Dette må du vite om klimatoppmøtet
Conference of the Parties (COP) er FNs klimakonvensjons høyeste forum for å diskutere hvordan vi skal begrense farlige klimaendringer og nå Parisavtalens mål. Klimafinansiering og nye klimaplaner står høyt på agendaen for COP 29 i år.
Getty Images/iStockphotoVerden er på vei mot en oppvarming på 2,6-3.1 grader om politikken ikke styrkes, ifølge FNs nye statusrapport. Årets klimaforhandlinger i Baku, Aserbajdsjan er dermed viktigere enn noen gang. For å lykkes i forhandlingene – og nå Parismålene – kreves det at partene bidrar med godt samarbeid for å snu trenden. Det kreves også at landene sender inn oppdaterte og mer ambisiøse klimamål, som tar sikte på 2035. Videre kan du lese om de viktigste temaene på årets klimatoppmøte COP 29.
Hva er Parisavtalens mål?
Parisavtalen ble vedtatt som en juridisk forpliktende avtale, under Klimakonvensjonen, på klimatoppmøtet COP21 i Paris i desember 2015, og har som mål å:
– Begrense global oppvarming til godt under 2 grader, og å tilstrebe å begrense den til 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid
– Å øke evnen til å tilpasse seg skadevirkningene av klimaendringene
– Å gjøre finansstrømmene forenelige med en bane mot lavutslippsutvikling
For å nå målet fra Parisavtalen om å stabilisere den globale oppvarmingen på 2 grader, og strebe etter å nå 1,5 grader, må hele klodens utslipp halveres innen 2030, og kuttes helt innen 2050. Det er anbefalingene fra FNs klimapanel, som gjennomgår all forskning på klimafeltet, og gir det vitenskapelige grunnlaget for klimakonvensjonen og Parisavtalen.
Kilde: Store Norske Leksikon
Nytt globalt klimafinansieringsmål
Årets klimatoppmøte har fått kallenavnet “finansieringens COP”, “finance COP” på engelsk, da det forventes at landene skal bli enige om et globalt finansieringsmål. Klimafinansiering handler om finansieringsbidrag til mindre utviklede land som ofte rammes hardt av klimakrisen. Historisk sett har disse landene også hatt lite klimagassutslipp. Det er derfor essensielt at rike, industrialiserte land som Norge, med historiske store utslipp, bidrar til at de kan gjennomføre målene sine, slik de er forpliktet til i Parisavtalen.
Et nytt klimafinansieringsmål skal utarbeides, men akkurat nå står partene langt fra hverandre i enighet om både størrelsen på målet og hvem som skal bidra. Sivilsamfunnet håper å få på plass et finansieringsmål på minst 1000 milliarder dollar i årlig offentlig støtte. Det er viktig at forpliktelser om offentlig støtte ligger som grunnlag for finansieringsmålet, slik at et grunntall for finansieringen er sikret. Videre et det viktig at målet inneholder inneholder undermål for utslippskutt, klimatilpasning, og tap og skade.
Energiomstilling og oppfølging av «den globale gjennomgangen»
Den globale gjennomgangen, eller Global Stocktake, er en evaluering som tar sikte på å oppsummere status for gjennomføringen av Parisavtalen. Den første gjennomgangen fant sted i fjor under klimatoppmøtet COP28 i Dubai. I år er det kritisk at landene følger opp funnene i forhandlingene og, ikke minst, oppdaterer sine klimamål for 2035.
En “omstilling vekk fra fossil energi i energisystemene” var et av temaene som ble løftet i den globale gjennomgangen på fjorårets klimatoppmøte. Det er første gang fossil energi har vært spesifikt nevnt, og det var derfor en svært viktig milepæl i klimaforhandlingenes historie. Fra sivilsamfunnets side er det et stort håp om å løfte løsninger for energiomstilling inn i forhandlingene, særlig strategier for å trappe ned både bruk og produksjon av fossil energi.
Det globale gjennomgangens slo fast at verden må redusere utslippene med 60 prosent innen 2035. Innen 2050 må vi oppnå netto nullutslipp av CO₂, med utslippstoppen nådd innen 2025. I tillegg til en omstilling vekk fra fossil energi, må verden få til en tredobling av fornybar energi og dobling av energieffektivisering innen 2030.
Forhandlinger om utslippsreduksjoner
Norge har fått en sentral rolle på toppmøtet. Norges klimaminister, Tore O. Sandvik, skal nemlig lede forhandlingene om utslippsreduksjoner, Mitigation Work Programme på engelsk, sammen med Sør-Afrikas miljøminister. Disse forhandlingene har som formål å enes om og dele gode løsninger for å få ned verdens klimagassutslipp. Dessverre sitter disse forhandlingene fast i uenigheter og redsel for å bli pålagt tiltak som de ikke vil eller kanskje ikke har råd til å gjennomføre.
Likevel bør dette sporet brukes til å iverksette resultatene fra den globale gjennomgangen, som er relevant for utslippsreduksjoner i ulike sektorer. I år er temaet, men ikke begrenset til, “Byer: bygninger og urbane systemer”. Temaet har allerede vært til diskusjon i formøtene til klimatoppmøtet, og kan videre bidra til å iverksette anbefalingene om energiomstilling; for eksempel energieffektivisering i bygg og utslippsreduksjoner i transport ved utfasing av fossilt og utvikling av lavutslippsteknologi.
Norge må gå fra klimasinke til klimaleder
Norge ligger langt bak med å kutte sine egne utslipp fram mot 2030. Per dags dato har vi kuttet 9,1 prosent av 55 prosent. Norge har både kapasitet og mulighet til å gå foran som et forbilde, særlig som en rik oljenasjon, med å vise hvordan vi skal kutte klimagassutslipp hjemme, og begrense våre indirekte utslipp som bidrar til den globale oppvarmingen. Les mer om Norges store karbonavtrykk her.
Sivilsamfunnets rettigheter i Aserbajdsjan
Sivilsamfunnets deltakelse og opprettholdelse av menneskerettigheter er kritisk i klimakampen, og ikke mindre viktig ved utførelsen av et toppmøte. Dessverre har Aserbajdsjanske myndigheter gjort det klart at de ikke tillater kritiske demonstrasjoner og protester mot miljøforurensning før og under klimatoppmøtet.
Allerede er to unge forskere arrestert og anklaget for landsforræderi. Mange flere blir hindret i å demonstrere i frykt for å bli straffet. Landet har også en historie med å undertrykke sivilsamfunnet. Akkurat nå sitter 250 mennesker i fengsel for politisk motiverte saker, og journalister som har dekket hendelsene har vært mål for vold og arrestasjoner.
Les mer
Naturvernforbundet er en del av Forum for utvikling og miljø og stiller seg bak et felles posisjonsnotat. les mer om våre posisjoner på rettferdig omstilling, Markedmekanismer og kvotehandel, matsystemer og matsikkerhet i notatet.
Les om FNs statusrapport «Emissions Gap Report 2024» her
