorveier gjennom naturreservater, i både Lågendeltaet og Tyrifjorden på Ringerike, sier Gulowsen.  

De siste månedene har frustrasjonen over bit-for-bit-nedbyggingen av naturen økt i Norge, og folket ønsker mer naturvern velkommen. Regjeringen har erklært at natur og klima skal være en ramme rundt all politikk, men feiler gang på gang i å omsette ord til handling.

– Noe av problemet er at regjeringen behandler Nye Veier som ei hellig ku. Når de ikke vil bruke eiermakten til å styre mot mindre naturødeleggelse, gir det stø kurs mot mer asfalt, avslutter Gulowsen. 

Gjennomslag for kutt i Statens vegvesens portefølje

Gigantprosjektene Hordfast og Møreaksen på E39 og E18 Ramstadsletta-Asker legges i den såkalte utviklingsporteføljen, altså i fryseboksen. Naturvernforbundet mener disse aldri igjen bør se dagens lys.

Naturvernforbundet er også glade for at utbygging av vei og jernbane mellom Voss og Bergen prioriteres. På jernbanen prioriterer regjeringen riktig innenfor for knappe rammer. Kryssingsspor, rikstunnel og utbedring av stasjoner og signalanlegg gir ikke nødvendigvis snorklippemuligheter, men gjør at jernbanen fungerer. Dersom Stortinget flytter flere veiprosjekter inn i fryseboksen, kan det frigjøre mer til jernbanen, som vil være det beste for fellesskapet og framtida. 

Enkeltprosjekter må krympes  

E16 Ringerike er det aller verste nye prosjektet i denne transportplanen – å bygge motorvei gjennom internasjonalt vernede våtmarksområder er en uhørt rasering av uerstattelig natur og matjord, minst like ille som planene for E6 i Lågendeltaet ved Lillehammer.  

Regjeringen griper heller ikke inn overfor Nye Veier. Det betyr at Norges største naturinngrep de siste årene, motorveien E39 mellom Kristiansand og Stavanger, fortsatt kan bygges vestover med samme type enorme naturinngrep som vi ser på parsellen mellom Kristiansand og Mandal. 

Disse prosjektene må være øverst på Stortingets kuttliste:

Svakt for jernbanen

Transportplanen vil mest sannsynlig innebære en styrt avvikling av Sørlandsbanen. Banen er allerede på vei til å bli utkonkurrert av motorveiutbygging, og det legges ikke opp til tiltak som kan motvirke dette. Det er ikke funnet plass til verken store tiltak (sammenkobling Porsgrunn-Skorstøl) eller små (krysningsspor o.l).

Det legges imidlertid opp til både planlegging og oppstart av ny sentrumstunnel i Oslo – som er nødvendig for å øke kapasiteten i jernbanenettet i hele Norge. En ny strategiplan for fjerntog, der også utenlandsforbindelser skal drøftes, er også et positivt trekk. Men hvis målet er en utslippsfri transportsektor, må jernbanen gjøres i stand til å være ryggraden i transporttilbudet på de mest trafikkerte strekningene.

Krever prosjektvask 

Vi må legge mye større vekt på naturvern, arealbruk, kollektivtrafikk, sykkel/gange og å ta vare på de veiene vi har framfor å bygge nye, store motorveiprosjekter. Da må det gjennomføres en revisjon, en endring og nedskalering, av de motorveiplanene som allerede ligger der. Målet må være å redusere omfanget, ødeleggelsene, kostnadene og trafikkveksten. Dette gjelder selvfølgelig alle motorveier – også planene i porteføljen til Nye Veier. 

Ta vare på de veiene vi har 

Dessverre øker potten til store veiprosjekter mer enn potten til vedlikehold av riksveiene. Transportplanen inneholder derimot en etterlengtet økning til vedlikehold av fylkesveier. Naturvernforbundet mener Stortinget nå må øke denne potten ytterligere på bekostning av midlene til motorveier. Bedre vedlikehold av de veiene vi allerede har, vil styrke trafikksikkerheten og gi et transporttilbud som er mer robust i møte med mer ekstremvær. Trygge hverdagsveier er viktigere enn overdimensjonerte motorveier, og utbedring av de veiene vi allerede har, er en bedre strategi for å ta vare på naturen og klimaet – også langs hovedveier. 

Det flyvende folket

Norge er det mestflyvende landet i fastlands-Europa. Vi flyr tre ganger oftere innenriks enn de som flyr nest oftest. Likevel er det ikke fnugg av tiltak som skal begrense den omfattende flytrafikken i planen.

– Fly er den mest klimabelastende måten vi transporterer oss på. Transportplanen må inneholde konkrete tiltak for hvordan flytrafikken skal begrenses, og hvordan vi skal få en klimavennlig transportsektor, også for reiser mellom de større norske byene. Det holder ikke å ture frem som før samtidig som man sier ordet «elfly», sier Gulowsen.