Tekstil

Produksjon av klær og tekstiler gir stor belastning på natur og miljø. Rundt 8 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra klesindustrien. Farging og etterbehandling av klærne våre gir store utslipp av kjemikalier og miljøgifter. 
Derfor bør vi bruke klærne så lenge som mulig når de først er produsert. Samtidig må vi kreve at det produseres klær av bedre kvalitet, som er enkle å reparere og kan vare lenge. Når de er utbrukt, bør de sorteres slik at fibrene i plagget kan brukes om igjen. Da slipper vi å produsere nytt, med den belastningen det utgjør for naturen og miljøet.

1. januar 2025 fikk kommuner og virksomheter plikt til å samle inn tekstiler separat, og sørge for at de forberedes til ombruk eller materialgjenvinning. De fleste kommuner har satt jobben med å samle inn tekstilene til aktører som Fretex, UFF, Norsk tekstilgjenvinning, Kirkens Bymisjon og andre som har containere for innsamling av brukte klær fra før av. De har ulike regler for innsamling, men våte og tilgrisete klær skal leveres separat. De andre tekstilene skal leveres enten samlet (rene, hele og ødelagte) eller adskilt (hele og rene, og ødelagte og rene), avhengig av innsamler.

Det er kommunen du bor i som organiserer systemet for hvor du skal kaste klær. De fleste kommuner skiller mellom brukbare klær (som skal til ombruk), ødelagte klær (som skal til gjenvinning) og skitne, våte og tilgrisete klær. 
Nettsiden Sortere.no viser hvordan systemet fungerer i din kommune.

Nordmenn kjøper i dag dobbelt så mange klær som for kun få år siden, og bruker de halvparten så lenge. Det gjør at det er svært mye klær på det norske markedet. I tillegg har billige, masseproduserte klær i syntetiske tekstiler, ofte direkteimportert gjennom kanaler som Temu og Shein uten produktkontroll, tatt en stor del av markedet. Disse klærne er billige i innkjøp, men har dårlig kvalitet og egner seg ikke for bruktsalg. Da øker avfallsmengdene.

Produsentansvar betyr at produsenter, importører og forhandlere av klær får ansvar for plagget i hele dets levetid – helt frem til det ender som avfall. Produsentansvaret skal understreke det vi kaller «forurenser betaler». De som setter varene på markedet må betale kostnadene for å samle inn, sortere og behandle klærne når folk kvitter seg med dem. Enten de sendes til forbrenning, ombruk eller materialgjenvinning. 
En slik ordning skal etter planen innføres i januar 2027. Den vil gjøre det mindre lønnsomt å oversvømme markedet med klær av dårlig kvalitet – og mer lønnsomt å selge klær som faktisk varer, og kan gjenbrukes og repareres.

Nesten alt av klær som selges på slike nettsteder er masseproduserte billigklær i syntetiske materialer. De har kort levetid, og blir fort til avfall. Det er heller ingen kontroll med hva klærne inneholder av miljøgifter og andre uønskede stoffer. Kjøper du fra disse plattformene, er det du som direkteimporterer disse klærne – og i teorien er det du som er ansvarlig hvis de inneholder forbudte stoffer.  

Kommunene, som har ansvar for innsamlingssystemet, har plikt til å sørge for at klærne forberedes til ombruk eller materialgjenvinning. Mest mulig av klærne skal gå til dette. 

Tidligere har store mengder klær vært sendt til ombruksmarkeder andre steder i Europa og verden. Nå er dette markedet mettet, siden det produseres så mye billigklær i verden. Dermed blir det problematisk å få sendt klærne til noen som vil bruke dem – og mye ender opp med å bli sendt til forbrenning. Mye ligger også lagret hos innsamlerne, fordi det ikke finnes et godt nok system for ombruk og materialgjenvinning. 

Kjøp klær av god kvalitet, som kan vare lenge. 
Kjøp klær som inneholder naturfiber og nedbrytbare materialer – ikke syntetiske fibre og plast. 
Kjøp klær som er mulig å reparere. 
Heller færre plagg av god kvalitet, enn smekkfulle skap med billigklær. 
Har du lyst på noe nytt – hvorfor ikke oppsøke en gjenbruksbutikk eller et byttemarked?