1.februar starter gaupejakta og 51 gauper kan skytes i Norge i vinter. Dette er en for høy kvote for en sterkt truet art som ligger langt under bestandsmålet, mener Arnodd Håpnes, fagleder for naturmangfold i Naturvernforbundet.

Gaupebestanden er mye lavere enn Stortingets vedtatte mål på 65 årlige ynglinger. Ved siste registrering var bestanden før jakta vinteren 2022 på bare 58,5 ynglinger.

-Gaupa er en sterkt truet art og trenger bedre beskyttelse, sier Håpnes.

Vinteren 2022 var jaktkvoten på hele 74 gauper. 69 av disse døde, de fleste skutt under jakt, noen få drept av andre årsaker.

– Miljødirektoratet har for vinteren 2023 sagt nei til gaupejakt i fire regioner; region 4 Oslo/Akershus/Østfold, region 5 Hedmark, region 7 Nordland og region 8 Troms og Finnmark. Det er både gledelig og viktig at Miljødirektoratet har sagt nei til gaupejakt i fire av de åtte rovdyrregionene, sier Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Anna Yu / AY Images

Rovviltnemndene i region 4 og 5 ba selv om at det ikke måtte åpnes for jakt siden bestanden over lang tid har ligget under målet. I region 4 har bestanden vært svært redusert i mange år, mens det i Hedmark har vært en sakte økning i bestanden. I Nordland er bestanden ujevn og var sist vinter langt under målet, mens det i Finnmark ikke ble registrert gaupeyngling i 2022. Rovviltnemnd 7 og 8 ønsket på tross av dette å åpne for jakt, men Miljødirektoratet satt heldigvis foten ned.

– Det er viktig for bestanden at det ikke blir noen gaupejakt i disse regionene. Det er også bra at den nasjonale totalkvoten er en del lavere enn de siste årenes alt for høye jaktkvoter, selv om kvoten for 2023 faglig sett skulle vært enda lavere, sier Håpnes.

Klagd på jaktkvote

Likevel er det åpnet for jakt på totalt 51 gauper i Norge i vinter, fordelt på region 2 Sør-Norge (17 gauper hvorav seks hunndyr) , region 3 Oppland (10 gauper hvorav fire hunndyr), region 6 Midt-Norge (24 gauper hvorav fem hunndyr).

Halvparten av gaupene skal skytes i Midt-Norge, hvor rovdyrnemnda vedtok en kvote på inntil 24 gauper hvorav inntil 8 voksne hunngauper. Dette er omtrent dobbelt så mye som produksjonen er i den regionale gaupebestanden.

Ved siste registrering før jakt vinteren 2022 var det registrert 13 ynglinger i Midt-Norge (tilsvarer færre enn 80 gauper), men hele 34 gauper ble skutt hvorav 13 av disse var  voksne hunndyr.

Naturvernforbundet klagde på vedtaket som rovdyrnemnda gjorde for vinterens jakt. Vi ba om betydelig lavere hunndyrkvote og en maksimumskvote på 15 gauper i regionen. Vi fikk delvis medhold fra Klima- og miljødepartementet, som vedtok å senke hunndyrkvoten fra 8 til 5 dyr. Det betyr at all jakt stanser når fem hunndyr er skutt, noe som trolig også vil medføre at det totalt sett blir skutt færre enn 24 gauper i Midt-Norge i vinter.

Gaupebestanden skal vokse

Nasjonalt ligger gaupebestanden under bestandsmålet som Stortinget har vedtatt. Grunnen er at det i en årrekke har vært høye jaktkvoter og blitt skutt mange gauper. Gaupebestanden har derfor ligget under, delvis langt under bestandsmålet i åtte av de siste ti årene.

De siste 10 årene er 748 gauper kjent drept i Norge, de aller fleste er skutt under kvotejakt.

-Gaupebestanden har naturlig svingninger, blant annet som følge av næringstilgang, inn- og utvandring  fra Sverige, klimatiske årsaker og andre miljøforhold, sier Arnodd Håpnes.

-Dette vurderes i liten grad av rovdyrnemndene, noe Naturvernforbundet mener er en stor, forvaltningsfaglig svakhet, noe vi har påpekt en rekke ganger uten å bli hørt. Dessverre er rovdyrforvaltningen blitt en politisk omkamparena på bekostning av kunnskap om økologi, biolog og moderne naturforvaltningskunnskap, sier Håpnes.  

– Vi mener at jaktkvotene må senkes slik at bestanden kan vokse. Særlig er det enkelte regioner i Norge der gaupebestanden ligger langt under vedtatt målsetting, og slik har det vært i mange år. Gaupa er på toppen i næringspyramiden. Naturen trenger gode bestander av topp-predatorer fordi de har viktige økologiske funksjoner i våre økosystemer. De tar skadde og syke dyr og de har alltid vært en viktig del av naturens rovdyr-byttedyr-dynamikk, avslutter Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.