Myter om norsk olje & gass

En myte i Norge er at norsk olje er renest, det vil si at den har lavere klimautslipp enn olje fra andre steder. Dette stemmer ikke. Flere land produserer olje med lavere utslipp enn Norge. Statistikk fra International Association of Oil & Gas Producers (IOGP) viser for eksempel at det gjennomsnittlige utslippet fra utvinning av olje og gass i Midtøsten er lavere enn i Norge. De «lave» utslippene fra produksjonen av norsk olje og gass er heller ikke så mye å skryte av. Ettersom vi er i ferd med å få flere gamle felt på norsk sokkel, øker også utslippene for hver oljetønne, rett og slett fordi det er mer energikrevende å få opp de siste restene.

Til tross for at den totale olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel er redusert, har vi derfor ikke klart å redusere utslippene i produksjonen, snarere tvert imot. I perioden 1990 – 2021 har utslippene fra olje og gassproduksjonen økt med 48%.  Til syvende og sist spiller det egentlig ikke noen rolle om norsk olje og gass er «renest» i produksjon eller ikke – cirka 95 prosent av utslippene kommer fra bruken av olje og gass, ikke produksjonen. Skal vi unngå katastrofale klimaendringer er vi nødt å omstille oss vekk fra alle fossile energikilder, både kull, olje og gass.

Hvis vi skal klare å nå klimamålene våre må mesteparten av det vi allerede har funnet av kull, olje og gass bli liggende.  Med andre ord er det ikke lenger rom for å lete etter mer olje og gass. Eller å bygge ut nye oljefelt. Det sier både FNs klimapanel, det internasjonale energibyrået IEA og flere andre anerkjente studier som denne og denne. Likevel fortsetter Norge å dele ut nye lisenser til oljeselskapene. I løpet av de siste ti årene har norske myndigheter gitt like mange oljelisenser (700) som det ble gitt til sammen i løpet av de 47 foregående årene. Norge opptrer dermed som Europas mest aggressive oljeutvinner.

Noen mener at hvis Norge faser ut sin oljeproduksjon, vil den bare bli erstattet med kull eller mer forurensende oljeproduksjon – og dermed øke verdens klimautslipp. Derfor er det bra for klimaet at Norge, som tross alt er «best», produserer og selger vår olje. Dette er en myte, som ikke har noen vitenskapelig forankring. Det er vanskelig å anslå den nøyaktige effekten, men forskningen viser at kutt i norsk produksjon også vil føre til en reduksjon i klimautslippene.
En studie¹ publisert i juni 2024 anslår at man med 98% sikkerhet kan si at kutt i produksjon av fossilt brensel fører til globale utslippskutt, og at man kan regne med 40-50% utslippskutt per fat.
At norsk olje vil erstattes av kull er også en litt merkelig påstand. Olje og kull brukes i stor grad til forskjellige ting. Olje brukes aller mest til drivstoff, mens kull gjerne brukes til å lage elektrisitet. Har du kanskje sett mange kulldrevne biler på gata?

¹Prest et. al. Estimating the emissions reductions from supply-side fossil fuel interventions, Energy Economics (2024)

Noen mener at Norge kan fortsette å produsere olje og gass, så lenge vi kutter utslippene fra produksjonen. Ved å gi strøm fra land til oljeplattformene kan vi pumpe opp olje og gass uten klimautslipp.  Problemet er bare at dette ikke løser selve hovedårsaken til klimakrisen. De største utslippene kommer ikke fra når vi pumper opp oljen, men når oljen blir solgt og brukt – andre steder i verden, eller her.

Totalt bidrar oljen vi selger for 450 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer omtrent 10 ganger Norges nasjonale klimautslipp, eller 40 ganger så mye som utslippene fra produksjonen av norsk olje og gass. Ved å bruke den dyrebare, fornybare strømmen vår på oljefeltene betyr det også at det blir mindre strøm å bruke på elektrifisering av samfunnet og til grønn industri. HER kan du lese mer om hvorfor elektrifisering med strøm fra land ikke er en god klimaløsning.

Det har også lenge versert påstander om at norsk gass er bra for klimaet fordi den kan erstatte kull. Ennå har ingen presentert noen helhetlig analyse av dette. Det er en løs påstand uten forskning som grunnlag. Ser vi derimot til fakta kan vi se at fornybar energi tar over mer og mer av elektrisitetsproduksjonen, mens det lages mindre og mindre strøm fra gass i Europa.

Gass framheves ofte som en energikilde i en overgangsfase, men fakta er at gass også bidrar til enorme klimagassutslipp. Vi har rett og slett ikke tid til å satse på gass, vi må ned mot null.

