Hva er egentlig iskanten?

Iskanten, også kjent som «iskantsonen», er et område i Arktis som veksler mellom å være islagt og bart. Det er en overgangssone mellom åpent hav og is. Sonen befinner seg ikke på et fast sted, men forflytter seg gjennom året og beveger seg flere titalls kilometer avhengig av årstid og vær.

Iskantsonen i Arktis er også et svært rikt naturområde. Når isen smelter og trekker seg nordover i løpet av våren og sommeren, skapes en vanvittig eksplosjon av isalger og planteplankton som bidrar til en fantastisk matfest. Fra april til september beveger sonen seg nordover gjennom Barentshavet. Den følges av dyreplankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Her er selarter, hvalarter, spekkhogger og isbjørner som alle vil være med på festen.

Hvorfor krangler politikerne om iskanten?

Iskantsonen er ett av de mest verdifulle og sårbare naturområdene som vi har. Oljevirksomhet i dette området vil kunne føre til langt større økologiske konsekvenser enn i andre havområder – nettopp fordi det er så rikt. Derfor har det vært viktig for politikerne å definere hvor iskantsonen egentlig befinner seg, slik at vi kan beskytte livet i Arktis.

Samtidig er det sterke interesser i Norge som ønsker å bore etter olje så langt nord som overhodet mulig i Arktis. Derfor har det vært vanskelig for politikerne å bli enige om en felles definisjon – den vil legge begrensninger på oljeindustrien.

I mars 2024 skal regjeringen legge frem et forslag til oppdatert forvaltningsplan for våre norske havområder. Her blir definisjonen av iskantsonen nok en gang et viktig tema som politikerne må ta stilling til.

Kan politikerne bestemme hvor iskantgrensa går?

Det korte svaret er nei. Det finnes en faglig, vitenskapelig definisjon av iskantsonen som forskerne fra Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet er enige om.

Den faglige definisjonen baseres på et omfattende kunnskapsgrunnlag. Dette hviler på en stor kartlegging av hvor vi finner de aller mest sårbare naturverdiene, i kombinasjon med historiske data og satellittovervåkning av isen. Det nye kunnskapsgrunnlaget viser at iskantsonen befinner seg lenger sør enn det man tidligere har trodd og ment.

Dermed overlapper den sørligste delen av iskantsonen delvis med områder som er delt ut som oljeblokker lengst nord i Barentshavet. Dette har skapt politisk konflikt mellom de ulike interessene. I 2020 inngikk partiene i Solberg-regjeringen et politisk kompromiss. De ble grensa for iskantsonen definert som området nord for disse oljeblokkene. Derfor er det bare deler av iskantsonen som er vernet mot oljevirksomhet.

Hva er den faglige definisjonen av iskantsonen?

Iskantsonen er et naturområde mellom isfritt og isdekket hav. Forskere anbefaler at hele området som har mer enn 0,5 prosent isfrekvens defineres som en del av iskantsonen. Det vil si områder der det forekommer havis 0,5 prosent av dagene i april.

En slik avgrensning betyr at havområder hvor det sjelden har forekommet havis de siste 30 årene vil bli liggende innenfor området. Det viktigste med iskantsonen er imidlertid ikke bare selve isen. Den naturvitenskaplige kunnskapen om området viser at det er stor oppblomstring av alger og planteplankton – og dermed mat for andre skapninger i havet – gjennom hele året, også langt sør for isens posisjon. Disse økosystemtjenestene er det svært viktig å ta vare på.

I den siste forvaltningsplanen for våre norske havområder (stortingsmelding 20 fra 2019–2020) er iskantsonen definert som der det forekommer havis 15 prosent av dagene i april (15 prosent isfrekvens), basert på satellittobservasjon av isutbredelse fra 30-årsperioden 1988–2017. Det vil si at det ikke er tillatt med oljevirksomhet i området nord for denne grensen.

Dette mener Naturvernforbundet:

• Iskantsonen må baseres på naturvitenskapelige fakta, ikke politiske kompromisser. Det rike dyre- og plantelivet i Arktis er sårbart for petroleumsvirksomhet. Vi kan ikke risikere ødeleggelser av økosystemet innenfor iskantsonen. Derfor må vi sette en sørlig grense mot oljevirksomhet hvor definisjonen på 0,5 prosent isfrekvens ligger til grunn – i tråd med faglige råd.
• Hele iskantsonen bør etableres som et marint verneområde.