Hva ligger bak tallene i Norges utslippskutt?
Det var en svak nedgang i utslipp av klimagasser i 2025, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tempoet går for sakte, og viser at vi mangler løsninger som vil vare på sikt.
Vi må gire opp i takt med det vi ser rundt oss – klimaendringene er i ferd med å endre kloden vår og landet vårt
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet
Vi er langt unna målet
Norge har redusert utslippene med 13,9 prosent siden 1990, melder SSB. Fra 2024 til 2025 har utslippene gått ned 1,2 prosent. Vi ligger fortsatt langt unna å det mest nærliggende klimamålet vårt, en nedgang i klimagassutslipp på 55 prosent innen 2030.
Klima- og miljøministeren sier i en pressemelding at vi fortsatt har en stor jobb foran oss, og må forsterke innsatsen framover. Dette er vi enige i. Dagens klimapolitikk er ikke godt nok tilpasset en trygg og effektiv overgang til et lavutslippssamfunn innen 2050.
Norsk Klimastiftelse følger Norges utvikling mot 2030, 2035- og 2050-målet. Grafen viser at vi ikke vil nå målet om utslippskutt slik klimapolitikken og tiltak står nå. Besøk tilnull.no for mer informasjon.
Ingen bærekraftig omstilling i transporten
Veitrafikken bidro mest med en nedgang på 8 prosent fra 2024 til 2025, blant annet på grunn av at flere kjørte elbil.
Flere elbiler som erstatning for bensin- og dieselbiler er bra, men det demper bare noen av miljøutfordringene fra bilbruk. Dekkslitasje med spredning av mikroplast, arealbruk for veiutbyggelse, ulykkesrisiko og mye av svevestøv- og støyproblematikken er der fortsatt.
Vi trenger elbil og alternative drivstoff, men ressursene er knappe. En bedre og mer langsiktig løsning er å satse mer på å begrense transportbehovet og flytte transport fra bil og fly til bane, buss, sykkel og gange.
Elektrifisering av sokkelen forlenger oljealderen
Norges olje- og gassutvinning står for de største utslippene, og nedgang er treg – kun 0,9 prosent fra 2024 til 2025. Siden 1990 har uslippene faktisk økt med 32 prosent. Så lenge vi har høy produksjon vil utslippene være høye både i inn- og utland.
Elektrifisering av sokkelen er et av hovedgrepene i klimapolitikken. Dette slår ut i form av reduserte utslipp på det norske klimaregnskapet, men siden tiltaket kan bidra til å forlenge oljealderen er det ingen god klimanyhet i et lengre perspektiv.
Hva er elektrifisering av sokkelen?
For å drive en oljeplattform kreves det mye strøm. Elektrifisering handler om å erstatte bruken av gass for strøm, som gir store utslipp av CO2, med fornybar strøm fra land.
På den måten kutter selskapene utslippene fra oljeplattformen og Norge kutter sine nasjonale utslipp. Olje- og gassektoren står i dag for de største utslippene i Norge, omtrent en fjerdedel av norske utslipp.
Naturvernforbundet mener elektrifisering av sokkelen strider med våre internasjonale klimaforpliktelser om å fase ut olje og gass i energisystemene, og er feil prioritering av vår fornybare strøm.
Les mer om hva vi mener om elektrifisering av sokkelen her.
Ingen reduksjon i industrien eller jordbruket
Utslippene i industrien har faktisk økt med 1,6 prosent siden 2024. Dette skyldes i hovedsak mer normal drift etter mye driftsstans i 2024. Dette viser at det går for sakte mot en strukturell endring av industrien, som vil gi varige utslippskutt.
Kraftkrevende industri, slik som metall-, mineral og kjemisk industri, har fått flere milliarder i kompensasjon for høye strømpriser (kjent som CO2-kompensasjon). Fremover må minst 40 prosent av kompensasjonen bedrifter får utbetalt, benyttes til tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner eller energieffektivisering.
Utslippet i jordbruket hatt gått opp med 0,9 prosent, der økt forbruk av mineralgjødsel er hovedårsaken.
CO₂-kompensasjon
I 2024 landet regjeringen en ny enighet om CO₂-kompensasjonsordningen ut 2030. Kraftkrevende industri, slik som metall-, mineral og kjemisk industri, får i dag kompensasjon for at EUs kvotesystem slår ut med høyere strømpriser i Norge.
Tidligere har ikke kompensasjonsordningen satt noen krav til at midlene skal brukes til klimatiltak, og industrien har hatt lite insentiver til større tiltak for klimaomstilling og energisparing.
