Stortingsvalget i september kommer til å legge viktige føringer for natur- og klimaarbeidet i Norge framfor. Naturvernforbundet jobber for å synliggjøre miljøsaken også i den kommende valgkampen og forsøker å få partiene til å vedta en bedre miljøpolitikk på landsmøtene sine. Vi har gitt innspill til programkomiteene og sendt inn konkret endringsforslag til komiteenes programforslag.

Nå starter landsmøtesesongen, og det blir nå spennende å se om partiene vil ta noen steg i riktig retning. Før hvert landsmøte presenterer Naturvernforbundet en kort analyse av partiets forslag til partiprogram.  

Rødt først ut – med mange gode punkter 

Første parti ut var Rødt, som avholdt landsmøte 28. februar–2. mars. Her kommer noen kommentarer til partiets utkast til arbeidsprogram for 2025–2029 fra september i fjor:  

Rødts utkast til partiprogram viser en ambisiøs klimapolitikk, basert på tiltak som er bærekraftige over tid og som bidrar til omstilling mot nullutslippssamfunnet. Rødt vil blant annet ha forpliktende klimabudsjetter og klimaplaner, økt CO₂-avgift og stans i nedbygging av karbonrike arealer.  

Videre vil Rødt innen arealforvaltning innføre arealnøytralitet som prinsipp og strengere krav til arealplanlegging, blant annet forby nye hyttefelt. Rødt få til kartlegging av verdifull natur, innføre krav om uavhengige naturkartlegginger og oppnå mer og representativt vern. Rødt vil også ha strengere miljøkrav til oppdrettsnæringa, for å nevne noe. 

Rødt har også i programutkastet tatt med flere konkrete virkemidler som skal redusere det materielle forbruket og oppnå en mer sirkulær økonomi. 

Samferdselspolitikken som partiet vil gå til valg på, har mange konkrete punkter som bygger opp om det såkalte UFF-prinsippet (unngå – flytte – forbedre). Satse mer på godstransport på bane og sjø, ikke bygge kapasitetsøkende motorveier og i hovedsak ikke tillate høyere fartsgrense enn 90 km/t samt hindre byggingen av en tredje rullebane på Gardermoen er konkrete punkter Naturvernforbundet kjenner seg godt igjen i. 

Rødt vil også ha storstilt satsing på energieffektivisering og trappe ned olje- og gassnæringa planmessig og demokratisk styrt for å hindre tap av arbeidsplasser. Partiet åpne også for å stenge oljefelt i sårbare områder eller med marginal lønnsomhet. 

I sum har Rødt mange gode punkter om miljø i programutkastet. Men det er også noen punkter og formuleringer Naturvernforbundet reagerer på og oppfordre Rødts landsmøte til å endre. 

Foto: Ihne Pedersen.

Forslag til forbedringer, særlig på strømstøtte 

Det som kanskje skurrer mest, er forslaget om makspris på strøm. Rødt viser en genuin interesse for å spare strøm og effektivisere strømforbruket. Nå sier ikke programutkastet noe om hvor høy maksprisen skal være, men det er all grunn for partiets landsmøtedelegater til å vurdere å endre ordlyden i programutkastet. Vi har fått flere nye rapporter bare de siste ukene som viser at vi må tenke annerledes rundt strømstøtte enn slik blant annet Rødt, Arbeiderpartiet og Senterpartiet tenker. Naturvernforbundet anbefaler en ordning der støtten bør utbetales til innbyggerne som et flatt beløp, uavhengig av faktisk forbruk, noe som vil opprettholde insentivene til strømsparing – og der støttebeløpet korrigeres for strømprisen i det prisområdet folk bor. 

Rødt har også verdt en tydelig stemme i kampen for hindre kraftutbygging i verna vassdrag. Vi oppfordrer derfor landsmøtet til å slå dette fast i partiprogrammet.  Videre vil vi be Rødt skjerpe skogpolitikken gjennom blant annet å forby flatehogst i den gjenværende naturskogen, også den som er yngre enn 150 år. 

Vi registrerer at det er en dissens i programkomiteen om bygging av Nord-Norgebanen. Naturvernforbundet støtter komiteens flertall, som ikke ønsker å ta inn et punkt om å prioritere bygging av Nord-Norgebanen i inneværende Nasjonal transportplan. Prosjektet, slik det nå er skissert, vil gi så store klimagassutslipp og naturinngrep at det ikke er miljømessig forsvarlig. I tillegg vil kunne gi store utfordringer for reindrifta. Det vil være bedre å utbedre annen infrastruktur i regionen, blant annet Nordlandsbanen og Ofotbanen. 

Vi er også enige med flertallet i programkomiteen om at taxfree-ordningen må avvikles. Ordningen bidrar til å subsidiere flytrafikken generelt. Staten bør heller gi direkte økonomisk støtte over statsbudsjettet til småflyplassene, slik at disse opprettholdes uten at Avinor må være avhengig av taxfree-inntekter og et høyt nivå på flytrafikken. Da kan distrikts- og miljøhensyn forenes.