Stortingsvalget i september kommer til å legge viktige føringer for natur- og klimaarbeidet i Norge framfor. 

– Naturvernforbundet jobber for å synliggjøre miljøsaken også i den kommende valgkampen og forsøker å få partiene til å vedta en bedre miljøpolitikk på landsmøtene sine, sier Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet.

Miljøorganisasjonen har gitt innspill til programkomiteene og sendt inn konkrete endringsforslag til komiteenes programforslag. Nå starter landsmøtesesongen, og det blir nå spennende å se om partiene vil ta noen steg i riktig retning. Før hvert landsmøte presenterer vi en kort analyse av partiets forslag til partiprogram.

7.–9. mars er det Venstres tur. Det er svært mye bra i programutkastet som landsmøtet skal behandle, men det er noen enkeltsaker Naturvernforbundet ber landsmøtet endre på. Det gjelder blant annet spørsmålet om innføring av naturavgift samt oppdrettspolitikken.   

Mye bra i programutkastet 

Programkomiteen i Venstre har greid å få mye god miljøpolitikk inn i det 121 sider lange andreutkastet til stortingsvalgprogram for perioden 2025–2029. Vi kan finne igjen mange av Naturvernforbundets kampsaker her.

For eksempel ønsker programkomiteen at Venstre går til valg på en plan om å verne 30 prosent av arealene til havs og til land og restaurere 30 prosent av den ødelagte naturen og at arealnøytralitet blir et styrende må. Samtidig skal statsforvalterens myndighet i arealsaker styrkes og terskelen for å fremme innsigelser senkes. Det må videre bli krav om at naturkartlegginger og øvrige konsekvensutredninger utføres av kvalifiserte og uavhengige aktører. Forbud mot etablering av nye hyttefelt med mulighet for lokale unntak er også med i programutkastet. 

Andre forslag i programutkastet, er at Venstre vil innføre forbud mot nye sjødeponier for gruveavfall, gå mot gruvedrift på havbunnen og sikre våre vernede vassdrag og gjennomføre en ny utvidelse av verneplanen for norske vassdrag. Hogst av gammelskog skal forbys, og skogeiere skal kompenseres gjennom ordningen for frivillig skogvern. Videre skal landbruksstøtten vris over til mer plantebasert og miljøvennlig produksjon. 

Espen Mortensen

Strøm og sirkulærøkonomi

Om landsmøtet vedtar programutkastet, vil Venstre øke CO₂-avgiften mer enn planlagt og innføre et forbruksbasert klimaregnskap for å få bedre oversikt over klimautslipp som i dag ikke inngår i norsk klimaregnskap – og ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel, men utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri. Strømstøtteordningen skal avvikles i dagens form, og eventuell framtidig strømstøtte skal ikke motvirke strømsparing. 

Det er også mange konkrete forslag i programutkastet om sirkulær økonomi, blant annet at det må bli mer lønnsomt å reparere og gjenbruke i stedet for å produsere nytt gjennom å gi skattefordeler for dette. 

Innen samferdsel er det verd å nevne at programutkastet sier at Venstre vil prioritere å bygge ut bedre veistandard med gul midtstripe og forbikjøringsfelt framfor kostbare flerfelts motorveier. Partiet vil også jobbe for avganger med nattog til Europa og mer sømløse overganger på internasjonale togreiser. Programutkastet sier nei til en tredje rullebane på Oslo lufthavn og vil øke flypassasjeravgiften. Et annet punkt i programutkastet er at Venstre vil avvikle ordningen med tax-free ved ankomst på flyplasser og kompensere Avinor for den delen av inntektene som går til finansiering av distriktsflyplasser. Dette er viktig for at miljø- og distriktshensyn kan forenes. 

Oppfordring til forbedringer 

– Det er noen punkter i programutkastet som strider med Naturvernforbundets politikk, påpeker Schlaupitz.

Ett av dem er forslaget om å innføre en arealavgift som bremser nedbygging av natur. Etter grundige diskusjoner i styrende organer kan ikke Naturvernforbundet støtte en slik avgift. Det er vanskelig å fastsette riktig nivå, og den kan legitimere utbygging og undergrave andre virkemidler – og når det er stor privatøkonomisk lønnsomhet i utbygginger, vil avgiften neppe monne. Det er bedre å satse på juridiske virkemidler som arealnøytralitet, som også inngår i programutkastet til Venstre. 

Venstres programkomité vil «videreutvikle og stramme inn trafikklyssystemet for hvor det kan komme vekst i oppdrettsnæringen».

– Naturvernforbundet mener dette blir for svakt og går imot en ytterligere vekst. Vi håper at i hvert fall de miljøprofilerte partiene vil gå inn for det samme og i tillegg stille langt strengere miljøkrav til denne bransjen. Naturvernforbundet sier også nei til torskeoppdrett. 

Det er helt nødvendig å øke CO₂-avgiften vesentlig mer enn hva regjeringen legger opp til. Her er Venstre på Naturvernforbundet helt på linje.

– Men vi etterlyser en ordning der merinntektene staten får fra dette, betales flatt tilbake til folket. Det kan skape større politisk aksept for økte miljøavgifter, og det vil hindre at staten blir avhengig av midlertid store avgiftsinntekter, noe som i verste fall kan svekke statens interesse for å lykkes med andre virkemidler i arbeidet med å kutte klimagassutslipp, påpeker Schlaupitz.

– Naturvernforbundet etterlyser ellers et nei fra Venstre til å elektrifisere petroleumssektoren med kraft fra land. 

Viktig om vei

Det er bra at programutkastet sier at Venstre vil prioritere å bygge ut bedre veistandard med gul midtstripe og forbikjøringsfelt framfor kostbare flerfelts motorveier.

– Her håper vi landsmøtet i Venstre kan gjøre setningen litt tydeligere. Prioritering kan fort leses som et pengespørsmål. De naturødeleggende og klimaskadelige motorveiene blir ikke bedre om vi plutselig har nok penger til å både utbedre dagens veier og bygge mye nytt, påpeker Schlaupitz.

– Et tydelig punkt her kan bli viktig for å demme opp for motorveiiveren hos potensielle samarbeidspartnere for Venstre. 

– Samtidig oppfordrer vi Venstre til å legge inn et konkret punkt om at det må satses langt mer på å vedlikeholde den infrastrukturen vi har, ikke minst ta igjen det store vedlikeholdsetterslepet på jernbanen, sier Schlaupitz. 

Programutkastet åpner for å knytte flere deler av landet til jernbanenettet der dette vil oppnå synergieffekter i form av økt persontransport på bane, bærekraftig turisme og beredskap.

– Vi leser dette som et mulig ja til Nord-Norgebanen. Prosjektet, slik det nå er skissert, vil gi så store klimagassutslipp og naturinngrep at det ikke er miljømessig forsvarlig. I tillegg vil kunne gi store utfordringer for reindrifta. Det vil være bedre å utbedre annen infrastruktur i regionen, blant annet Nordlandsbanen og Ofotbanen, avslutter Schlaupitz.