Den 25. april skal NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) presentere forslagene til nye områder for havvind på oppdrag for Olje- og energidepartementet (OED). I oppdraget skal NVE og flere direktorater både vurdere om områdene som allerede er åpnet for havvind kan utvides, og de skal vurdere nye områder for energiproduksjon til havs.

Regjeringens mål er å bygge minimum 30 GW havvind innen 2040, og da må det utredes hvor denne nye kraften kan bygges. Utbyggingen av havvind kan ikke skje i all hui og hast hvis OED er seriøse når de sier at miljøverdier skal ivaretas i prosessen.

Eksisterende kunnskap

I oppdragsbrevet fra OED står det at områdene må legge til rette for god sameksistens med andre næringer, samtidig som miljøverdier skal ivaretas. Områdene skal velges basert på eksisterende kunnskap. Kunnskapen om næringsinteressenes prioriterte områder må sies å være større enn kunnskapen om naturen i og ved havet, samlet belastning og konsekvensene av havvind.

Kraftproduksjon fra havvindturbiner innebærer et ytterligere inngrep i allerede presset natur, og Naturvernforbundet frykter at manglende kunnskap om miljøpåvirkning fra havvind vil gjøre at NVE-rapporten vektlegger miljø mindre enn nærings- og fiskeriinteresser.   

Kunnskapen må rå  

Logikken er i utgangspunktet god. At et statlig direktorat lager en overordnet oversikt over egnede områder, basert på dagens kunnskap, og at de utvalgte områdene i senere runder skal konsekvensutredes for å sikre at beslutninger tas med et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag.

Problemet ligger derimot i at NVE skal finne områder med lave konfliktinteresser – kun basert på dagens mangelfulle kunnskap.

Naturavtalen setter ambisiøse mål for vern og restaurering av natur både til lands og til sjøs, og skal Norge oppfylle vår del av den, krever det rask handling. Statlige prosesser som omhandler natur bør starte i andre enden: Først setter vi av 30 % av havområdene våre til vern, og deretter veies andre hensyn, inkludert regjeringens storsatsing på havvind og andre næringsinteresser. Beslaglegges store arealer til havvind og andre næringsformål før vern vurderes, kan det torpedere våre internasjonale forpliktelser.

I overgangen til et fossilfritt samfunn basert på fornybare energikilder må vi prøve å minimere konfliktene knytta til arealbruk, samtidig som vi tar miljøhensyn. Det er et mål for alle involverte parter at rapporten skal peke på områder med lavt konfliktnivå. Da er det betimelig å stille spørsmålet: kan man ta reelle hensyn til interessekonflikter knyttet til påvirkning på naturen på dette stadiet?

Naturvernforbundet håper at NVE og direktoratsgruppa er transparente og åpne om sine kunnskapshull, og hvordan vektleggingen er gjort mellom ulike interesser.

Samlet belastning – mange bekker små gjør stor å

Havvind er ikke et enkeltstående arealinngrep. Med økende press på naturen fra både klimaendringer og næringsaktivitet må vi se de store sammenhengene. Havområdene blir utsatt for mange belastninger: Dumping av gruveavfall, olje- og gassproduksjon, seismikkskyting, åpne oppdrettsanlegg, forsvarsaktivitet, plastforurensning, overfiske og gruvedrift på havbunnen. Alt dette er stressfaktorer for livet i havet, og risikofaktorer for havet som matkilde.

Utbygging og drift av havvind vil utgjøre nok en belastning, som kan få konsekvenser for fugletrekk, næringssøk, gyte- og oppvekstområder for fisk, trekkruter og leveområder for marine pattedyr, korallrev og sårbar natur i havet. Kunnskapen om effekten av en utbygging og drift av havvind i norske farvann er fortsatt mangelfull – derfor etterspør Naturvernforbundet prosesser som tar hensyn til at havet står ovenfor en samlet belastning.

