Dette er et felles innlegg på vegne av miljøorganisasjonene Naturvernforbundet, WWF Verdens naturfond og Framtiden i våre hender.

Overproduksjon av billige klær av dårlig kvalitet og med kort levetid er et enormt miljøproblem. Hvis vi skal få ned overproduksjon og overforbruk, må det være lønnsomt å etablere miljøvennlige og sirkulære alternativ til fast fashion.

I dag lønner det seg å forurense. Det har gjort at vi kjøper over 60 prosent mer klær enn for 15 år siden, og bruker dem bare halvparten så lenge[1]. 97 prosent av våre brukte og donerte klær eksporteres til utlandet, og vi risikerer at klær til slutt havner på søppeldynger i fattige land i sør[2].

To tredjedeler av klær som lages i dag, er av plastbaserte fiber, som bidrar til spredning av mikroplast, både i bruk og om de havner på søppeldynger.

Overproduksjon av billige klær av dårlig kvalitet og med kort levetid er et enormt miljøproblem.

Hvis vi skal få ned overproduksjon og overforbruk, må det være lønnsomt å etablere miljøvennlige og sirkulære alternativ til fast fashion. Det må regjeringen legge til rette for gjennom politiske tiltak og virkemiddel.

Nå foreslår EU innføringen av harmonisert produsentansvarsordning. En godt innrettet norsk ordning for produsentansvar må ha som formål å redusere de enorme volumene klær som produseres, ødelegges og eksporteres ut av landet.

Ordningen må være et insentiv for at varer som settes på markedet er designet for et lengst mulig livsløp. For at en produsentansvarsordning skal være robust nok, må den som minimum:

• For det første, bidra til at sirkulariteten i tekstilindustrien økes. Selskap som omfattes må svare til mål om reparasjon, gjenbruk og redesign samt materialgjenvinning.
• For det andre må avgiftene i produsentansvarsordningen øko-modelleres, og prinsippet om at forurenser betaler må ligge til grunn. Vi mener selskapene som importerer mest og setter størst volum av billige lavkvalitetsklær på markedet, må betale mest til ordningen.
• For det tredje: Eksporten av tekstilavfall og brukte klær til land i det globale sør må ned. Selskaper burde registrere og være åpne om volumet på retur- og overskuddsvarer, og jobbe systematisk for å redusere volumet.
• Og til sist: Produsentansvarsordningen bør forvaltes på non-profit basis, og sikre at eventuelle overskudd kan reinvesteres i FOU-tiltak som fremmer sirkularitet og kan hjelpe bransjen med omstillingen.

En slik innretning vil gjøre det dyrere å forurense. Men, vi kan ikke vente på en produsentansvarsordning som skal komme en dag. Hver dag lanserer aktører fra ultrafast-fashion tusenvis av nye plagg på markedet. Vi trenger tiltak som bremser overproduksjonen og som bygger opp en sirkulær tekstilbransje allerede nå.

Da trengs økonomiske virkemidler

Også skatt- og avgiftssystemet må bidra til at vilkårene bedres for aktører som omsetter holdbare varer av god kvalitet under anstendige arbeidsvilkår, for aktører som tilbyr reparasjon, og for aktører som selger og formidler brukte varer.

Skatteutvalget ledet av Ragnar Torvik har sirkulær omstilling som en del av sitt mandat, og vi har høye forventninger. Sammen med en rekke aktører i tekstilbransjen , ber vi om at Torvikutvalget og relevante departement vurderer et sett med grep og tilleggsinnretninger for å gjøre sirkulære forretningsmodeller i tekstilbransjen mer lønnsomme.

Vi mener det bør innføres en momskompensasjon – eller momsreduksjon på reparasjoner, utleie og bruktsalg av klær, og skattefradraget på såkalte «ukurante», usolgte varer må avvikles. Og mens vi venter på (Godot, nei, jeg mener..) produsentansvarsordningen, bør det innføres en egen miljøavgift på tekstiler som plasseres på markedet, med en gang. Denne kan innrettes som en avgift på førstegangsbruk av ikke-fornybare naturressurser.

Vi trenger tiltak som monner, og vi trenger de nå!