Derfor monner klesbytte
Det er hyggelig med klesbyttedag, men har det noen effekt på klimautslippene våre? Svaret er ja, og her kan du lese hvorfor.

Den store Klesbyttedagen er Naturvernforbundets handlingsalternativ for å få ned klimautslippene fra klærne våre.
Alle plagg har et avtrykk. Det belaster både naturen og klimaet vårt at vi har klær. Men vi trenger klær, derfor vil vi med Den store Klesbyttedagen bidra til å redusere natur- og klimaavtrykket fra våre klær.
Miljøpåvirkningene fra våre klær begynner allerede i valget av fiber. Det er det stoffet som klærne er laget av. Vi deler fibrene opp i naturfiber fra planter (som bomull, hamp og lin), naturfiber som kommer fra dyr (som ull, silke, kashmir, alpakka og lignende), kunstfiber som er cellulosebaserte fibre som er kjemisk behandlet og omdannet til tekstilfibre (viskose, rayon, modal, tencel og lignende) og syntetiske fibre, laget av plastmaterialer, som igjen er laget av olje, gass eller kull. Dette er de stoffene vi kjenner som f.eks polyester, polyamid, polypropylen, elastan og akryl.
Tall fra Den store klesbyttedagen 2023:
Antall byttede plagg i 2023 (avrundet til nærmeste 100): 75 000
Gir en miljøbesparelse tilsvarende:
- 450 000 kilo CO2
- 94 687 500 liter vann
- 48 750 kilo kjemikalier
Fibrene står for 16 prosent[1] av CO2-utslippene knyttet til et plagg, avhengig av hvilken fiber de er laget av.
Naturvernforbundet anbefaler bruk av naturfiber til daglig tøy, og at man forbeholder de syntetiske materialene til der man virkelig trenger det; i gummistøvler, badetøy og yttertøy. Både fordi det er store CO2-utslipp knyttet til å hente ut olje, kull og gass til syntetfiber, og fordi syntetiske fibre avgir mikroplast i bruk og vask. Mikroplast utgjør en stor miljøtrussel, og mye av mikroplasten i naturen og i havet kommer fra tekstiler.
I tillegg er det andre fordeler med klær laget av naturfibre. De er lettere å reparere, trenger sjeldnere vask (ull), og vi er flinkere til å vaske de riktig (bomull).
Utslipp fra produksjon
Men en stor andel av utslippene til klærne våre kommer fra selve produksjonen, fra energiforbruk under veving og klipping, kjemikalieforbruk ved farging og overflatebehandling, og fra transport til butikkene.
Faktisk er så mye som 84 prosent av utslippene til et plagg fra tiden før det ankommer butikken. Det vil si at når et plagg først er laget, bør vi holde plagget i bruk lengst mulig.
For om et plagg brukes dobbelt så lenge, det vil si at du ikke kjøper et nytt, men bruker et du allerede har, så reduserer man utslippet med hele 49 %[4]. Så skal du kjøpe nye klær – kjøp kvalitet som varer lenge, og helst naturfiber.
De volumene med klær som finnes på markedet i dag, hadde ikke vært mulig uten tilgang på billige råvarer. Produksjon og forbruk av ull og bomull, de to vanligste materialene til klærne våre, er tilnærmet lik som for 20 år siden[5]. Det er de syntetiske materialene som har økt voldsomt i bruk, og blant de står polyester for 78 %[6]. Vi kjøper i dag cirka 13 kilo klær i året, og kaster tilsvarende[7], så forbruket er enormt. Faktisk skaffer vi oss i dag dobbelt så mange klær som for 15 år siden og bruker klærne halvparten så lenge – en utvikling mot mer «bruk-og-kast».
Faktisk skaffer vi oss i dag dobbelt så mange klær som for 15 år siden, og bruker klærne halvparten så lenge.
Janne Gillgren, fagrådgiver Naturvernforbundet
Grunnene til at vi kvitter oss med klær, kan deles inn i tre kategorier; utslitt, lei av, eller feil passform[9]. Det vil si at av de klærne vi kvitter oss med så burde 2/3 kunne finne seg et nytt liv i et annet klesskap. Derfor er Den store Klesbyttedagen en del av løsningen!
Vi hjelper klær som du ikke lenger bruker, til å få et nytt liv i et nytt klesskap. Forskning viser at det er mer miljøvennlig å finne et nytt klesskap til klærne, enn å levere det inn til tekstilinnsamlere, for da sparer vi blant annet masse transport[10]. Vi håper også at det erstatter nykjøp, og at klær som allerede er produsert kan få være i bruk litt til.

Har du lyst til å bidra?
Er du opptatt av natur og miljø? Kunne du tenke deg å være en del av løsningen – og ikke problemet? Da er Naturvernforbundet noe for deg!
[1] https://www.readkong.com/page/final-report-mistra-future-fashion-working-document-indd-5334745
[2] https://www.eea.europa.eu/publications/microplastics-from-textiles-towards-a
[3] https://www.readkong.com/page/final-report-mistra-future-fashion-working-document-indd-5334745
[4] https://www.readkong.com/page/final-report-mistra-future-fashion-working-document-indd-5334745
[5] http://changingmarkets.org/wp-content/uploads/2021/01/FOSSIL-FASHION_Web-compressed.pdf
[6] http://changingmarkets.org/wp-content/uploads/2021/01/FOSSIL-FASHION_Web-compressed.pdf, s.8
[7] https://norsus.no/kartlegging-av-brukte-tekstiler-og-tekstilavfall-i-norge/
[8] https://www.readkong.com/page/final-report-mistra-future-fashion-working-document-indd-5334745
[9] https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/wasted-textiles
[10] https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/3065