Trå i takt med forskningen

Nettopp fordi havet allerede er presset fra mange hold er det viktig at vi trår forsiktig – Havforskningsinstituttet tilråder å bruke de første vindparkene for å samle data om effekter på økosystemnivå, og at det brukes tre år på forundersøkelser på økosystemnivå i planlagte områder før utbygging.

Forskningsbasert kunnskap bør ligge til grunn for avgjørelsene om hvor og hvordan det er mest skånsomt å bygge havvind, og dette må gjøres skritt for skritt. Ingen er tjent med at regjeringens satsning på havvind blir en gjentagelse av den overilte utbyggingen vi så på land. Verken næringen selv eller andre involverte parter, men dette krever tålmodighet. «Mer av alt – raskere» tankegangen er farlig – man er nødt til å bruke den tiden det tar å lage forutsigbare og kunnskapsbaserte prosesser, og det må settes av nok midler og tid til forskning.

Ta på deg lesebrillene

Oppdraget som leveres til OED må leses med disse brillene: vi har mye kunnskap om hvilke områder som er interessante for næringslivet, men manglende kunnskap om sårbar natur i havet og havvindanleggenes konsekvenser. Vi forventer at rapporten ikke bidrar til å legge et unødvendig stort press på et allerede presset økosystem.

Våre forventinger til rapporten:

• Naturvernforbundet er bekymret for at hensyn til natur og samlet belastning ikke vektlegges like tungt i rapporten som hensynet til nærings- og fiskeriinteresser.
• Vi forventer åpenhet rundt kunnskapshull, og hvilket kunnskapsgrunnlag som ligger bak vurderingene. I tillegg til gode begrunnelser for vektlegging mellom ulike interesser.
• Vi håper NVE leverer et grundig utkast til KU-program som sikrer tilstrekkelige undersøkelser av påvirkningene på det marine miljøet og fugletrekk, og at føre-var-prinsippet, samlet belastning og økosystemtilnærming tillegges stor vekt.
• Vi legger til grunn at ingen av de utvalgte områdene ligger i særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) eller andre verneområder.
• Rådene fra Havforskningsinstituttet om kunnskapsinnhenting og å unngå spesifikke områder som er viktige for fisk pattedyr må tas til følge.
• Det må tas hensyn til viktige fugletrekk – ved at disse områdene unngås med en tilstrekkelig stor buffer. (Resultatene fra to store studier (SeaTrack og VisAvis) på sjøfugl og fugletrekk langs norskekysten kommer først i 2026.)

Hvilke råd gir havforskningsinstituttet

• Havforskningsinstituttet ble bedt om å komme med kunnskapsstøtte til rapporten. De gav blant annet disse rådene:
• De første anleggene må brukes til å gjøre forskning på økosystemnivå.
• Det bør gjøres tre år med forundersøkelser på planlagte utbyggingsområder, for å kartlegge effektene av et vindkraftanlegg.
• Noen effekter fra vindturbinene som påvirker den marine naturen er kontinuerlig akustisk støy når turbinene produserer strøm, og elektromagnetisme fra kablene:
• Gyteområdene for et titalls fiskearter (øyepål, polartorsk, tobis, blåkveite, sei, lodde, vanlig uer, hyse, torsk, brisling, blålange) og de viktigste beiteområdene for bardehval bør skånes for utbygging av havvind på grunn av støy. «Havforskningsinstituttet fraråder utbygging av fornybar energi anlegg som produserer støy innenfor disse områdene.»
• Konsentrerte gytevandringsområder for sild, lodde og torsk bør også skånes fra elektromagnetiske forstyrrelser. Innenfor disse områdene fraråder Havforskningsinstituttet tilføying av nye kabler.
• De fraråder også at anlegg bygges i særlig sårbare og verdifulle områder (SVO), områder med korallrev, og områder som brukes av sel under fødsel (kasteområder).

• Ny fornybar energiproduksjon til havs – NVE Les hele uttalelsen fra HI her