Slik bekjemper du brunskogsneglen
Invaderes hagen din av brunskogsnegler? Her finner du noen tips om hvordan du bekjemper dem på en miljøvennlig måte.

Brunskogsnegl (Arion vulgaris) er en fremmed art som har blitt et stort problem i norske hager og dyrkingsområder. Arten står i Artsdatabankens fremmedartsliste fra 2023 i kategorien svært høy risiko.
Ikke bare spiser den grønnsaker, planter og jordbær i hager og åkre. Brunskogsneglen kan fortrenge den naturlig forekommende svartskogsneglen, ha lokale negative effekter på naturlige planter og være bærer av parasitter og sneglesykdommer.
En fremmed art som har spredd seg raskt
Brunskogsneglen kom til Norge med importerte hageplanter, trolig fra Frankrike. Der er arten en naturlig del av faunaen og er ikke særlig plagsom, verken i hager eller jordbruk.
I Norge har brunskogsneglen få naturlige fiender og et stort invasjonspotensial. Derfor har den spredd seg raskt over nesten hele landet, helt nord til Troms.
Brunskogsneglen tåler norsk klima relativt godt, og klimaendringene kan gi den enda bedre forhold. I gunstige år kan den, til stor fortvilelse for hageeiere og dyrkere, bli svært tallrik og invadere hager.
Slik kjenner du igjen brunskogsneglen
Brunskogsneglen kan være fra lys gråbrun til svært mørk brun. Den har ikke sneglehus og kan bli opptil 15 centimeter lang.
Voksne brunskogsnegler lever som regel i ett år. På ettersommeren legger de store mengder egg – opptil 400 egg per snegle. De unge sneglene klekkes om høsten og overvintrer i hulrom i bakken.
I gunstige år kan svært mange av de unge sneglene overleve. De kommer fram om våren og forsommeren, og etter hvert kan både små og store individer ses i hagen.
Brunskogsnegler er mest aktive og synlige på plen og planter når vegetasjonen er fuktig, særlig på sen kveld og tidlig morgen eller når det regner.
Unngå gift og salt
Brunskogsneglen er dessverre kommet for å bli, selv om det fra et økologisk perspektiv hadde vært ønskelig å fjerne den helt fra norsk natur. Det viktigste du kan gjøre, er derfor å begrense antallet ved å fjerne egg og bekjempe brunskogsnegler aktivt.
Ikke bruk kjemiske midler, nematoder eller giftstoffer. Slike midler kan også drepe andre, naturlig forekommende arter som ikke er skadegjørere. Det er viktig at du bare bekjemper brunskogsnegler, og at du er sikker på at det faktisk er brunskogsnegl du har funnet. Flere av våre stedegne sneglearter er nyttige og bør få være i fred.
Du bør heller ikke drysse salt over de. Salt fører til langsom pining og er ikke greit med tanke på dyrevelferd.
Den enkleste måten å avlive brunskogsnegler på er å bruke en kniv eller saks og dele dem i to. Kutt dem ved pustehullet, omtrent midt på den jevne kappen bak hodet.
Du kan også bruke feller med øl i en skål eller samle allerede døde snegler som lokkemat, for deretter å ta livet av sneglene som kommer til.
Skal bekjempelsen ha en begrensende effekt, bør du gå en runde i hagen hver kveld fra tidlig vår, når de første sneglene kommer fram, og helt til langt ut på høsten.
Samarbeid med naboene
Brunskogsneglen kjenner ingen grenser mellom hager. Derfor kan det være lurt å mobilisere til dugnad i nabolaget.Hvis bare du bekjemper sneglene i din egen hage, kan det fortsatt produseres store mengder brunskogsnegler i hagene rundt deg. Da kan du raskt få en ny invasjon.
Lag fysiske stengsler
Du kan også sette opp små, fysiske stengsler rundt de delene av hagen som er mest utsatt. Da blir det vanskeligere for sneglene å komme til jordbærplanter og grønnsaker.
Det finnes ulike sneglegjerder på markedet, eller du kan lage dine egne. På plantekasser kan du feste kobberbånd eller «tøygardiner» som henger ned og hindrer sneglene i å krabbe opp.
Kaffegrut og hønsegjødsel kan også være ubehagelig for sneglene, men effekten av slike tiltak er ofte begrenset og varer ikke lenge.
Legg til rette for sneglens naturlige fiender
Hagedammer kan tiltrekke seg frosk, padder og fugler, og noen av disse kan spise brunskogsnegler. Pinnsvin og grevling kan også spise snegler, så de er våre venner i kampen mot brunskogsneglen.
Boakjølsneglen (Limax maximus), også kalt leopardsnegl på grunn av fargemønsteret, kan spise og fortrenge andre snegler, inkludert brunskogsneglen. Men også boakjølsneglen er en fremmed art med svært høy risiko, og den kan derfor være skadelig for naturlig tilhørende arter. Vi anbefaler derfor ikke å sette ut eller spre den.
Unngå å spre brunskogsneglen
Åpen kompost kan være et ynglested for brunskogsnegler. Hvis du vil begrense antallet, kan det derfor være lurt å bruke en lukket kompostbinge. Du bør også unngå å kjøpe fremmede plantearter til hagen. Vær særlig forsiktig med planter som kommer med jordklump, siden snegleegg kan følge med jorda. I juli–september kan du lete etter klaser med hvite snegleegg. Eggene bør fjernes og destrueres, for eksempel med kokende vann.

Foto: Eggklase fra brunskogsnegl


