Manglende marsjordre på klima

Status: Nei
Regjeringen foreslår at Norge skal kutte 70-75 prosent i samarbeid med andre land. Regjeringen vil ikke ha et eget, forpliktende delmål for utslippsreduksjoner på hjemmebane. Regjeringens klimamål er ikke i tråd med Miljødirektoratets anbefaling. Du kan lese mer om Naturvernforbundets vurdering av regjeringens forslag her: Regjeringens klimamål skuffer 

Begrunnelse:
For å løse klimakrisen må alle land øke innsatsen for å kutte egne utslipp. Norge bør derfor ha høye ambisjoner i tråd med Parisavtalen og jobbe for å begrense global oppvarming til under 2 grader, helst 1,5 grader, sammenliknet med førindustriell tid.  

Miljødirektoratet anbefaler et mål om minst 80 prosents utslippskutt innen 2035, noe vi støtter. I tillegg er det viktig at det legges begrensninger for hvor mye utslippskutt som kan kjøpes gjennom kvoter. Derfor anbefaler Miljødirektoratet at Norge skal kutte minst 60 prosent av sine utslipp på hjemmebane for å sikre reell omstilling. 

Status: Nei
Regjeringen foreslår ikke å melde inn et separat mål for skog- og arealbrukssektoren, men vil heller la dette være en del av hovedmålet. Dette er ikke i tråd med Miljødirektoratets anbefalinger. Det er imidlertid verd å påpeke regjeringen vil videreføre dagens praksis og ikke åpne opp for å telle inn hele nettopptaket i skog- og arealsektoren i hovedmålet.

Regjeringen skriver også at den vil vurdere et konkret mål for reduserte utslipp fra irreversible arealbruksendringer. Det er et skritt i riktig retning, men det er tydelig at regjeringen da ikke vil inkludere utslipp fra skogsdrift, kun utslipp når arealer bygges ned til for eksempel veier, boliger, hytter og industri. Det er en stor svakhet, da særlig flatehogst er et klimaproblem norske myndigheter må ta tak i.

Begrunnelse:
Naturen fanger og lagrer store mengder karbon. Nedbygging og omdisponering av naturens karbonrike arealer vil føre til store utslipp, mangel på karbonlagring og tilhørende svekkelse av naturmangfoldet. Det er viktig at vi har et separat mål for skog- og arealbrukssektoren, slik Miljødirektoratet anbefaler. Det vil sikre bevaring, restaurering og styrking av naturlige karbonlagre som myr og skog uten at det er mulig å la for eksempel mer skogplanting i Norge kompensere for utslipp fra forbrenning av olje og gass.  

Et eget mål for denne sektoren vil også gjøre målene for andre sektorer mer tydelige og enklere å følge opp. Utslipp fra skog og arealbruk varierer mye fra år til år, og dette kan skape usikkerhet om hvor mye andre sektorer faktisk må kutte dersom alt inngår i samme mål.

Status: Tja
Regjeringen har signalisert sterkt at de ønsker å videreføre samarbeidet med EU også etter 2030. Men hvordan samarbeidet vil bli, er fortsatt uklart fordi EUs politikk ikke er ferdigstilt. Naturvernforbundet mener Norge bør fortsette å samarbeide med EU, men dette kan ikke bli en hvilepute for utslippskutt og omstilling på hjemmebane. Når det både er uklarheter i hvordan samarbeidet med EU vil bli og vi i tillegg mangler et nasjonalt delmål for utslippskutt i Norge kan det bli vanskelig for norsk næringsliv og andre aktører å vite hva de skal styre etter.

Begrunnelse:
Norge vil fortsette klimaarbeidet sammen med EU, slik vi gjør i dag, men vi må få fart på omstillingen her hjemme. I dag kan vi kjøpe nesten så mange klimakvoter vi vil for å kompensere for utslipp vi ikke kutter selv. Det bør endres. Bruken av kvoter bør begrenses til EUs kvotesystem (EU ETS), som gjelder for omtrent halvparten av utslippene våre – for eksempel fra industrien og oljevirksomheten. Avtalen med EU bør også inneholde klare regler. Hvis Norge ikke når sine klimamål, må det få konsekvenser. Til slutt er det viktig at Norge raskt får på plass viktige klimaregler som vi er forpliktet til gjennom EØS-avtalen, men som vi henger etter med i dag.

Status: Nei.
Det er positivt at klimameldingen sender signaler om å tenke mer helhetlig om en rettferdig og ressurseffektiv klimaomstilling og at en mer sirkulær økonomi er vektlagt. Samtidig savner vi en konkretisering av valg av klimaløsninger.

Ifølge regjeringen vil de bruke regjeringens Klimastatus- og plan som legges frem årlig for å komme med konkrete nye tiltak og virkemidler (ved behov). Vi er imidlertid usikker på om dette er riktig verktøy for å sikre at løsningene som fremmes er langsiktige. Uten en plan for sluttfasen er det også vanskelig å se for seg hvordan Norge skal prioritere sine knappe ressurser i et 2050-perspektiv.

Bakgrunn:
Når vi velger klimaløsninger, må vi tenke langsiktig. Det hjelper lite med tiltak som kanskje kutter litt utslipp nå, men som gjør det vanskeligere å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050. Eksempler på slike kortsiktige løsninger er å bruke strøm på oljeplattformer for å forlenge oljealderen, eller å satse tungt på knappe biodrivstoff som har usikker klimaeffekt, og kan føre til avskoging.   

Klimapolitikken må også vise en tydelig retning: Hvilke næringer skal vi satse på i framtida, og hvordan skal vi bruke ressursene våre – som den verdifulle, fornybare strømmen vi har – på en smartest mulig måte? 

Status: Nei.
Naturvernforbundet mener det er positivt at regjeringen vil systematisere arbeidet med å fase ut bruken av fossilt gjennom tidslinjer innenfor viktige sektorer som transport og oppvarming. Samtidig er det kritikkverdig at regjeringen ikke vil adressere den største elefanten i rommet: Norsk utvinning av olje og gass og hva dette betyr for verdens klimagassutslipp. Klimameldingen er helt tydelig på at regjeringen ikke vil følge anbefalingen fra Klimautvalget 2050.

Begrunnelse:
I Klimautvalget 2050 sin utredning ble det anbefalt at Norge bør utarbeide en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, og at denne legges fram for Stortinget så raskt som mulig. Klimautvalget mener det ikke vil være mulig for Norge å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn dersom vi fortsetter med olje- og gassutvinning. I tillegg mener de at kraft fra land som utslippsreduserende tiltak som hovedregel bør unngås. Derfor trenger Norge en strategi for hvordan vi skal få til en rettferdig omstilling vekk fra olje- og gassutvinning til mer bærekraftige løsninger. For å sikre en rettferdig omstilling er det viktig at planen skaper forutsigbare rammer for folk, næring og arbeidsplasser.

Les også: Derfor må Norge tenke nytt

Status: Nei.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland har vært tydelig på klimameldingen skal skissere strategi og signaler, og at det er regjeringens årlige dokument Klimastatus og -plan som vil sikre at klimakutt i Norge følges opp. Dessverre svarer ingen av delene tydelig nok på prioriteringer av ressurser, hvilke næringer vi skal ha med oss i 2050, og hvilke langsiktige klimaløsninger som skal sørge for dette.

Begrunnelse:
Energi- og klimapolitikken er helt avgjørende for at vi skal klare å omstille viktige sektorer som transport og industri. Stortinget bør få en jevnlig oppdatering på en langsiktig plan, slik både Klimautvalget 2050 og Energikommisjonen anbefalte i 2023. For å få til dette trenger vi en samlet og gjennomtenkt plan som strekker seg lang fram i tid. Den må bidra til at vi bruker ressursene våre klokt, unngår å låse oss fast i løsninger som ikke fungerer på sikt, og legger til rette for en grønn omstilling. Planen bør også sikre at vi har nok energi til omstillingen, samtidig som vi tar best mulig vare på naturen.

Status: Nei.
(Vi utdyper svaret nærmere i begrunnelsen under.)

Begrunnelse:
Norges klimalov bør være i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). I en historisk dom tidligere i år slo Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fast at Sveits brøt menneskerettighetene ved å ikke kutte nok utslipp. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har vurdert at den norske klimaloven ikke holder mål.

Karbonbudsjett: Dette innebærer at den nye klimaloven bør tydelig slå fast at Norge har et ansvar for å følge et karbonbudsjett fram mot 2050 – altså hvor mye vi totalt kan slippe ut for å bidra til å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Per i dag har Norge ikke vedtatt et slikt helhetlig nasjonalt budsjett fra mot 2050. Dette er ikke blitt med i forslaget til klimaloven. klimaloven står det i dag at regjeringen skal redegjøre for status for Norges karbonbudsjett, også innenfor et eventuelt samarbeid med EU om felles oppfyllelse av må. Dette mener vi ikke er nok.

Flere bindende klimamål: For å holde oss på rett kurs anbefaler NIM at det bør settes bindende klimamål for 2035, 2040 og 2045. Norge har kun foreslått et nytt mål for 2035.

