Arealpolitikken er avgjørende for å ta vare på naturområder og områder for friluftsliv, sikre matjord, sette av områder til restaurering og sørge for at byer og tettsteder utvikles slik at transportbehovet reduseres og det blir lettere å gå, sykle og reise kollektivt.

Mange kommuner er allerede offensive i arbeidet med å ta vare på naturen. Flere styrer etter et prinsipp om å være arealnøytrale. Med naturavtalens klare mål om at vi må få mer natur, gjennom blant annet restaurering, må ambisjonene økes. Kommunene må bli naturpositive.

Vi vil derfor utfordre alle nyvalgte kommunestyrer til å ta den internasjonale naturavtalen på alvor fra dag én:

• Sett av områder for vern og restaurering: Det er ingen grunn til at kommunene skal ha lavere ambisjoner enn naturavtalen. Hver kommune bør identifisere hvilke naturarealer som bør vernes og restaureres og markere disse med hensynssoner og planbestemmelser i kommuneplanen. Dette kan også gjøres til sjøs, gjennom å utpeke egnede områder til blant annet hummerreservater og andre fiskefrie soner. Statlig vern av områder uten lokal tilslutning er ikke gjeldende politikk i dag. Derfor er det viktig at dere kommunepolitikere tar initiativ og deretter ber staten om tilslutning.
  
  
• Gjennomfør «planvask»: Den ferske rapporten fra NINA viser at norske kommuner har satt av enorme arealer til utbygging som ennå ikke er utbygd. Denne utbyggingsreserven er mye større enn hva det er realistisk å noen gang bygge i Norge, så planene bør oppdateres og realitetsorienteres. Mye er naturområder avsatt til hytter, boliger eller næringsparker for mange år tilbake, mens det var mindre kunnskap om natur, klima, myr og tettstedsutvikling og før dagens byggepress og konsekvenser for natur og lokalmiljø var så synlig. Heldigvis kan kommunene, helt erstatningsfritt, omregulere slike gamle planer tilbake til natur og friluftsliv, så lenge det ikke er gitt byggetillatelse.
  
  
• Sett vilkår: Plan- og bygningsloven gir kommunene store muligheter til å styre arealbruken gjennom planbestemmelser. Det kan for eksempel etableres særlige krav til kantsoner og tiltak mot avrenning til vassdrag, og dere kan innføre meldeplikt for hogst.
  
  
• Husk at det er lov å si nei: Det er lov å si nei, både til forslag om store nye utbyggingsområder i kommuneplanen, til søknader om dispensasjon og til private reguleringsplanforslag, enten det dreier seg om gruver, hyttefelt, vindkraft eller andre ideer. Tøffe og fornuftige kommuner stiller krav. Kommuner som derimot alltid lar utbyggere bestemme, ender fort i uføre.
  

Den internasjonale naturavtalen har satt klare mål, som må innfris innen 2030. Kommunestyreperioden som nå er i gang, strekker seg fram til høsten 2027. Som samfunn har vi knapp tid, og dere har et stort ansvar for i arbeidet for at Norge skal innfri sine forpliktelser. Vi ser fram til å kunne skryte av dere under valgkampen i 2027. Lykke til med arbeidet!

• Les mer om hvordan kommunepolitikerne kan redde natur i Naturvernforbundets veileder
• Les vår valgside, med faktaark om kommunenes viktigste miljøsaker