Publisert 02.05.2022 av Tor Bjarne Christensen

Dette må til for å sikre villreinen:

• All nedbygging i og inntil de 24 villreinfjellene må stanses. Dette må gjelde både hytter, veier og andre nye inngrep og anlegg.
• Aktiv restaurering må forsterke våre villreinområder og arbeidet må starte nå. Tidligere brukte arealer må gjøres tilgjengelig ved at viktige leveområder tilbakeføres. Veier, kraftlinjer, hytter og andre tekniske forstyrrelser må fjernes. Det vil gjøre villreinbestandene sterkere og mer levedyktige.
• Reetablering av arealer må også gjøres gjennom revisjon av konsesjoner knyttet til regulerte vassdrag – vilkårsrevisjoner. Det omfatter fjerning av infrastruktur som har sperret trekkveier og/eller redusert beite- og kalvings-områder.
• Kraftig og fagbasert satsing på oppfølgingen av kvalitetsnormen. Mer forskning og kunnskapsbaserte tiltak må settes inn i kampen mot CWD.
• Motorferdselforbud må håndheves strengere enn i dag. Eksempelvis mangler forvaltningen oversikt over omfanget av motorferdsel på Hardangervidda. Ferdsel må kanaliseres, styres og noen steder avvikles i sårbare perioder.

– Det er en nasjonal plikt å få villreinområdene opp på bedre status og få arten ut av rødlista. Det betinger at alle relevante aktører må ta sitt ansvar og bidra med ambisiøse, fagbaserte og relevante tiltak, sier Håpnes.

Det gjøres stadig inngrep i villreinområdene. I Sysendalen på Hardangervidda bygges det nå alpinanlegg og hyttelandsby inne i villreinens leveområde. Solberg-regjeringen godkjente utbyggingen. Med hyttelandsby og skianlegg følger også betydelig økt ferdsel av mye mer folk langt inn i villreinfjellet. I følge Statsistisk sentralbyrå ble det bygd mer enn 860 fritidsbygg inne i villreinens leveområder i 5-årsperioden 2014-2019.

– Det er uakseptabelt at lokalpolitikere, regjeringer og næringsaktører ignorerer fagkunnskap på denne måten. Villreinen er taperen når sentrale myndigheter mangler vilje, mot og muskler for å stanse naturødeleggende aktiviteter, som i neste omgang ødelegger livsgrunnlaget og artens langsiktige overlevelsesmuligheter, sier Håpnes.

Naturvernforbundet forventer at regjeringen og relevante sektordepartementer nå tar ambisiøse grep for å snu villreinens negative utvikling. Det ligger et overordnet ansvar hos Klima- og miljøministeren og hos Kommunal- og moderniseringsministeren. 

– Villreinen må få prioritet. Det vil hele villreinfjellet, det biologiske mangfoldet og økosystemet som sådan også vil ha stor nytte av, sier Arnodd Håpnes.

Menneskelig påvirkning

Villreinens leveområder er sterkt oppsplittet av veier, kraftlinjer, vannmagasiner og andre energiindustrielle inngrep, hytter, motorferdsel, skianlegg og løypenett. Det er økt forstyrrelse inn i villreinområdene fra nærliggende hyttebyer. Påvirkningene kan hindre sesongtrekk og skremmer dyra i sårbare perioder. Leveområdene blir mindre og overlevelsesmulighetene reduseres.

Likevel fortsetter nedbyggingen av villreinfjellet. Kommunepolitikerne gjør stadig nye vedtak som spiser opp artens leveområder, bit for bit, og sentrale myndigheter godtar det. Nå er villreinen på rødlista (Norsk rødliste for arter, 2021) over truede arter.

Naturvernforbundet mener dette er en varslet katastrofe og en følge av dårlig naturforvaltning. I tillegg er den farlige skrantesjuken (CWD) påvist i flere bestander. Vinteren 2017-2018 ble 2094 reinsdyr i Nordfjella 1 utryddet. Det gjenstår å se om tiltaket bidrar til å fjerne smitte og sykdom.

Det store «villrein og samfunn-prosjektet» konkluderte allerede i 2004 med at det trengs en bedre forvaltning for å «sikre villreinområder med tilstrekkelig størrelse, kvalitet og vandringsmuligheter». I 2007 advarte Riksrevisjonen mot at villreinfjellene våre fortsatt ble utsatt for en bit-for bit-nedbygging

• Les mer som saker for verning av dyr og planter