Rapport avdekker store arealinngrep
Veier, vann- og vindkraft, skogdrift og hyttefelt krever stadig mer naturareal. Men hvor mye, og til hvilken pris? Det har det ikke vært noen oversikt over – før nå.
Ifølge en rapport fra FNs naturpanel er arealendringer den største trusselen mot naturmangfoldet i verden. Tap av natur er også et problem her til lands. I 2018 var det kun 11,5 prosent villmarkspreget natur igjen i Norge.
– Arealtap og arealendringer er den største trusselen for biologisk mangfold og hovedtrussel mot 90 prosent av våre truede arter. Arealtap og -endringer er også den største trusselsfaktoren mot rødlista naturtyper. Likevel er det liten kunnskap og data om arealbruk i Norge. Vi har derfor utarbeidet en rapport som gir oversikt over arealbruken på land i Norge, sier nestleder i Naturvernforbundet, Pernille Hansen.
Rapporten ser både på direkte inngrep, altså fysisk nedbygging av natur, og arealbruk som har endret naturen. Den rangerer ikke hva som er «verst» for naturen, men peker likevel på noen typer arealbruk som må endres eller stanses.
– Rapporten bekrefter at det problematiske er den totale påvirkningen av alle arealinngrepene i Norge. For å bøte på dette må samfunnet begynne å verdsette naturverdiene sterkere, og Naturvernforbundet er tydelige på at nasjonale miljøhensyn må veie tungt når utbyggingsplaner vedtas, sier Hansen.
Nå håper Naturvernforbundet at rapporten vil bidra til debatt om nedbygging av natur og dagens arealpolitikk i Norge. Regjering og storting må ta sitt ansvar på alvor når det gjelder miljøkunnskap.
– Vi forventer strengere nasjonale krav til kommunene, slik at de ikke lager kommunale planer som bidrar til at naturen bygges ned, bit for bit. Kommunene sitter ofte med nøkkelen, men lokalpolitikerne har ikke alltid nødvendig kunnskap eller politisk mot til å ivareta nasjonale og globale hensyn, påpeker Naturvernforbundets leder, Truls Gulowsen.
En annen grunn til at mye areal bygges ned, er at verdien av natur settes til null og tapet av matjord verdsettes svært lavt når samfunnsøkonomien for prosjekter beregnes.
– Naturen er verdifull, og må telle mye mer når alle planer om utbygging vurderes av politikerne. Nå håper vi flere kommuner tar ansvar og blir «arealnøytrale», konkluderer Gulowsen.
Se biolog Hanna Nyborg Støstads oppsummering av rapporten:
