Klær påvirker miljøet både når de lages, og når vi bruker de. I dag er regnes klesindustrien for verdens femte mest forurensende industri, og den står for ca. 8 prosent av verdens klimagassutslipp, mer enn både skips- og flyfart tilsammen. De står og for en enorm råvare- og vann forbruk, gjerne i områder hvor rent vann er mangelvare.

Heldigvis finnes det mange muligheter til å gjøre miljøvennlige valg for deg som bevisst forbruker.

De mst miljøvennlige klærne vi har er de som allerede finnes i klesskapet ditt. Bruk de, lengst mulig, og dobler vi bruken halverer vi utslippene.

11-15 prosent av klimautslippene fra produksjonen av klær, kommer fra fiberproduksjonen. Det kan virke som lite, menfiber er viktig siden det både påvirker levetiden, miljøet og funksjonen til klærne. Idag vet vi for lite om fiber, fordi det er så mange ulike fibre på markedet. Klær kan lages av mange ulike typer fibre. Det finnes både naturlige og syntetiske materialer.

De syntetiske materialer

De lagd av plast, eller egentlig olje eller gas

polyester, elastan, polyamid, akryl, nylon, spandex med flere

I dag består cirka 65 prosent (!) av tekstilene våre av syntetiske materialer, resten er naturmaterialer. Og andelen av syntetiske fiber er ventet å øke i årene fremover.

Fordelene med syntetiske fibre er at de har lavere utslipp under produksjon sammenliknet med naturmaterialer. Derimot er de lagd av olje og gas, i tillegg til at de slipper ut mikroplast ved bruk og i vask. Man regner med at så mye som 20-35 prosent av all mikroplasten i havet kommer fra syntetiske tekstiler. En tilleggs faktor er det mye som taler for at mikroplasten fra klær og tekstiler, såkalt mikrofiber, er mer skadelig for livet i havet, enn «vanlig» mikroplast. 

Naturmaterialer som bomull er svært utslippskrevende å produsere. Det krever store mengder både vann, varierende av hvor de dyrkes og mengde naturlig regn, og mye kjemikalier. (Økologisk bomull er produsert uten kjemikalier). Plagg produsert av naturfibre gjør mindre skade om de havner i naturen, og sprer heller ikke mikroplast under bruk og vask.

Ull er et velkjent og annerkjent materiale for nordmenn, og få bruker ull som oss. Ullens isolerende egenskaper, både i tørr og våt tilstand, gjør den særlig egnet for nordisk klima. Ullens selvrensende egenskaper som gjør at det ofte holder å lufte den, og dermed er den og energi- og kjemikaliesparende når den ikke trenger å vaskes like ofte som f.eks. syntetiske materialer. Det gjør den særlig velegnet til treningstøy.

Klær laget av syntestiske materialer dominerer i større og større grad klesskapene våre, og de syntetiske fibrene iblandet de naturlige for å gjøre klærne mer slitesterke. Derimot er disse klærne vanskeligere å reparere, å vaske rett (de tåler ofte maks 30-40 grader, skal ikke tørketromles eller brukes tøymykner på), og de lukter raskere svette. Syntetiske klær bør i all hovedsak benyttes der du virkelig trenger den egenskapene de tilførere, som regntett m.m. og ikke i den daglige garderoben.

Det er likevel under etterbehandlingen av klærne at de største miljøbelastningene skjer; farging, impregnering og overflatebehandling. Dette krever både mye energi og vann, samt kjemikalier for å få den funksjonen vi ønsker at plaggene skal ha. Særlig er det klær med ekstra funksjoner, såkalte intelligente klær; som antibakterielle, odørkontrollerende, kompresjon, vind, vann og skittavvisende som er ille. 

Derfor er det viktig å tenke på at alle klær har et klima- og miljøavtrykk, så når du skaffer det klær, gjør gode valg slik at plaggene gir den funksjonen du trenger, og kan brukes mest mulig allsidig. Jo mer et plagg brukes, jo lavere klimaavtrykk har det. 

Og sist, men ikke minst, erfaringsmessig tar vi bedre vare på klær vi har investert i. Investeringen kan skje ved at du tar ekstra godt vare på det ved å håndvaske det, reparerer det, eller at det kostet såpass ved innkjøp at du synes det er verdt å ha lenge, og ta godt vare på, et godt eksempel på dette er en kåpe, ullgenser eller gode jeans.