Plast som havner i naturen forsvinner ikke. Den slites derimot ned til mindre og mindre partikler, som til slutt blir små plastpartikler som kan gjøre stor skade på fisk, fugl og andre organismer.

Hva er Mikroplast?

Mikroplast er plastbiter som er mindre enn 0,5 centimeter og større enn 0.0001 centimeter. Er den mindre enn det kalles den nanoplast. Mikroplast i naturen kan deles i to hovedgrupper: plast som allerede er små partikler (mikroplast) når det havner der, og mikroplast som oppstår ved avskaling og slitasje eller plastavfall som ikke er kastet der det skal kastes, som så slites ned til mikroplast i naturen. På samme måte så skilles det mellom mikroplast i produkter, og mikroplast som utilsiktet forurensning når mikroplast reguleres. Eksempler på mikroplast i produkter er gummigranulat til bruk på kunstgressbaner, mikroplast i kosmetikk, solkrem, vaskemidler, maling og kunstgjødsel. Eksempler på produkter som bidrar spesielt til utilsiktet mikroplastforurensning er bildekk, plastbaserte tekstiler, og maling og bunnstoff på fritidsbåter.

Hvor mye mikroplast slippes ut og hvor kommer den fra?

I Norge slippes det ut i overkant av 19 000 tonn mikroplast fra landbaserte kilder hvert år, ifølge en utredning gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet i 2020. Fra sjøbaserte kilder er anslagene litt lavere, men veldig mye av den plasten som slippes ut på land havner til slutt i sjøen. Selv om estimatene er usikre vet vi godt hva som er de største kildene. Bildekk, kunstgressbaner, vedlikehold av båter, tap fra plastproduksjon, plastavfall kastet i naturen, maling og tekstiler laget av plast er betydelige kilder. Kanskje viktigst av alt er det at vi allerede nå vet mer enn nok til å iverksette treffsikre tiltak for å forhindre mer forurensning.

Fra bildekk og båtmaling til din mat

Plasten i havet kan deles i to hovedgrupper: plast som allerede er små partikler (mikroplast) når det når havet, og plastavfall som ikke er kastet der det skal kastes, som så slites ned til mikroplast i havet. Overflaten til mikroplastpartikler kan ta opp miljøgifter som PCB og DDT fra havet. Fisk og andre havlevende organismer forveksler mikroplastpartiklene med mat. En studie av mageinnholdet i havhester på Lista fra 2004 til 2008 viste at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken. Det har også blitt påvist at dyreplankton spiser plast. Plast finnes nå i alle ledd i næringskjeden. Slik havner partikler fra bildekk, båtmaling og plastavfall, tilsatt miljøgifter, til slutt på ditt middagsbord.

Hva kan jeg gjøre?

• Kjør mindre bil
• Kast aldri plast i naturen
• Unngå engangsplast
• Når du bruker plastprodukter, sørg for at de alltid blir kassert på riktig vis.
• Reduser bruken av klær laget av plaststoffer (fleece, polyester, akryl og flere beslektede stoffer), vask de sjeldnere, og sørg for at vaskemaskinen din har rent og godt filter. Les mer om tekstil her.
• Ikke bruk kosmetikk, hudpleie eller vaskeprodukter tilsatt mikroplast. Se etter Svanemerket for å finne mikroplastfrie produkter, les mer her.
• Hvis du vedlikeholder båt, gjør dette på godkjent vedlikeholdsplass som samler opp avrenningen og renser denne.
• Bruk maling uten plaststoffer.
• Rydd gjerne plastavfall i naturen! Delta på strandrydding og følg gjerne Facebooksiden «2 minutters strandrydding».

Andre nettsider

• Miljødirektoratet
• Miljøstatus i Norge
• Plast og sjøfugl i Nordsjøen

Kilder

• «Norske landbaserte kilder til mikroplast», Miljødirektoratet, 2021
• «Overordnet tiltaksvurdering om mikroplast», Miljødirektoratet, 2017
• «Sea-based sources of microplastics to the Norwegian marine environment», NIVA, 2021