Å bruke naturen til sanking av mat er noe man kan gjøre nesten med en gang våren ankommer. Det å komme seg ut i naturen er godt for både kropp og sjel. Og ved å bruke naturen til å sanke egen mat får du og familien større kunnskap og et mer bevisst forhold til hvor maten vi spiser kommer fra.

For å sanke sin egen mat trenger man litt forkunnskap og en god porsjon respekt, men så er du klar for å begynne sankingen ute i naturen. Husk at man alltid skal la litt stå igjen, både av hensyn til nestemann, men og slik at man kan komme tilbake til nye forsyninger neste år; «bærekraftig sanking» rett og slett.

Tommelfingerregler ved sanking:  

• Plukk bare planter du kjenner og er helt sikker på at kan spises. 
• Plukk ikke vekster som kan være sprøytet med insekt- eller ugressmidler. 
• Plukk ikke på steder som er spesielt utsatt for forurensning. 
• Plukk ikke planter på annen manns innmark uten å spørre om lov, selv ikke når du er snill og «luker» i blomsterbedet til naboen. 
• Spis ikke planter som er angrepet av virus eller skadeinsekter. 
• Første gang du prøver en ny plante, spis bare litt av gangen. Selv om den er spiselig for andre, kan noen være allergiske. 
• Plukk ikke planter som er utrydningstruet (sjekk Norsk rødliste på artsdatabanken.no). 
• Plukk ikke alt som vokser på ett sted. Vi vil jo at det skal vokse mer neste år. Unntaket er fremmede arter (sjekk fremmede arter på artsdatabanken.no). 
• Plukk ikke planter i naturreservater eller andre verneområder uten å sjekke om det er lov. Hvert område har sin egen forskrift (søk etter forskriften på lovdata.no). Som hovedregel er det ikke lov å plukke planter i naturreservater (men det kan være lov å plukke bær og sopp).
• Vis respekt og omsorg for naturen, gled deg over at vi kan bruke den og høste av den!

Rådene er hentet fra Norges sopp- og nyttevekstforbund.

Brennesle

Brennesle er en plante de fleste kjenner og har stiftet sviende bekjentskap med. Den er rik på A-, B- og C-vitaminer og mineraler som blant annet jern.

Unge skudd brenner ikke, og man kan plukke bladene ovenifra uten å brenne seg siden brennhårene sitter på undersiden, men bruk gjerne saks og hansker ved sanking allikevel. Forvellet brennesle egner seg godt for frysing. Kok bladene i et par minutter, da blir brennhårene ødelagt.

Brennesle kan man tørke i buketter og bruke i smoothie, man kan lage svært god suppe på det, og man kan lage den tradisjonsrike retten spinatrand, men bytte ut spinaten med brennesle. Perfekt tilbehør på 17. maibordet til spekematen. Bare husk å plukk skudd, og ikke voksne gamle planter eller tykke stilker.

Geitrams

Geitrams er en plante i mjølkefamilien. Den kan bli inntil 2 meter høy med smale, lansettformede blad og mange titalls rød-rosa eller purpurrøde blomster (hvite blomster forekommer også ganske hyppig). Planten inneholder mye jern, og er rik på A- og C-vitamin.  

Geitrams har lang tradisjon å bli brukt til både mat og drikke, samt som legemiddel, noe vi også kan gjøre i våre dager. Unge blad og skudd kan spises. De kan brukes rå i salater eller kokes som en grønnsak. Unge skudd kan kokes og brukes som en slags asparges. Tørkede og oppmalte røtter har vært brukt til å blande i brødmel i nødsår. Dette er kjent fra mange land, både i og utenfor Europa. Hele rotsystemet til geitrams er rikt på stivelse, noe som gjør at brødet holder godt sammen.

Granskudd

Gran er et tre i furufamilien. Arten vokser i nordlige strøk og er et av de mest dominerende treslagene i Norge. Grantrær kan bli opptil 50 meter høye og har flatrot som vanligvis ikke går lenger ned i bakken enn 1 meter. Trekronen er smalt konisk, grenene ofte litt hengende og svaie. Barken er rent brun eller gråbrun. Barnålene er inntil 10 millimeter lange og 3 millimeter brede, mørkegrønne og litt blanke. Unge hunnblomster er rubinrøde og opprette. Konglene kan bli 10–20 centimeter lange, men sjelden mer enn 3 centimeter brede, og ofte hengende. 

Granskudd plukkes om våren, og man plukker den lysegrønne tuppen på grenen før de spriker. Man kan lage mye godt, og den syrlige friske smaken gjør seg godt både i saft og sirup samt dressinger.

