Kan få alvorlige konsekvenser 

Et av de største problemene med åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen er hvor lite kunnskapsgrunnlag man har om havbunnen. Vi vet mer om deler av verdensrommet enn vi vet om havet. Og når det gjelder det aktuelle området man vil åpne for mineralvirksomhet, har Havforskningsinstituttet uttalt at det eksisterer ingen kunnskap om biologi eller økosystemene som befinner seg i 99 prosent av området. Mineralvirksomhet på havbunnen vil kunne føre til irreversible skader på sårbar natur da konsekvensene av både leting og utvinning er uante.

Miljødirektoratet, Norges Geologiske Undersøkelse, Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet er svært kritiske til konsekvensutredningen som kom i 2022. Miljødirektoratet skrev i sitt høringssvar at det ikke er juridisk grunnlag for å åpne. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) skrev i sitt svar at tallene for mineralmengdene inneholder mange feil og at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er sterkt overvurdert. Også i forbindelse med første konsesjonsrunde på havbunnsmineraler, har Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet stilt seg svært kritiske til regjeringens planer.

Forholdene og teknologien for gruvedrift under vann er veldig annerledes fra gruvedrift på land, og det er derfor veldig vanskelig å modellere de negative effektene det vil kunne ha. Å bare undersøke dette i en konsekvensutredning som del av en åpningsprosess, er ikke tilstrekkelig.

Regjeringen vil åpne for både leting og utvinning på en gang, men når statens egne eksperter på feltet kritiserer faktagrunnlaget, er det uansvarlig å gå videre med en slik åpningsprosess før all relevant kunnskap er på plass. Dersom Norge skal ha en kunnskapsbasert forvaltning av havet og mineralressurser, må første konsesjonsrunde for havbunnsmineraler stanses. 

På grunn av manglende internasjonalt rammeverk for mineralvirksomhet på havbunnen, er det også mulig at en umoden norsk åpning kan resultere i søksmål fra naboland.  

Økosystemene på dyphavet 

Dyphavet er den siste virkelige urørte villmark i verden. Når det blir gjort undersøkelser dypere enn 3000 meter, er rundt halvparten av artene nye for vitenskapen. Vi vet ikke hva vi kan miste. Bakterier som lever her, er første ledd i unike næringskjeder. Mange av disse kan inneholde en lang rekke arter som fremdeles er ukjente for vitenskapen. Hvert område er unikt, ofte med arter som ikke finnes noen annen plass. Derfor er det stor fare for at gruvedrift kan føre til utrydding av arter. 

I juli 2024 ble det publisert ny forskning om mineralklumper som finnes på havbunnen i Stillehavet og Det indiske hav, også kaldt noduler. I rapporten kommer det frem at det er mulig at disse nodulene produserer oksygen, noe som tyder på at de spiller en enda viktigere rolle for livet på havbunnen enn man tidligere har visst. Dette er nok et bevis på at vi har alt for liten kunnskap om havets dyp til å kunne slippe gruvedrift-næringen løs i disse unike områdene.

Naturavtalen, Havpanelet og FNs bærekraftsmål 

I naturavtalen, vedtatt på Naturtoppmøtet i Montreal desember 2022, ble man enige om å verne eller bevare 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver innen 2030. Åpningen for mineralvirksomhet på havbunnen kan bli norgeshistoriens største naturinngrep. Det burde få varsellampene til å blinke for norsk naturforvaltning. 

I Havpanelets hovedrapport, utgitt i 2020, står det under overskriften ‘Ocean wealth’ at det er viktig at man har en føre-var tilnærming til mineralvirksomhet på havbunnen. Havforskere i rapporten trekker også frem at det er mulig at gruvedrift på havbunnen er i strid med en bærekraftig havøkonomi, og at det kan bryte med FNs bærekraftsmål.  

Norge leder havpanelet, og går med denne åpningsprosessen mot sin egen rapport, hvor det også står tydelig at en satsning på sirkulærøkonomi er viktig for å redusere etterspørselen etter havbunnsmineraler. 

Det økende mineralbehovet 

Regjeringen og Energidepartementet bruker det grønne skiftet og det økte behovet for mineraler som sitt viktigste argument. Flere rapporter og forskere viser til at dette er en feilaktig fremstilling av behov. Det er enda ikke nok grunnlag for å kunne ta en vurdering på hvorvidt havbunnsmineraler er noe som gagner samfunnet. 

Vi har dårlig tid 

De mest entusiastiske gründerne innenfor havbunnsmineraler håper å kunne starte tidligst i 2030. Det er et urealistisk tidlig årstall hvis man ser på den manglende teknologien for leting og utvinning. Vi har dårlig tid på å få gjennom en grønn omstilling, og vi vet at det grønne skiftet har et mineralbehov som må møtes fort for å kunne nå klimamålene. Da må politikerne prioritere bruk av menneskelige og økonomiske ressurser. Det er ikke rom for å gamble på en bærekraftig havøkonomi. 

Mineraler og metaller som trengs i den grønne omstillingen, må primært hentes gjennom sirkulærøkonomiske løsninger, hvor redusert forbruk, nye teknologier og gjenbruk er sentrale elementer.  

Å forverre naturkrisen, i håp om å bremse klimakrisen, er ikke en løsning. 

Vil du lære mer? Her er en liste over rapporter og uttalelser:

• NNVs uttalelse for moratorium fra 2020
• Sammendrag av Sintefrapporten «Circular economy and critical minerals report» (bestilt av WWF) 
• Sammendrag av WWFs rapport «In too deep» 
• FNs Havpanels hovedrapport fra 2020 s.12 (for å lese om Havpanelets «precautionary apporach to seabed mining») 
• Høringssvar til konsekvensutredningen fra NNV, WWF med flere 
• Høringssvar til første konsesjonsrunde for havbunnsmineraler fra NNV