Årlig veikart: Regjeringen bør hvert år legge fram veikart for Stortinget som viser hvordan vi ligger an, hvilke tiltak som virker, og hva mer som må gjøres. Dagens praksis er at regjeringen fram Klimasatus og -plan (også kalt Grønn bok), men den har store mangler når det gjelder å tidfeste klimatiltak og beregne klimaeffekten av regjeringsbudsjettet.

Uavhengig klimaråd: I tillegg trengs et uavhengig klimaråd som kan gi råd, følge utviklingen og bidra til åpenhet og debatt om veien videre. Dette er ikke foreslått av regjeringen.

Status: Nei.
Klimameldingen er, i likhet med naturmeldingen, god på problembeskrivelse og analyse. Dessverre er den mangelfull når det kommer til konkrete virkemidler og tiltak.

Et eksempel er mangelen på tiltak for å redusere kjøttforbruket i befolkningen. Matforbruk og produksjon er vektlagt i klimameldingen. Og som seniorforsker ved Cicero sier, er det «positivt at meldingen foreslår tiltak i produksjonsleddet som vil bidra til utslippskutt eller karbonopptak og at regjeringen vil utvide avtalen med bondeorganisasjonene om utslippskutt mot 2035. Men det er også viktig med forbruksendringer».

I klimameldingen står det at regjeringen vil legge fram en matsvinnlov for Stortinget våren 2025 og Naturvernforbundet er positive til dette.
Men tiltak for å redusere kjøttforbruket glimrer med sitt fravær, til tross for at dette var en av de tydeligste anbefalingene fra Miljødirektoratet.

Det er også beklagelig at regjeringen i klimameldingen ikke skaper forutsigbarhet gjennom å varsle opptrapping av CO₂-avgiftene utover 2030. Denne avgiften må økes betydelig for at vi skal greie nødvending omstilling bort fra høye klimagassutslipp, og dette bør gjøres forutsigbart for næringslivet og folk flest.

Begrunnelse:
Naturvernforbundet forventer at den nye klimameldingen viser tydelig hvilke politiske grep neste Storting må ta for at Norge skal kutte nok utslipp innen 2035. Det er viktig at virkemidlene som tar i bruk både virker på lang sikt, i samsvar med det såkalte UFF-prinsippet (unngå – flytte – fordele) , tar hensyn til rettferdig omstilling og følger prinsippet om at forurenser skal betale.

Miljødirektoratet har allerede laget en oversikt over hva som trengs for å nå klimamålet, og sammen med Klimautvalget 2050 sin rapport har vi et godt grunnlag for å komme i gang med de riktige løsningene.

Eksempel: Klimameldingen må inneholde konkrete virkemidler for klimakutt i landbruket, som redusert matsvinn og redusert kjøttforbruk. Her må oppfyllelse av de nye kostholdsrådene ligge til grunn for både produksjon og forbruk.  

Status: Nei.
Klimameldingen har ikke med et slikt mål, men har foreslått noen skritt i riktig retning. Regjeringen vil prioritere kontroll og tilsyn med produkter som importeres og være en pådriver for europeisk regelverk som begrenser netthandel med produkter som ikke oppfyller europeiske krav. Regjeringen er også i gang med å etablere et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi, hvor målet er at Norge innen 2035 skal ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjon og deling av knappe ressurser.

Begrunnelse:
Norge bidrar til store utslipp i andre land gjennom importerte forbruk. For eksempel bidrar nordmenns høye forbruk og import av billige varer fra utlandet til store klimautslipp og negative konsekvenser for miljøet der hvor varene produseres. Klimameldingen må derfor inneholde et eget mål om og virkemidler for å redusere disse utslippene. 

Status: Nei.
Regjeringen vil bare «arbeide for at Norge leverer på løftet om dobling av norsk klimafinansiering innen 2026», altså prøve å innfrå det målet som allerede er satt. Det skulle bare mangle. Regjeringen legger heller ikke opp til noen skjerping av hvordan oljefondet skal forvaltes med tanke på å kutte klimagassutslipp og bidra til omstilling.

Begrunnelse:
Selv om det er de rike landene i nord som har forurenset mest, er det fattige land i sør som blir hardest rammet av konsekvensene av klimaendringene. Derfor må Norge ta sin rettferdige andel av ansvaret for klimakrisen. Det innebærer naturligvis å kutte egne utslipp her hjemme i Norge. Samtidig har vi også et økonomisk ansvar. Klimameldingen bør derfor inneholde en ambisiøs og forpliktende opptrappingsplan for klimafinansiering i utviklingsland samt en dekarbonsering av oljefondet. Det siste vil for eksempel si at Norge ikke skal tjene penger på å investere i fossil næringsliv bundet til fossil energi i utlandet.