Løkurt

Løkurt er en plante i korsblomstfamilien som lever i 2 år og ser litt ulik ut første og andre året den lever.  Den kjennetegnes med sine tynne blader som er nyreformet og tannente. Et enkelt kjennetegn er å ta en neve blader i hendene og gni de sammen, da kommer hvitløksduften. Første året kommer det kun blader i en rosett opp av marken. Andre året kommer det opp en lengre stilk ut fra denne som kan bli opptil 1 meter med blader på og etterhvert hvite blomster. Blomstene har 4 kronblader og sitter i klaser, løkurt er en såkalt korsblomst. Stilken på planten er ofte litt rødlig, spesielt i bunn.

Hele planten kan spises – men plukk bladene når du sanker, de er aller best det første året den lever. Plukk helst så unge blader som mulig, jo eldre jo bitrere. Løkurt vokser ofte der det er litt skygge, og kan dekke hele marken. Løkurt vokser i alt fra parker til veikanter og som ugress i hager, den har virkelig spredd seg de siste årene. Den kan for eksempel brukes til pesto.

Mjødurt

Mjødurt er en flerårig urt som kan bli opptil 1,5 meter høy. Den har en rød stilk dekt med bringebærlignende blad. Grunnbladene har 3-5 par store sidesmåblad og et stort og trefliket endesmåblad. Plantene har i tillegg mange store stengelblad. Alle bladene er grovtakkede og lysere på undersiden enn på oversiden. Den blomstrer fra juni til september og de små kremgule og velduftende blomstene (mandellignende duft) sitter i tette og ujevne topper.

Den finnes i hele Norge og smaker som en blanding av honning, sitrus, mandel og vanilje. Vel verdt å sanke!

Den kalles Nordens vanilje og kan for eksempel brukes til desserter, te eller saft; trekk den i litt vann med sitron og få en rosa saft. Litt senere i sesongen får den en hvit blomst som kan knuses og brukes som vaniljepulver.

Skvallerkål

Skvallerkål er en flerårig plante i skjermplantefamilien, som blir 30-100 centimeter høy og har hvite blomster i skjermer. Stilken er glatt, hul innvendig, og har langsgående furer. Bladene sitter på en forgrenet bladstilk i grupper av oddetall, ofte 3 eller 7 blader. Bladene er lansettformede og svakt taggete. De dukker ofte opp allerede i april, mens planten gjerne blomstrer i mai–juni.

Skvallerkål er svært utbredt og sprer seg raskt. Den liker skyggefullt kratt, veigrøfter, skogbryn, hager, parker og strandvoller. Den er relativt vanlig i Norge i lavlandet, og går opp til om lag 750 meter over havet. I Nord-Norge finnes den bare svært spredt.

Skvallerkål er en undervurdert plante. Mang en hageentusiast har forbannet seg over den der den sprer seg til stadig større områder. Men den er utmerket både i suppe og pesto, og de nyeste bladene som kjennetegnes av å være blanke og myke er best.

Strutseving

Strutseving er en bregne, og kan bli svært høy (70-170 centimeter).  Strutseving-slekten har ulike fertile blad og vegetative blad. De sterile klargrønne bladene står i en perfekt rosett, som sirkulært utstående «vifter» eller en «trakt». De er fint lodne og bredest nesten øverst nær spissen, og flikbladene blir gradvis kortere (og bladet smalere) nedover bladstengelen.

Skuddene kan plukkes når de er maks 15 centimeter. De plukkes som unge og kan tilberedes som asparges, for eksempel lett dampet med smør og salt og et lite dryss parmesan over, på pizza, i omelett eller i pai eller mer asiatisk vri i wok, fritert og lignende. 

Man skal lære seg kjennetegnene for å sanke den, for det finnes giftige forvekslinger. Et viktig kjennetegn er at stilkens tverrsnitt er u-formet (som en stangselleri), i tillegg til at stilken er helt glatt. Det er ikke sporer under bladene.

NB: ikke plukk mer enn halvparten av de grønne skuddene.

Almenøtter

Alm er et stort løvtre, opptil 40 meter høyt, med hvelvet, bred krone. De finnes i store deler i landet, men ikke lenger nord enn Beiarn. Yngre trær har glatt og gråaktig bark som mørkner med alderen. Eldre trær har gjerne hard bark med langsgående sprekker. Blomstene er tokjønnede og cirka 3-5 millimeter lange. De er rustrøde og hårete, og sitter i tette blomsterstander. Alm danner cirka 2-3 centimeter lange nøtter som er flate, glatte og kortstilkede. Nøtta sitter i midten av en tynn, rund «vinge». Den er grønn som ung og gulbrun som moden.

Almenøtter er en liten godsak som kan plukkes om våren. Det er ingen nøtt, men et tynt grønt frøflak, stekes lett for å ha i wok eller rå i salater.

Bilder: @mariesvilleveier, wikimedia, Naturvernforbundet