Under den nye ordningen skal minst 40 prosent av kompensasjonen som bedrifter får utbetalt benyttes til tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner eller energieffektivisering. Mottakerne må levere en forpliktende klima- og investeringsplan. Endringene i ordningen skal støtte grønn omstilling i norsk industri og styrke konkurransekraften til kraftkrevende industri
i Norge. Den nye forskriften for CO₂-kompensasjon for 2021-2030 ble sendt på høring høsten 2024 for innspill, og trer i kraft snarest
Norges totale utslipp ligger på 44,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Olje- og gassutvinning står for 10,9 millioner tonn.
Norge strever med et enormt utslippsgap
Norge skal nå de internasjonale klimaforpliktelsene sine sammen med EU, men ligger langt bak skjema for å levere på klimamålene for 2030. Da regjeringen la fram sin klimastatus- og plan for 2026 meldte de et utslippsgap på 13,3 millioner tonn Co2-ekvivalenter – en betydelig mengde utslipp som skulle vært kuttet til nå.
Norge kommer til å måtte ty til kjøp av ekstra klimakvoter fra EU land og utviklingsland for å oppnå klimamålet og forpliktelsene vi har under Parisavtalen. Det å lene seg på klimakvoter i stor grad for måloppnåelse kan ha flere negative konsekvenser. En konsekvens er at det kan bidra til å utsette omstillingen her hjemme i Norge. En annen konsekvens er usikkerheten om kvotene faktisk fører til reelle utslippskutt.
Hva menes med klimakvoter?
Norge kjøper klimakvoter gjennom kvotesystemer i og utenfor EU.
1 klimakvote tilsvarer 1 tonn co2.
EUs klimakvotesystem og klimakvoter
Størsteparten av utslippene fra Norges energiproduksjon (olje og gass), industri, luftfart og maritim transport er regulert gjennom EUs kvotesystem, kalt EU ETS. Dette dekker ca. halvparten av Norges utslipp.
Formålet er å prise utslippene fra sektorene for å gjøre utslipp dyrere og dermed få sektorene til å omstille seg . Det settes et felles tak for den totale mengden utslipp av CO₂ i hele EU. Det er dermed ingen fastsatt reduksjon Norge må stå for, men vil få godskrevet et viss mengde utslippskutt i slutten av hver periode. Hvor mye Norge får godskrevet er for tiden usikkert.
Utenfor kvotesystemet kan Norge kan også kjøpe klimakvote, til å dekke over utslipp utenfor det som er inkludert i EUs klimakvotesystem. Disse kvotene selges av andre EU-land som må trekke det fra sitt utslippsregnskap.
Klimakvoter utenfor EU
Det finnes også kvoter å kjøpe utenfor EU, gjennom et system under Parisavtalen. Land kan kjøpe utslippskutt i form av kvoter i andre land, og trekke de fra sitt eget utslippsbudsjett. På denne måten kan land bruke det til å oppnå målene de har meldt inn til Parisavtalen.
Bruken av klimakvoter
Bruken av klimakvoter for måloppnåelse kan ha flere negative konsekvenser. En konsekvens er at det kan bidra til å utsette omstillingen her hjemme i Norge. En annen konsekvens er usikkerheten om kvotene faktisk fører til reelle utslippskutt. Da blir Norges klimaregnskap usikkert, og påstanden om at «kutt er kutt», uansett hvor, svekkes kraftig.
Klimakvoter må ikke nødvendigvis brukes opp mot et klimamål. Norge har inngått en rekke avtaler med utviklingsland for å kjøpe klimakvoter, og landet får til gjengjeld penger til sine klimaprosjekter.
Naturvernforbundet mener
- Vi mangler de store endringene. Klimapolitikken gir ikke de varige løsningene vi trenger for å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050.
- Vi trenger tydelig politisk styring. Norge må blant annet utarbeide et karbonbudsjett fram mot 2050, i tråd med 1,5 gradersmålet og vår rettferdige andel av globale utslipp.
- Vi må ha en plan for olje- og gassnæringen. En gradvis og rettferdig utfasing må sikre både arbeidsplasser og videre bruk av viktig kompetanse.
Les mer
Liten nedgang i klimagassutslipp i 2025, Statistisk Sentralbyrå
SSB, Fordeler og ulemper med biodrivstoff
Naturvernforbundet, Elektrifisering av sokkelen
Norsk Klimastiftelse, tillnull.no
Utslippskutt i industrien, Menon Economics
