Kongeørn – en majestetisk flyver
Visste du at kongeørn lever i par og har samme partner livet ut? Her kan du lese mer om den store rovfuglen.
Roger BrendhagenKongeørn (Aquila chrysaetos) er en majestetisk fugl som har sitt habitat i skog og fjell. Den er Norges nest største rovfugl, etter havørn. Kongeørn har en varierende diett og spiser både hare, skogsfugler, rev, rein, sau og ulike åtsel.
I motsetning til hos mange andre dyr, er det hunn-kongeørnen som blir størst. En voksen hunn veier rundt 5 kilo og får et vingespenn på 2,2 meter, mens hannen veier rundt 4 kilo, med et vingespenn på 2 meter. Rovfuglen har en mørkebrun fjærdrakt, med et svart endebånd på stjerten, og nebbet er gult med grå-svart tupp. Ungfugler har hvite flekker på vingene som forsvinner etter hvert som de blir eldre.
Den gylne ørn
Det latinske navnet for kongeørn betyr direkte oversatt «den gylne ørn», og viser til de gyllenbrune fjærene på hodet.
Roger BrendhagenArter til forveksling
Kongeørn kan forveksles med havørn og fjellvåk ettersom de alle har delvis overlappende leveområder og har ganske likt utseende.
Fjellvåk skiller seg fra kongeørn ved at den generelt er en god del mindre og har hvite fjær under vingene.
Roger Brendhagen
Rolv Lundheim, CC BY 4.0Kongeørn og havørn kan skilles fra hverandre ved å se på vingenes formasjon når de flyr. Kongeørn holder vingene på en måte som gir en V-form, mens havørn har et rettere vingespenn. Man kan også skille de to artene på stjerten (som er helt hvit hos havørn) og nebbet (som er større og helt gult hos havørn).
Roger Brendhagen
Per Harald Olsen, NTNU, CC BY 2.0Fjærkledde føtter
Et annet kjennetegn som skiller kongeørn og havørn, er at kongeørn er fjærkledd helt ned til føttene, mens havørn bare har fjær ned til anklene. Dette gjør at kongeørn er noe mer tilpasset et kaldere klima, mens havørn er bedre tilpasset til å bli våt på beina når den fanger fisk i havet.
Lever i par
Voksne kongeørner finner seg en partner som den lever med livet ut. Når paret har hevdet seg et territorium med reirplasser, forsvarer de det mot andre kongeørner gjennom hele året. På Vestlandet blir reiret normalt plassert i bergvegger, mens det lenger øst er vanligere med trehekking. Hunnen legger som regel to egg i månedsskiftet mars-april, som klekkes etter rundt 45 døgn med ruging. Ungfuglene blir matet og beskyttet av foreldrene frem til de er helt uavhengige i september-oktober.
Roger BrendhagenFredet i 1968
Kongeørn har i dag status som livskraftig i Norge, og bestanden ansees som stabil innenfor Stortingets nasjonale mål på 850-1200 par. Det har derimot ikke alltid vært slik. På midten av 1800-tallet ble det innført skuddpremie på kongeørn, noe som førte til at bestanden ble kraftig redusert. Det er anslått at på midten av 1900-tallet talte det mellom 344 og 524 par. I 1968 ble kongeørn totalfredet, og siden den gang har bestanden vokst seg opp igjen til et stabilt nivå. I likhet med mange andre norske arter, er den største trusselen mot kongeørn i dag, tap av leveområder grunnet utbygging eller andre menneskelige inngrep.
Støtt vårt arbeid for å bevare rovdyra i Norge.
De er en naturlig og nødvendig del av naturen.
Roger Brendhagen
