Norge har vedtatt at vi skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. Det betyr at vi må omstille oss vekk fra olje og gassutvinning. Samtidig er mange bekymret for at en utfasing kan ha store, negative konsekvenser for Norge. Det stemmer ikke. Her er 10 gode grunner til at en plan for utfasing vil være det beste for Norge.

1. Olja forsinker omstillingen 

Ifølge kompetansebehovsutvalget (2023) vil omstillingen til et lavutslippssamfunn kreve mye av den samme kompetansen som i dag finnes i oljenæringen. Derfor er det et problem dersom vi fortsetter å binde opp arbeidskraften til letevirksomhet og utbygging av nye oljefelt. Da risikerer vi at omstillingen blir forsinket eller at vi i verste fall mislykkes. Dette underbygges også av flere andre rapporter, for eksempel utredningen fra Oslo Economics (2022) som ble laget på oppdrag fra LO og NHO og rapporten Rettferdig grønn omstilling (2024) fra alliansen Broen til framtiden.

2. Fornybar kraft må prioriteres til framtidas næringer

Omstillingen til et lavutslippssamfunn innebærer at vi må erstatte fossil energi med fornybare energikilder. Derfor er det viktig hvordan vi prioriterer den verdifulle, fornybare kraften vår i tiden fremover. Elektrifisering av olje- og gassplattformer med strøm fra land krever mye kraft. Dette er kraft som heller burde bli brukt til å elektrifisere og kutte utslipp i annen industri eller for å bygge opp nye, grønne næringer.  

3. Vi må unngå å låse oss fast til fortidens løsninger

Det tar i gjennomsnitt mellom 10-15 år å bygge et nytt oljefelt som deretter produserer olje i rundt 30-50 år. Det betyr at investeringer vi gjør i dag kan få konsekvenser også lenge etter 2050. Fortsatt leting etter mer olje og gass kan gjøre omstillingen langt vanskeligere, fordi vi er låst fast til fortidens løsninger.

4. Etterspørselen vil falle   

 En verden i omstilling vil få stadig mindre bruk for olje og gass. Derfor vil vi ifølge det internasjonale energibyrået få et stort overskudd av olje i markedet fremover (IEA 2024). Også EU, som er Norges viktigste kunde av norsk gass beveger seg nå i rekordfart fra fossilt til fornybart. I 2023 reduserte EU landene sin etterspørsel etter gass med hele 17%. En analyse fra Zero Carbon Analytics (2024) viser at med den fallende etterspørselen som er ventet i EU fremover, vil de ikke lenger ha behov for at Norge finner og utvinner nye gassreserver. Dette er også grunnen til at EU nekter å signere langsiktige gasskontrakter med Norge.  

5. En styrt utfasing vil lønne seg

Prisen for utslipp fra olje og gass vil trolig øke i årene fremover på grunn av et strammere europeisk kvotemarked og økende CO2 -avgift på norsk sokkel. Da vil det bli krevende, spesielt for de mest utslippsintensive feltene å holde seg konkurransedyktig.  

6. Elektrifisering av sokkelen er ikke en klimaløsning

 Oljenæringen ønsker å kutte utslippene fra norsk sokkel gjennom elektrifisering av oljeplattformene. Dette vil imidlertid ikke løse hovedutfordringen, som er vårt forbruk av olje og gass. De største utslippene kommer ikke fra produksjonen, men når oljen selges og forbrennes andre steder.

Klimautvalget 2050 sin utredning viser at det heller ikke vil være mulig å kutte alle utslippene fra olje- og gassnæringen. Selv ikke med teknologiske løsninger som karbonfangst- og lagring og/eller blått hydrogen. Derfor anbefaler utvalget at Norge legger en plan for sluttfasen.

7. En planlagt omstilling skaper forutsigbarhet

Flere har tatt til orde for at vi ikke trenger en plan for utfasing av olje og gass fordi det uansett er ventet at oljeproduksjonen vil falle i årene fremover. Men tempoet i nedgangen, og dermed i den nødvendige omstillingen, er ikke gitt. Som klimautvalget 2050 beskriver er det forskjell på en politikk som legger til rette for en kontrollert nedbremsing av olje- og gassutvinningen og ikke. Dette blir mye vanskeligere hvis vi overlater til markedet å bestemme når og hvordan omstillingen skal skje, slik vi så under oljekrisa i 2014. Derfor kan det være lurt med en plan. 

8. Vi må sikre en rettferdig omstilling  

 Det er åpenlyst at Norge står foran en enorm omstilling i årene fremover. Spesielt på steder hvor oljenæringens leverandører og bedrifter utgjør selve hjørnesteinen i lokalsamfunnene. Derfor er det viktig å sørge for at omstillingen er mest mulig forutsigbar og at vi setter inn tiltakene som trengs for å gjøre overgangen lettere og mer rettferdig for de som blir berørt av omstillingen. Derfor trenger vi en plan som ivaretar arbeidere og lokalsamfunn som er sårbare i en omstilling.

9 . Norsk økonomi vil klare seg bra

De økonomiske konsekvensene for utfasing av olje og gass er beskjedne. Dette ble konkludert av Statistisk Sentralbyrå (SSB) i 2020.Selv med en relativt rask utfasing viser analysen fra SSB at norsk økonomi vil fortsette å vokse. Analysen fant også at tiltak for å redusere olje- og gassaktiviteten kan ha flere positive effekter. For eksempel vil norske bedrifter i andre sektorer få styrket sin internasjonale konkurranseevne. 

10. Norge er godt rusta for en omstilling

Norge blir ansett som et av oljelandene i verden som har best forutsetninger for å håndtere en omstilling vekk fra olje og gassproduksjon (Muttit og Kartha 2020). Dette skyldes blant annet et høyt inntektsnivå og høyt utdanningsnivå, og stor akkumulert finanssparing i Statens pensjonsfond utland. 

Kilder

Kompetanse og kunnskapsbehov for det grønne skiftet (2022), Oso Economics. Utredning på oppdrag for NHO og LO

On thin ice: Norway’s fossil ambitions on the EU’s green energy future (2024)

Elektrifisering av sokkelen – Naturvernforbundet 

Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 (2023), Klimautvalget 2050

Ny SSB-rapport: Beskjedne økonomiske konsekvenser av redusert oljevirksomhet i Norge – Naturvernforbundet 

Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet (2023), Kompetansebehovsutvalget

Mutti & Kartha (2020), Equity, climate justice and fossil fuel extraction: principles for a managed phase out: Climate Policy: Vol 20 , No 8

Oil 2024. Analysis and forecast to 2030. (IEA 2024)

Aktuelt