Det finnes uendelige varianter av adventskalendre, og jul er høytiden for overforbruk, og frykten for å ikke være en god nok forelder eller partner, gjør lett at vi går til paniske innkjøp.

Skal man ha julekalender er det lurt å begrense seg til én, eller kanskje til og med en på deling i søskenflokken, eller en adventskalender – som kun åpnes på adventssøndagene. Da får man og frem spenningen rundt hva de andre får, og man selv må vente til i morgen, og glede seg på andres vegne.

Kalenderen teller ned, og det kan gjøres på så mange vis.

Bokkalender

Er det en kasse med 24 billedbøker, en til hver kveld? Eller at man leser et kapittel hver kveld? Bøkene Snøsøsteren av Maja Lunde, eller Julemysteriet av Jostein Gaarder er begge bygd opp med tjuefire kapitler.

Pakkekalender

Om man ønsker å lage en pakkekalender, husk at den kan brukes til å gi ting man faktisk kan ha bruk for; nye sokker, truser, hårspenner og strikker m.m. er forbruksvarer. Det er og fint mulig å fylle i små sjokolader, aktiviteter, og å la kalenderen gå på rundgang i familien, så blir det færre ting, og mer spenning knyttet til hva de andre får.

Aktivitetskalender

Man kan også gi opplevelser. Hva er vel bedre enn å løfte frem de tingene man likevel gjør før jul? Lag små lapper med; hugge juletre, bake pepperkaker, bake lussekatter, se en julefilm, besøke et julemarked, gløgg til frokost, middag under bordet, pusse sølv, pynte pepperkaker, risgrøt til middag, skrive julekort m.m.

I tillegg er det viktig å huske at julen ikke bare dreier seg om å få, men også å gi, så kalenderen kan også inneholder lapper med; være en ekstra god venn, lek med en du ikke pleier, hjelp en annen.

Lykke til, og god jul!