De fleste er nå enige om at Norge må gjennom en stor omstilling til mer bærekraftige næringer. Samtidig er det noen som påstår at hvis vi skal klare å omstille oss, så må vi fortsette å investere i norsk oljeproduksjon(!) fordi det er oljenæringen som sitter på penger og kompetanse. Problemet er bare at oljeprosjektene utkonkurrerer de grønne næringene og arbeidsplassene. For å få til det grønne skiftet trengs det store mengder kompetanse og arbeidskraft inn i bærekraftige næringer. En rapport fra Oslo Economics, på vegne av LO og NHO, anslår at vi i 2030 kan mangle 115 000 arbeidstakere i grønne næringer. Samme rapport skriver:
“Fortsatt høye olje- og gasspriser og høy aktivitet på sokkelen vil bremse utviklingen, mens en nedgang vil kunne øke tilgang på kompetent arbeidskraft som kan bidra i utvikling av nye bransjer.” Høyt tempo i petroleumsnæringen går altså på bekostning av det grønne skiftet, særlig på grunn av de midlertidige skattereglene for petroleumsnæringa fra 2020 (oljeskattepakka). Høy etterspørsel etter kompetanse i oljebransjen, hvor de har mulighet til å gi høyere lønninger enn andre næringer, hindrer annen industri i å få tak i arbeidskraften de trenger. Fortsatt satsing på olje og gass kan med andre ord forsinke det grønne skiftet.

I forbindelse med Putins krigføring i Ukraina har det dukket opp en ny myte. Den går ut på at Norge må fortsette å lete etter mer olje og gass for å være en sikker og trygg leverandør til Europa.

Det stemmer at Norge i dag spiller en viktig rolle som leverandør av norsk gass til Europa. Samtidig betyr ikke det at Norge vil spille en like viktig rolle på lengre sikt. I snitt tar det mellom 10-15 år fra man har funnet et nytt olje/gassfelt til man er klar til å begynne å produsere. Samtidig har EU satt seg ambisiøse mål om å kutte utslippene raskt de neste årene som innebærer utfasing av olje og ikke minst gass. For å klare dette har de lagt ambisiøse planer for å fase ut bruken av både olje og gass i tiden fremover. Energikrisen som nå har oppstått på grunn av Putins krigføring har også fått EU til å innse hvor sårbart det er å være så avhengig av gass. Derfor har de nå trappet opp planene for enda raskere utfasing, og har for alvor begynt arbeidet med energisparing, energieffektivisering og utbygging av fornybare energikilder. Dersom Norge fortsetter å lete etter mer olje og gass risikerer vi med andre ord å bruke masse penger på en energikilde som ingen lenger trenger.

I dag er norsk oljevirksomhet svært god butikk for Norge. Det betyr ikke at det alltid vil fortsette å være slik. Siden verden må bruke mindre og mindre olje og gass, vil det på sikt bli vanskeligere å få solgt norsk olje og gass. I tillegg har vi allerede bygget ut de billigste oljefeltene i Norge. Ny oljeboring vil derfor være dyrere. Men på grunn av skattesystemet vi har i Norge, kan oljeselskapene ta stor risiko og gi regninga til staten hvis det går galt. Samfunnsøkonomer har advart mot at staten kan ende opp med å tape penger på oljeboring i framtida. Særlig i Barentshavet, hvor det er langt til land og eksisterende infrastruktur. Skatteregimet stimulerer til å investere i oljeinvesteringer, heller enn å investere i andre, miljøvennlige næringer. I 2020 vedtok Stortinget en midlertidig skattepakke til oljebransjen, som gjør dette enda verre. Skattepakken subsidierer oljeselskaper med åtte milliarder, i tillegg til flere milliarder som allerede subsidieres årlig. Mange økonomer har advart mot skatteendringene. Resultatet er at oljefelt som i utgangspunktet ikke var lønnsomme, kan bli utbygd likevel på grunn av skatteendringene.

Noen mener at Norges bidrag har lite å si, fordi vi er så ubetydelige. Dette stemmer ikke. I den store sammenhengen vil alle klimakutt være viktige, både store og små – og frem mot 2050 skal verdens samlede utslipp av klimagasser fra fossil energi gå i null, hvis vi skal klare klimamålene som anbefales av FN. Da må selvfølgelig også Norge kutte sine utslipp.

Totalt bidrar oljen vi selger til utlandet for 500 millioner tonn Co2 ekvivalenter. Dette tilsvarer 10 ganger Norges nasjonale klimautslipp, eller 40 ganger så mye som utslippene fra produksjonen av norsk olje og gass. Dermed er Norge på topp fem på lista over eksport av forurensende olje per innbygger. Samtidig viser forskning at kutt i norsk produksjon også vil føre til en reduksjon i klimautslippene. En tommelfingerregel er at for hver prosent nedgang i norsk oljeproduksjon, faller globale CO₂-utslipp med ca. en million tonn (som tilsvarer f.eks. omlag to prosent av Norges årlige utslipp).

I tillegg har Norge et historisk og moralsk ansvar for å fase ut vår olje og gassproduksjon. Vi er blant landene som allerede har tjent mest på å selge forurensende energi. Ved å ta ansvar vil vi sende et viktig signal til de andre landene i verden om at vi tar klimakrisen på alvor og at vi jobber hardt for å nå klimamålene. Det ville også betydd at Norge kunne blitt med i BOGA, en allianse av oljeproduserende land som jobber for utfasing. Med andre ord har hva vi gjør her hjemme i Norge masse å si!

Se film.