Full av lurv, og tom for torsk. Hvordan kunne det gå slik?
Hva nå, Oslofjorden?
Tekst: Kristian Skjellum Aas
Artikkel fra magasinet Natur & miljø 1-2026
Fjorden er i endring. Og det skyldes oss.
Den ser idyllisk ut på overflaten. Men under vannet er fjorden i sterk ubalanse.
Torskebestanden har kollapset. Tareskoger og ålegress bygges ned – eller overtas av lurv. Overgjødsling truer livet i store deler av fjordsystemet. Miljøgifter, plast og annet avfall påvirker alt liv i fjorden. Og klimaendringene forsterker virkningen av overgjødsling og oksygenmangel i fjorden.
Så hva kan vi gjøre med det?
Hovedårsaker
Hvorfor har det gått så galt med Oslofjorden? Årsaken er sammensatt. Havforskningsinstituttet kom i 2024 med en rapport som utpekte de fem hovedgrunnene til at Oslofjorden er på felgen – med utgangspunkt i undersøkelser foretatt i Ytre Oslofjord.
De fem grunnene er, i prioritert rekkefølge:
- Overfiske
- Miljøgifter
- Mikroplast
- Fysisk påvirkning / nedbygging
- Næringssalter som gir overgjødsling
– «De fem store» påvirkningsfaktorene står for 72 prosent av totalbelastningen i vår nye risikovurdering. De troner på verstinglista fordi de har vid utbredelse, pågår regelmessig, stammer fra flere ulike kilder og kan påvirke flere deler av økosystemet negativt, sier Johanna Myrseth Aarflot, forsker ved Havforskningsinstituttet.
Hva vi snakker om når vi snakker om Oslofjorden
Selve fjorden er delt inn i fire områder, som er ganske ulike på grunnlag av topografien på bunnen. Men det er ikke bare fjorden vi snakker om når vi snakker om Oslofjorden.
Nedbørsfeltet som drenerer til Oslofjorden er nemlig enormt. Faller en regndråpe på sørsida av Snøhetta på Dovre, på Finse på Hardangervidda eller i Aursunden nær Røros, renner den ned gjennom bekker, innsjøer og elver – og ender opp i Oslofjorden. På veien tar den med seg sedimenter, næringssalter, plast, miljøgifter og det som ellers ligger i dens vei.
Til sammen bor mer enn 2,5 millioner mennesker i området som direkte påvirker Oslofjorden. Av alle avløpsanleggene (merket på kartet) som er i dette området, er det bare sju som har rensing av nitrogen og fosfor. I tillegg kommer avrenningen fra landbruk, industriutslipp av nitrogen og andre kilder. Der finner du hovedårsaken til overgjødsling.
Derfor handler ikke «Oslofjorden» bare om Oslo eller selve fjorden – men om det meste av Sørøst-Norge. Og fjorden påvirker – og påvirkes av – havet langt utenfor Færder. Helt til svenskegrensen og Skagerrak – og videre langs sørlandskysten og i Sverige.
Rik fiskefjord
Oslofjorden har vært rik på fisk før. På 1940-tallet fantes det rundt 40 hermetikkfabrikker som utnyttet fiskeressursene i fjorden.
Men alt har endret seg.
Torsken er den som sliter mest. Opprinnelig var det tre stammer med torsk i Oslofjorden, og hver av dem var estimert til å ha rundt 2 millioner fisk hver. Nå er det anslagsvis 10 000 individer igjen i hver av stammene.
Men torsken er en bunnfisk. For fisk som lever lenger oppe i vannsøylen ser det tross alt noe bedre ut. Men det er innført nullfiskesoner i store deler av Oslofjorden for å berge fiskebestandene og økosystemet. Målet er å gjenopplive fjorden, så fremtidige generasjoner også skal kunne oppleve Oslofjorden som rik og ren.
Lurvete business
Overgjødsling kommer av at fjorden tilføres mer næringssalter og organiske partikler enn økosystemet klarer å håndtere. Resultatet blir nedslamming, taredød og dødt bunnvann uten oksygen.
Trådalger, kjent som lurv, overtar leveområdene til tang, tare og ålegress. Det legger seg som et teppe, og kveler annet liv under det. Da blir forholdene for fisken dårligere – og tang og tare forsvinner til fordel for lurv.
Det er avgjørende å bremse tilførselen av nitrogen og fosfor til Oslofjorden. Da må vi:
– Redusere avrenningen fra landbruket, i hele nedbørsfeltet
– Ha kantsoner langs bekker og vassdrag som kan ta opp deler av næringen før den når vann
– Rense kloakk og avløp for nitrogen og fosfor
– La fjordens tålegrense styre utslippskvotene
– Ikke tillate nye, store utslipp av næringsstoffer fra industri og annen virksomhet
Klimaendringer forsterker problemene
Overfiske og overgjødsling er to av hovedtruslene. Men:
– Utslipp av miljøgifter
– Nedbygging av strandsonen
– Utslipp av plastpartikler
påvirker også fjorden, og livet i den, negativt.
I tillegg kommer klimaendringene, som fungerer som en
forsterker for andre miljøproblemer. Vannet langs hele norskekysten har blitt mellom en og to grader varmere fra 1930 til i dag. Det påvirker hvilke arter som klarer seg – og påvirker veksten av alger. Blant annet har varmere vann en sterk negativ påvirkning på torsk – og kan forklare deler av torskens tilbakegang.
Stillehavsøsters er ett eksempel på en fremmed art som har etablert seg i Oslofjorden de siste 20 årene, og fortrengt arter som vanligvis holder til her – som blåskjell.
Så hva nå, Oslofjorden? Og andre fjorder?
Problemene stopper nemlig ikke ved Oslofjordens utløp ved Færder. Også andre fjordområder over hele landet plages av overgjødsling, og blir varmere – noe som gjør at Oslofjordens problemer finnes igjen mange steder i Norge.
Lurven som ses under kaianlegget til venstre, er fra Kragerø.
Naturvernforbundet har utvidet sin fjordsatsning til Agder. Men også på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge finner vi fjorder med høy tilførsel av næringsstoffer, forurensning, betydelig fiske og plastforurensning – der varmere vann forsterker problemene. Akkurat de samme problemene som har knekt Oslofjorden.
Det som læres gjennom satsningen på Oslofjorden, kan dermed brukes til å ta vare på fjordene våre – over hele landet. Før de ender som Oslofjorden.
Men fortsatt er fjorden i ulage.
Det vil trengs kraftfulle tiltak, i mange sektorer – over tid.
Naturvernforbundets magasin Natur & miljø er nå digitalt.
Les flere saker fra vårt temanummer om Oslofjorden!
Ålegress
Overfiske
Utslipp
Unntakene
Håp for torsken?
Fiks fjorden
Nitrogenjakt
Giftøya
