Halvparten blir reparert

Frivillige i 31 land har de siste 15 årene arrangert fiksefester for reparasjon av elektriske og elektroniske produkter. En gjennomgang av registrerte resultat viser at over 208.000 produkter ble levert inn. I alt 53 % av produktene ble rapportert som suksessfulle – produktene ble reparert i løpet av arrangementet.

På den internasjonale reparasjonsdagen i oktober ble det invitert til fiksefester en rekke steder, også i Norge. Naturvernforbundet er medlem av organisasjonen Right to Repair, men i Norge var det Re:starters som markerte reparasjonsdagen. I forbindelse med Ombruksuka, som arrangeres som motsats til Black Week, arrangerer flere av Naturvernforbundets lokal- og fylkeslag ulike reparasjonsarrangementer.

Getty Images

Produkter som ikke lar seg reparere

Snaut halvparten av de innleverte produktene på fiksefestene ble ikke reparert. En fjerdedel av produktene kunne ikke repareres på grunn av manglende reservedeler. I 18 % av tilfellene var reservedelene så dyre at det ikke ble foretatt en reparasjon. Begrensende produktdesign spiller også en stor rolle , for eksempel ved at produkter ikke lar seg åpne.

Retten til reparasjon bør vare lenger

En annen erfaring de frivillige reparatørene har dokumentert, er at mange ønsker å reparere produkter som er langt eldre enn det EU nå har satt som minstekrav til å tilby reservedeler og manualer. Mens flertallet av mobiltelefonene som ble levert inn i gjennomsnitt var fem år gamle, var kaffemaskiner, laptop-maskiner og printere i gjennomsnitt sju år, og hårfønere og verktøy hele 10 år gamle. Selv med så gamle produkter kunne altså over halvparten repareres.

Selv om deltakerne på fiksefester neppe er helt representantive for hele befolkningen, viser erfaringene at det er behov for deler til reparasjoner lengre enn det EU legger opp til som minstekrav. Vi får håpe reglene, som er på vei inn i Norge, er første skritt på vei til et samfunn hvor vi tar bedre vare på de tingene vi har.