Havbruket må bli bærekraftig – men veien er lang!
Prisen for å fortsette med oppdrett som i dag er altfor høy for kysten vår. Det er stor spredning av lakselus og andre parasitter, smittestoffer som bakterier og virus samt forurensning og rømming.
Naturvernforbundet mener at vi må sikre at Norge fortsatt skal ha rene fjorder med velfungerende økosystemer og rike bestander av villfisk. Derfor har vi gitt et omfattende innspill på Havbruksutvalgets NOU 2023:23; «Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping».
Dårlig dyrevelferd
Mange eksempler på dårlig dyrevelferd i merdene har vært fremme i media den siste tiden, og dødelighetstall på 60-65 millioner individer hvert år, og over tid, er ikke akseptabelt. De store problemene tilsier at kraftige tiltak må til.
- Mengden oppdrettsfisk i åpne merder i sjø må reduseres.
- Oppdrettsanleggene må gjøres utslippsfrie. Dette gjelder både eksisterende og nye anlegg.
- Anleggsstrukturen må forbedres og lokaliteter med stor miljøpåvirkning må fjernes.
- Oppdrett av nye arter, som f.eks. torsk kan ikke utvikles i produksjonsformer der man gjør de samme feilene som har blitt gjort for lakseoppdrett.
- Dyrevelferd må ivaretas på en langt bedre måte, uansett oppdrettsteknologi.
Naturavtalens krav til forvaltning av havet
Ifølge FNs naturavtale skal 30 prosent av verdens havområder sikres mot ødeleggelser. Dette må ligge som bunnplanke for framtidig havbruksnæring, inkludert storsatsing på marine verneområder og en helhetlig forvaltning som tar hensyn til økosystemene i havet. Den samlede påvirkningen på våre kystøkosystemer, og at artsmangfoldet skal bevares og ivaretas, må legges til grunn når fremtidens havbruk utformes. Det biologiske kunnskapsgrunnlaget må tillegges langt større vekt i forvaltningen av havbruksnæringen i våre kystområder.
Vi mener at:
- Akvakulturindustrien har for stort miljøavtrykk. Hovedårsaken er produksjonsformen med åpne merder, der det til enhver tid står rundt 450 millioner oppdrettslaks som sprer smittestoffer langs norskekysten, og der avfalls- og giftstoffer slippes direkte ut i fjordene.
- Vekst er ikke forsvarlig innenfor dagens oppdrettsindustri. Det må kraftige, miljøforbedrende tiltak på plass før vekst er akseptabelt. Utredningen foreslår endringer i akvakulturindustrien som skal føre til mer produksjon i null- og lavutslippsanlegg. Hvis produksjonen i åpne merder reduseres vesentlig, vil dette gi en miljøforbedring.
Ny ordning må sikre havmiljøet
Innføring av den foreslåtte miljøfleksibilitetsordningen som en integrert del av tillatelsessystemet for akvakultur, er avgjørende for å kunne løse lakselusproblemet.
En rekke forutsetninger må gjelde for at ordningen skal føre til redusert miljøpåvirkning fra oppdrettsindustrien, blant annet:
- Ordningen må være en integrert del av tillatelsessystemet.
- Økningen i konsesjoner ved konvertering (innbyttefaktoren) må være høy nok til å gi insentiver til å legge om til null- eller lavutslippsteknologi.
- Innbyttefaktoren må ikke være høyere enn at ordningen gir en reell reduksjon i miljøbelastningen.
- Null utslipp av lakselusegg og/eller lakseluslarver, høy grad av rømningssikkerhet, konkret grenseverdi for akseptabel fiskedødelighet og krav om oppsamling av en viss mengde avfall må stilles som absolutte krav.
- En uavhengig instans må kvalitetssikre og godkjenne ny teknologi før den tas i bruk.
- Trafikklyssystemet må forbedres med regler som gir hver enkelt oppdretter et større incentiv for å redusere miljøpåvirkningen. Vi støtter utvalgets forslag om:
- En driftsregel i form av avlusningstiltak ved lavere antall lakselus enn ved dagens 0,5/0,2-lusegrense.
- Lakseluskvoter for oppdrettsselskapene innenfor hvert produksjonsområde (PO), og som gradvis reduseres år for år. Det vil gjøre oppdrett i nullutslippsanlegg mer lønnsomt, og føre til en overgang til oppdrett med lavere miljøpåvirkning.
- Å fjerne muligheten for unntaksvekst. Denne ordningen undergraver handlingsregelen i systemet om å redusere biomassen av oppdrettslaks i områder med for høy miljøpåvirkning.
- I tillegg må lakseluspåvirkning på sjøørret tas inn som tilleggsindikator i trafikklyssystemet.
- Det må stilles strengere krav til nøyaktighet for antall fisk i hver produksjonsenhet. Telleusikkerheten er for høy, og påliteligheten ved innrapportering av antall fisk blir derfor for lav.
- Vi slutter oss til utvalgets vurderinger om at det er viktig å se større sjøområder i sammenheng uavhengig av kommunegrenser, og at det er ønskelig med en lokalitetsstruktur for akvakultur som ivaretar hensynet til biosikkerhet og miljø: for eksempel branngater for smittevern, nasjonale laksefjordgrenser, marine vernebehov, eutrofieringsforhold og smittepress fra lakselus.
- Vi fraråder bruk av statlig tematisk plan for oppdrettsindustriens arealdisponering, og foreslår en løsning med regionale planer, der fylkeskommunen har en aktiv rolle sammen med kommunene, kombinert med statlige planretningslinjer der det er helt klart at fiskeriinteresser, fjordmiljø og villfisk har forrang.
Krever miljørettet rammeverk
En helhetlig forvaltning av akvakulturindustrien krever et rammeverk som legger stor vekt på miljøhensyn og som forutsetter:
- Tydelige, overordnede nasjonale føringer og miljømålsettinger.
- Systematisk utvikling av regionale planer innenfor definerte arealer for å ivareta miljøhensyn i områder hvor anlegg plasseres.
- Sikkerhetsventiler i form av innsigelsesmuligheter med særlig vekt på miljøutfordringer.
Innføring av strengere miljøkrav for akvakultur gjennom den foreslåtte miljøfleksibilitetsordningen, og et kraftig forbedret trafikksystem, er forutsetninger for at påvirkningen fra akvakultur på kystmiljøet generelt og på vill laksefisk spesielt skal bli redusert.
Den samlede påvirkningen må ned hvis laksen skal komme ut av rødlista og fjordene skal gjenvinne og opprettholde god miljøtilstand.
Det er de fem organisasjonene Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Natur og Ungdom, Redd Villaksen og Norske Lakseelver som i fellesskap står bak dette omfattende innspillet.
